Skjebnedag for klima og olje

KOMMENTAR: Fredag kan bli en skjebnedag, ikke bare for klima. Også for norsk oljeindustri.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sitter i intense forhandlinger mot sluttspurten i klimatoppmøtet i Glasgow.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Jeg er en realistisk optimist,» sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) dagen før deadline for forhandlingene på klimatoppmøtet i Glasgow.

En realistisk optimist er en som ikke er overdrevet optimistisk, men som ser at ting kan gå bra hvis man jobber hardt for det, ifølge Barth Eide. Han tror det kan bli enighet, men tar ikke noe for gitt.

Med andre ord, alt er åpent. Men stemningen er visst bedre enn på klimatoppmøtene i både Katowice og Madrid.

Blir det enighet på klimatoppmøtet i Glasgow denne uken?
Les også

Budsjettet får klimaslakt – regjeringen innrømmer at det blir mindre CO₂-kutt

«Sett i gang»

Litt tydeligere var den britiske statsministeren Boris Johnson da han onsdag ettermiddag sa at det var «veldig frustrerende» å se land som påfallende har klappet seg selv på skulderen for å ha undertegnet Parisavtalen i 2015, nå er på vei mot mislighold nå som nasjoner krever handling.

«Sett i gang, og gjør det», sa Johnson på en pressekonferanse.

Det som skal på plass innen i morgen er en avtale der alle landene må være enige om å holde den globale oppvarmingen til under 1,5 grader, finansiering av fattige lands klimatiltak og nye regler for kvotemarkedene.

Ingen av disse er det enighet om ennå. Men som sagt, «stemningen er god».

Onsdag kom utkastet til den såkalte slutterklæringen, et notat som kort beskriver alt landene har blitt enige om. Den slo fast at de målene landene har meldt inn ikke er kraftfulle nok, og at de må komme med nye, oppgraderte mål neste år.

Ifølge forskningsgruppen The Climate Action Tracker vil målene landene har meldt inn føre til en temperaturstigning på 2,4 grader innen 2100.

Les også

Klimaenighetens umulighet

USA og Kina

Etter at Johnson hadde langet ut mot de andre statslederne, annonserte USA og Kina at de hadde signert en avtale om utslippskutt.

Kan dette være redningen? Mange mener det.

At de to landene som slipper ut mest i verden er enige om å holde den globale oppvarmingen på 1,5 grader, sender et tydelig signal om at de vil jobbe sammen om dette felles målet.

USAs klimautsending John Kerry sa at de to landene var uenige om mye, blant annet menneskerettigheter, men enige om å jobbe sammen om å nå klimamålene. Avtalen handler blant annet om å kutte utslipp av metan, fase ut bruk av kull og beskytte skog. Kina skal, ifølge avtalen, begynne å fase ut bruken av kull mellom 2026 og 2030.

Kerry og hans kinesiske kollega Xie Zhenhua har jobbet sammen tidligere, og var de som blant andre sto bak gjennombruddet for Parisavtalen i 2015. Så det er ingen tvil om at den nye regjeringen i USA kan bli en viktig faktor for å få til en avtale, etter at Donald Trump brukte hele sin presidentperiode til å kjempe mot en internasjonal klimaavtale.

Les også

Brasils tomme miljøløfter i Glasgow

Olje-elefanten

En av de store elefantene i rommet er selvfølgelig olje og gass.

For mens Boris Johnson sier at landene skal sette i gang og bare gjøre det, sa Storbritannia samtidig at de ikke ville bli med på et initiativ fra Danmark og Costa Rica om å sette en sluttdato for olje og gass. Minst åtte andre land er ventet å bli med i denne alliansen.

Her vil heller ikke Norge være med. Danmark og Costa Rica har en veldig liten oljeproduksjon, og det vil ikke påvirke dem på samme måten, er forklaringen.

Men Norge sto bak et innspill til slutterklæringen som sier at kull skal fases ut fortere, og at verdens land må slutte å subsidiere olje og gass.

Selv om mange har ment at Norge ikke subsidierer olje, vil nok dette bli et tema for diskusjon framover. Og her kan faktisk Høyre-regjeringens endringer i oljeskattereglene ha vist seg å være en gavepakke til den nye regjeringen.

For, ifølge Barth Eide, vil akkurat dette punktet først og fremst ramme norsk bistandspolitikk. Blant annet vil vi ikke lenger drive med olje for utvikling, men heller med energi for utvikling.

Det er også den norske regjeringens mål, at etterspørselen må ned.

Les også

Utvikle, ikke avvikle

Oljeframtiden

Blir det en avtale om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, er det ingen tvil om at dette kommer til å påvirke norsk oljepolitikk og produksjon likevel.

For skal verden lykkes med disse målene, må etterspørselen etter spesielt olje gå ned. Og med en avtale som krever raskere og mer omfattende kutt, må oljelandet Norge også være forberedt på at endringene også vil skje enda raskere enn framover.

Er det ikke høy nok etterspørsel, sier det seg selv at vi ikke kan fortsette som før med både produksjon og leting. Og da må politikken endres i tråd med dette.

Det kan bety blant annet at klimarisiko blir en større faktor i beslutninger om både utbygginger og leting. Equinor har allerede signalisert at de vil konsentrere mesteparten av investeringen i områder der det allerede er eksisterende infrastruktur, begrunnet i lave karbonutslipp og høy lønnsomhet.

Og det kan for eksempel bety at Barentshavet sørøst var det siste nye området som ble åpnet på norsk sokkel og derfor en slutt på debatten om definisjonen av iskanten.

En klimaavtale som betyr mer investering i fornybar energi og flere tiltak for å kutte utslipp vil derfor ikke bare være viktig for å bekjempe de verste klimaendringene, det kan også bli et vendepunkt for oljebransjen.

Les også

  1. Boris Johnson prøvde seg på en frekkis, men det slo feil

  2. Frp frykter ordning for oljeleting fases ut: – Svært oppsiktsvekkende

  3. Klimatoppmøtet: Fire saker du må få med deg

Publisert:
  1. Olje
  2. Klima
  3. Bistandspolitikk
  4. Global oppvarming
  5. Espen Barth Eide

Mest lest akkurat nå

  1. – Viking er i Europa! Viking er tilbake

  2. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  3. Knut Arild Hareide flytter til Rogaland

  4. I kveld kan Herrem være med på norsk VM-historie

  5. Det blir mer snø i Sør-Norge - farevarsel om stiv kuling og storm flere steder langs kysten

  6. Bertelsen & Garpestad gikk for storstilt julebord: - De ansatte fortjente det