Inne i varmen – eller ute i kulden?

KOMMENTAR: Når Sverige og Finland går inn i Nato, er det på tide å spørre om tiden er inne for Norge til endelig å bli med i EU.

Her er finnene ute i kulden. Men nå kommer de inn i varmen.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Det var en kald og mørk dag i Bjerkvik, like nord for Narvik. På den andre siden av E6 pisket den sure vinden krappe bølger nådeløst mot stranden. Store, bløte snøflak danset gjennom luften, «sildasnø» som vi kaller det på våre kanter, jeg aner ikke om de har et eget ord for det i Nordland.

Inne på den lokale Esso-stasjonen var det varmt og innbydende. En ganske stor fast food-avdeling bød på et rikholdig utvalg retter og relativt koselige båser å sitte i, derfra kunne vi bivåne uværet på den andre siden av vinduene uten å bli verken våte eller kalde. Hus er en fin oppfinnelse.

Fotograf Jarle Aasland og jeg var der for å dekke Nato-øvelsen Cold Response. Jarle ville ha pølse til lunsj. Selv ville jeg i grunnen ikke ha noen verdens ting, men endte med å pirke i en burger. Jeg trodde en lei forkjølelse herjet i mitt indre, men det skulle vise seg å være korona, og bare for å ha tilstått: Jeg kan ha smittet en hel bataljon, og i så fall en bataljon finske soldater.

På vei inn i Nato-varmen

Innover i landet, oppover mot Vassdalen, der en grusom skredulykke tok livet av 16 soldater under en øvelse i 1986, holdt de finske soldatene til. Finland er ikke med i forsvarsalliansen, men deltok på årets øvelse sammen med svenske styrker. Samme morgen hadde vi fått melding om at 60 prosent av finnene nå ville inn i Nato. Dette ville bli en god nyhetssak, om vi bare kunne treffe finnene. Bakom hang Ukraina-krigen som et dystert bakteppe.

I dette veikrysset innerst i Ofotfjorden møtte vi oberstløytnanten som var leder for den finske panserbataljonen som var forlagt like sør for fylkesgrensa mot Troms og Finnmark. Han prøvde å legge skjul på at han var tilhenger av finsk Nato-medlemskap, men slet med å få det til. «Jeg kan ikke se at det er flere steg vi kan gå, uten å bli fullverdig medlem av Nato», sa oberstløytnanten over en kopp kaffe som ikke smakte noen ting.

I dag, tre måneder senere, er Finland og Sverige på vei inn i Nato-varmen. Men før vi kom så langt, slepte oberstløytnanten oss langt ut i kulden.

Et tyngdepunkt i forsvarsalliansen

Etter en kort kjøretur veltet vi ut i den dype, bløte snøen. Det var begynt å styrtregne nå, slik at småveiene i Nordland var blitt praktisk talt ufarbare. Vi hadde leid en firehjulstrekker av japansk fabrikat. Oberstløytnanten og soldatene hans kjørte fram og tilbake i snøen med stridsvognene sine, mens Jarle tok bilder. Selv kastet jeg inn håndkleet og forskanset meg i bilen, der jeg hamret ned en tekst på Mac-en som jeg kunne sende hjem til redaksjonen, mens bilrutene sakte ble dekket av dugg fra den koronainfiserte ånden min.

Sett fra en japansk firehjulstrekker i Nord-Norge framstår finsk og svensk natomedlemskap som den naturligste del av verden. Sammen med de tre nordiske natolandene Norge, Danmark og Island vil svenskene og finnene utgjøre et nordlig tyngdepunkt i forsvarsalliansen. Sammen med de baltiske landene Latvia, Litauen og Estland vil Finlands og Sveriges inntreden i Nato gjøre Østersjøen om til et innlandshav for Nato. Dette vil styrke vår sikkerhetssituasjon betraktelig.

Nato vil rett og slett bli mer nordisk enn noensinne.

Det finnes fortsatt noen ute på venstrefløyen som er imot at nabolandene våre går inn i Nato. Ideelt sett vil de heller ha en felles, nordisk forsvarsallianse, sier de. Nå får de det, men ikke nøyaktig slik de ønsker.

Jeg skrudde på bilstereoen og lyttet til «You Can’t Always Get What You Want» med The Rolling Stones.

«You can't always get what you want / But if you try sometimes you'll find / You get what you need», kauket Mick Jagger over det beskjedne stereoanlegget i leiebilen. Utenfor sto himmelens sluser på vidt gap. Det høljet.

I store deler av Europa
er «Nei til EU» et ytre
høyre-standpunkt.

Museumsvoktere

Jarle kom tilbake. Våt og kald. Jeg prøvde å rive duggen av frontruta med et av mine tallrike papirlommetørklær, men måtte vifte med det hvite flagget og vente på at bilens klimaanlegg gjorde jobben.

Når nabolandene våre blir med i Nato, må det norske utenforskapet til EU bli en naturlig diskusjon å ta opp, også for museumsvokterne i SV og Rødt. I store deler av resten av Europa er «Nei til EU» et ytre høyre-standpunkt. I Norge holder fortsatt mange på venstresiden stand mot politisk deltakelse i det europeiske fellesskapet.

Det har jeg vanskelig for å forstå. Akkurat slik Nato er den viktigste sikkerhetspolitiske aktøren i Europa, er EU den viktigste politiske og økonomiske aktøren, der våre naboland Danmark, Sverige og Finland er stabilt forankret. På den ene siden av Europa har vi en autoritær og aggressiv stormakt i Russland – på den andre siden et europeisk fellesskap som også vil integrere seg mer og mer med stater som Bosnia, Moldova, Georgia og Ukraina.

Hvorfor skal vi stå utenfor?


Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. «Nei til EU» er et ytre høyre-standpunkt i store deler av Europa

  2. Ingen seierstale for Putin. Heller ingen krigserklæring

  3. Uff, Putin! Det er ikke sprekt

  4. Varsler påskens opptøyer en gjen­oppstandelse for Moderaterna før høstens valg?

  5. Vladimir Putin må siktes for krigs­for­brytelser

  6. «Et angrep på demokratiet»

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. EU
  3. Nato
  4. Norden