Kom tilbake, Donald!

KOMMENTAR: De som teller penger og klikk i mediehusene, savner Donald Trump.

Donald Trump var travelt opptatt med å holde folkemøter i innspurten til fjorårets valg. Her er han i Pennsylvania 26. oktober.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Den avgåtte, amerikanske presidenten var en seer- og lesermagnet som fikk pengene til å klinge i kassen, også for medier som var tydelig imot ham, noe som er et profitabelt paradoks.

Da jeg snakket med postdoktor Richard Hanania ved Columbia-universitetet i New York om dette i forbindelse med presidentvalget sist høst, gikk han langt i å mene at mediene skal ha skylden for polariseringen vi ser i vår tid.

– Dette handler om lønnsomhet, for det er jo slik at konflikter selger både aviser og tv-reklame, sier han.

Den Trump-kritiske tv-kanalen CNN har mistet 47 prosent av seerne etter presidentvalget 3. november. Også den Trump-vennlige tv-kanalen Fox News har gått tilbake, men stuper ikke like bratt som CNN, og er nå USAs største nyhetskanal.

Donald Trump hadde ikke sittet lenge i Det hvite hus, før han utropte mediene til fienden. Han sablet ned The New York Times, The Washington Post og CNN så snart anledningen bød seg. Det skulle vise seg å være god reklame.

CNNs seertall gikk gjennom taket da Trump var president. Sammen med den konkurrerende kanalen Fox News holdt CNN publikummet sitt engasjert og tallrikt. Når seertallene stuper i 2021, handler det mer om en tilbakevending til normalen enn om et reelt fall.

Medier er butikk

The New York Times fikk dobbelt så mange lesere gjennom Donald Trumps periode i Det hvite hus. Avisen tok sterkt avstand fra presidenten på lederplass og profitterte på sin anti-Trump-linje. Men da en nyhetssak på førstesiden slo fast at presidenten fordømte rasisme, krevde flere tusen lesere i et digitalt opprop at sjefredaktør Dean Baquet måtte gå av.

I interessekonflikten mellom avisens samfunnsoppdrag og lesernes opplevelse av å tilhøre et fellesskap, valgte Baquet til slutt å forandre overskriften på førstesiden, men i manges øyne tok avisens troverdighet skade av at den fortalte sannheten.

Selv medieselskaper med høy journalistisk standard må tjene penger, og Donald Trump har vært god butikk for oss alle.

Det amerikanske medielandskapet skiller seg fra det norske på mange måter, blant annet er det en trend at mediene i USA tar tydeligere parti nå enn de gjorde tidligere, en utvikling som skjøt fart da mediemogulen Rupert Murdoch lanserte den konservative kanalen Fox News. På mange måter er CNN i dag et speilbilde av Fox News, bare med motsatt fortegn.

Men Fox News kunne ikke blitt til om det ikke var for de hysteriske, amerikanske snakkeradioene der til dels radikale gærninger lirer av seg usannhet etter usannhet for å fylle tomrommet mellom reklameinnslagene. De bidro til å skape en mediekultur som gjorde det mulig for Donald Trump ikke bare å lyge og komme unna med det, men også å vinne velgernes gunst og få nøklene til Det hvite hus.

Richard Hanania har forsket på ordbruken i mediene og er kommet til at det har vært et markant skille fra og med 1990-tallet, og det var nettopp da sterktmenende og til dels løgnaktige programledere slo igjennom. Trenden forsterket seg da internett skjenket oss sosiale medier.

Samtalen bryter sammen

Et resultat av polariseringen er at den politiske samtalen er i ferd med å bryte sammen og bli erstattet av en endeløs rekke utspill og påstander. Hvis utviklingen fortsetter, kan politikertyper som Donald Trump bli regelen snarere enn unntaket.

Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal var på et valgmøte med Donald Trump i 2016 og opplevde at mannen som den gang var presidentkandidat i konkurranse med Hillary Clinton, «sto og slynget ut setninger som ikke er setninger, men abrupte påstander». Til Aftenbladet sa Ringdal før det amerikanske presidentvalget i fjor høst at han har en mistanke om at Trump egentlig ikke har noen politikk, men at han først og fremst er et resultat av sin egen markedsføring av seg selv.

Da jeg sist opplevde Donald Trump i levende live – i Pennsylvania under innspurten av valgkampen i 2020 – kunne jeg rapportere hjem at det meste han hadde å melde var usammenhengende sludder og vås. Det hindret ikke tilhengerne hans i å juble hver gang han tok pause for å trekke pusten.

Trump-tilhengerne behøver ikke få sannheten servert, de vil bare ha en bekreftelse på at de har valgt riktig side, nøyaktig som avisleserne.

I et intervju med Politiken sier den amerikanske medieviteren Andrey Mir at polarisering virker som en selvforsterkende kraft. – Når den først er i gang, vokser den bare, fordi den får sin energi fra vreden som blir skapt av den polariserende nyhetsdekningen.

Dean Baquet sitter fortsatt på redaktørkrakken i The New York Times, men han ofret debattredaktør James Bennet, etter at han tok inn et debattinnlegg fra den republikanske senatoren Tom Cotton, som tok til orde for å sette inn hæren mot Black Lives Matter-bevegelsens demonstrasjoner i amerikanske storbyer.

Debattinnlegget skapte en bølge av sinne mot den liberale avisen. Abonnentene opplevde det som et svik at motparten fikk komme til orde, og det hele endte med at debattredaktøren måtte gå.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  2. Kabul er Joe Bidens Saigon

  3. Det har gått for langt

  4. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  5. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  6. Storbritannia slår sprekker

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump