Ytre venstre er hysterisk redde for norskhet, mens ytre høyre bare må ta seg kraftig sammen

KOMMENTAR: Det må være lov til å si at det finnes norske verdier uten å bli beskyldt for å være rasist.

Publisert: Publisert:

Typisk norsk. Bunadskledde, blonde folk feirer med flagg. Men er det ikke noen litt mørkere folk der også? Og et glimt av noe samisk i venstre kant. Det er hysterikere på begge sider i kampen om norskheten, skriver kommentator Harald Birkevold. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

En kollega av meg fra Stavanger som har bodd i Bergen i ti års tid, la for et par dager siden ut en melding på Facebook. "Endelig! Lyden av buekorps! ", skrev han på veggen sin, og signaliserte med det at han har blitt bergenser, eller i det minste har veldig lyst til å bli det. Selv bodde jeg mellom de sju fjell i sju år, uten noensinne å se sjarmen med marsjerende, trommende smågutter i merkelige uniformer.

Min kollega ville med sin melding si at han har blitt assimilert gjennom å ha adoptert de innfødtes ubegripelige forkjærlighet for kombinasjonen av infernalsk støy og marsjering. Men er han blitt bergenser av den grunn?

Etniske nordmenn

Ekte siddis, er det noe som heter. I mitt tilfelle er jeg, begge foreldre og tre av fire besteforeldre født innenfor grensene til Stavanger før innlemmelsen av villmennene fra Madla og deler av Hetland nyttårsdag 1965. Farfar bodde i Stavanger hele livet, men han ble ved en inkurie satt til verden i Lyngdal, nærmest på gjennomreise. Er jeg av den grunn ikke ekte siddis likevel?

Denne litt omstendelige innledningen er ment som et a propos til den diskusjonen som har oppstått i kjølvannet av den såkalte Brochmann-rapporten, som ble levert til innvandringsminister Sylvi Listhaug for tre uker siden.

Det må gå an å bruke både hjertet og hjernen når vi diskuterer asylsøkere og innvandring

Denne rapporten tar blant annet for seg kostnadene ved innvandringen til Norge. Ett av medlemmene i utvalget, forskningsdirektør Asle Toje ved Nobelinstituttet, tok dissens og ønsket i et tillegg til rapporten å uttrykke bekymring for at en fortsatt høy innvandring på litt sikt vil kunne føre til at "etniske nordmenn" kommer i mindretall.

Denne dissensen har i sin tid ført til en heftig debatt, ikke minst i sosiale medier. For hva er egentlig en "etnisk" nordmann? Hvordan defineres "etnisitet"? Og bør det bekymre oss dersom Toje har rett?

Født sånn eller blitt sånn?

Noen kritikere av Toje mener at begrepet innebærer en vektlegging av genmaterialet, altså at etnisitet handler om hvor mange ledd man kan føre slekta si tilbake i Norge. En slik definisjon vil selvsagt utelukke alle som er adoptert, og alle førstegenerasjons innvandrere. Hvor mange generasjoner og hvor mye innblanding av "norsk" blod vil det ta før en person av utenlandsk avstamming kan regnes som "etnisk" norsk? Hva med alle de danske slektene som fortsatt dominerer de øvre samfunnslag? Stoltenberg og Werenskiold og Huitfeldt og Anker. Er de egentlig norske nok? Kan en person med mye pigmenter i huden noensinne bli norsk nok?

Likhetstanken. Likestillingen. Toleransen. Det relative fraværet av korrupsjon. Den høye graden av frivillighet. Den høye graden av tillit. Velferdsstaten. Det er lov å være stolt av dette

En definisjon av etnisitet som ikke vektlegger gener kan formuleres omtrent slik: "Felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk. Fellestrekkene gir seg uttrykk i språk, kultur, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur".
En slik definisjon innebærer at man kan kvalifisere seg til en etnisitet, ved å adoptere et tilstrekkelig antall av de særtrekkene som kjennetegner gruppen. Som å lære seg å like buekorps. Men det vil alltid være gruppen man ønsker å bli en del av som bestemmer om man får være med.

Normativ konsensus

Er Tojes dissens uttrykk for en rasistisk holdning? Toje har fått mye kritikk, ikke minst fordi mange mener han ikke har kommet på banen med en presisering av hva han egentlig mente. Toje er ikke rasist. Han mener vel at uten en normativ konsensus, for å bruke et litt høytsvevende begrep, finnes det ikke noe samfunn. Enklere sagt: Vi må ha noen felles grunnverdier. Og for egen regning vil jeg tilføye at vi har mye å være stolte av her i det norske. Likhetstanken. Likestillingen. Toleransen. Det relative fraværet av korrupsjon. Den høye graden av frivillighet. Den høye graden av tillit. Velferdsstaten. Det er lov å være stolt av dette, og det er lov å hevde at noen av disse verdiene er mer verdt enn andre verdier. Alt er ikke relativt.

Debatten i kjølvannet av dissensen har vært deprimerende forutsigbar. De mest iherdige innvandringsliberalerne har klatret over hverandre for å brunbeise Toje og hans meningsfeller. Mens de mest svorne innvandringsskeptikerne har kvernet på med sitt, og som vanlig brukt første og beste anledning til å avspore debatten med sitt evinnelige gnål om islam.

Utenforskap

Selv vil jeg ta til orde for en mellomposisjon. Jeg mener det må være legitimt å bli bekymret dersom en stor og økende del av befolkningen ikke deler de verdiene og det kulturelle fellesskapet som definerer den etniske gruppen "nordmenn". Dette såkalte utenforskapet kan gi grobunn for lav arbeidsdeltakelse, lav deltakelse i demokratiet og i ekstreme tilfeller religiøs/politisk radikalisering. Jeg synes det er lettere hysterisk at så mange på venstresida later til å ha en berøringsangst hva angår "norskhet", mens de ikke har noen problemer med å anerkjenne frihetskampen til den etniske gruppa "kurdere", eller anerkjenne rettighetene til den etniske gruppa "samer".

På den annen side må "norskingene" på høyresida snart forstå at kultur, etnisitet og slikt ikke er statiske begreper. Samfunn endrer seg, skikker endrer seg. Folk endrer seg. Sånn er det bare. Om hundre år kommer langt flere mennesker med norsk pass til å tåle sterk sol bedre enn i dag. Er det så farlig?

Berikelse

Som ekte siddis (eventuelt minus det uhellet i Lyngdal), burde det bekymre meg at vi er så få? Av Stavangers nåværende befolkning på drøye 130.000 mennesker er vi sikkert ikke mer enn noen få tusen, toppen. De andre innbyggerne har vært en velsignelse for Stavanger, gjort byen rik og mer spennende. Det er selvsagt synd for dem at de ikke er ekte siddiser, men det lever de helt sikkert greit med.

Kilder: Store Norske Leksikon, forskning.no, Wikipedia, Dag og Tid.

Innvandring: Listhaug fikk noe annet enn hun bestilte
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Her sveiper bussen borti bygningen midt i Stavanger sentrum: – Vi blir jo litt redde

  2. Seks nye smitte­tilfeller i Stavanger fredag

  3. Blind vold: Mann stukket i halsen ved Maxi kjøpesenter

  4. En ekte helt havnet midt i innspillingen av ny katastrofefilm på Orre

  5. På lang sikt ser det ganske mørkt ut for Stavanger, dersom det fort­setter som i dag

  6. Tilsett ved sjukeheim i Stavanger er smitta av covid-19 – ni i karantene

  1. Kultur
  2. Demokrati
  3. Innvandring
  4. Debattkultur
  5. Kulturdebatt