Elon Musk og dilemmaet Twitter

KOMMENTAR: At Twitter skal bli «et digitalt bytorg» for diskusjoner om saker avgjørende for menneskehetens fremtid, kan fort bli et løfte med moderasjoner.

Elon Musk hevder at han skal gjøre Twitter om til «et digitalt bytorg der saker som er avgjørende for menneskehetens fremtid diskuteres».
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I mars arrangerte Elon Musk, nå verdens rikeste mann og eier av Tesla og Space X, en avstemning på Twitter. Spørsmål var om folk mente Twitter fulgte prinsippene for ytringsfrihet. 70 prosent svarte «nei».

Musk spurte så hva som burde bli gjort. Var det behov for en ny plattform?

Mandag denne uken kjøpte han Twitter for rundt 400 milliarder kroner.

Musk har mer enn antydet at overtakelsen vil få konsekvenser for praksisen rundt ytringsfrihet, og har flere ganger sagt at han er en «ytringsfrihetsfundamentalist».

Les også

Verdens rikeste mann vil ha full ytringsfrihet og null anonymitet på Twitter

Ytringsfrihet à la Musk

Mange har derfor lurt på hva han mente med ytringsfrihet. På Twitter fikk de følgende svar:

«Jeg mener helt enkelt det som er innenfor loven. Jeg er mot sensur som går lenger enn loven. Hvis folk vil ha mindre ytringsfrihet, vil de spørre myndighetene om å lage lover som er i tråd med det. Derfor er det å gå lenger enn loven en motsetning til folkets ønsker», skrev han.

Da Donald Trump var president, ble han permanent utestengt fra Twitter på grunn av regelbrudd.

Musk skriver på Twitter at den eneste grunnen til at Trump opprettet sin egen plattform – Trust Social – var at Twitter sensurerte ytringsfriheten. Trump sier at han ikke ønsker å komme tilbake til Twitter, men mye tyder på at med Musk som eier hadde det nok vært mulig.

For Musk mener at Twitter må være politisk nøytral for å fortjene folkets tillit. «Og dette betyr å opprøre ytre høyre og ytre venstre like mye.»

Les også

Donald Trump: – Jeg kommer ikke tilbake til Twitter

Ytringsfrihet

Flere profilerte personer valgte å slette profilen sin etter oppkjøpet. Musk mener at de som har slettet profilen sin, er redde for ytringsfriheten, og at «ytringsfrihet ikke er noe å være redd for». Men er det virkelig ytringsfrihet folk frykter?

Den britiske journalisten, forfatteren, programlederen og fotografen Matthew Stadlen svarte på Elon Musks twittermelding at det ikke handler om en frykt for ytringsfrihet:

«Det handler om en dyp bekymring for at én mann vil bli dommeren over ytringsfrihet på en så innflytelsesrik plattform. En bekymring for at demokratiet vil bli undergravd av en økende spredning av feilinformasjon. Og en bekymring for at hatytringer vil eksplodere.»

De siste årene har Twitter tatt grep mot misbruk av plattformen. Blant annet gjennom å merke falske eller villedende Twitter-meldinger.

Les også

Markus (30) deaktiverte Twitter-kontoen etter at Elon Musk kjøpte selskapet

Ytringsfrihet

Ifølge Store norske leksikon er ytringsfrihet den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.

Ytringsfriheten er en forutsetning for demokrati. I Norge er den beskyttet av Grunnlovens paragraf 100.

Men ytringsfriheten er ikke absolutt, og det finnes grenser også for hva som innenfor loven kan ytres. I Norge handler dette om forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, krenkelser av privatlivet, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

For eksempel ble en 71 år gammel kvinne i 2020 dømt i Høyesterett for å ha kalt den somaliske samfunnsdebatten Sumaya Jirde Ali for «din korrupte kakerlakk». Det falt under lovens definisjon av hatefulle ytringer.

Les også

Elon Musk kjøper Twitter for rundt 44 milliarder dollar

EU-kommisær Thierry Breton: Twitter må følge EU-reglene.

EU og loven

EU vedtok i forrige uke et nytt regelverk for digitale platt­former – Digital services act. Dette nye regel­verket krever at digitale platt­former nøye sjekker infor­masjon og ytringer myndig­heter anser for å være des­informasjon. Det krever også strenger sank­sjoner mot hate­fulle ytringer og trakas­sering.

Kommisjonen skal over­våke de store platt­formene, som de kan sank­sjonere eller ute­lukke fra EU dersom de bryter dette regel­verket gjentatte ganger.

Thierry Breton, europa­kommissær for det indre marked, skrev på Twitter at selv om det er Musk som nå eier Twitter, må platt­formen frem­deles ta ansvar for det som blir publisert. Det betyr å følge EUs regler.

«Dette vet Musk godt. Han er godt kjent med de europeiske reglene for bilindustrien, og han vil raskt tilpasse seg europeiske reguleringer», skrev Breton.

Les også

Konfrontert av Elon Musk: Hevder Bill Gates har milliard-vedde­mål mot Tesla

Falske kontoer

Musks visjon om å kvitte seg med spam- og robotkontoer har også fått kritikk. Å verifisere brukere, som planen er, vil uten tvil redusere disse kontoene. Og her i Norge kan det være med på å fjerne noen «plagsomme» kontoer.

Men menneskerettighetsorganisasjoner, som Human Right Watch, har i flere år argumenter for at anonyme kontoer nettopp hjelper å fremme ytringsfriheten i regimer som prøver å begrense eller undertrykke den.

For eksempel krever Kina at brukere av sosiale medier skal registrere seg med sitt eget navn. Kritikere har pekt på det som en metode for å undertrykke politiske dissidenter. Russland har tidligere vurdert det samme.

Les også

Twitter-styret stikker kjepper i hjulene for Musk med «giftpille»

Utfordringer

Hvis Musk selv mener han skal holde seg innenfor loven, er det nettopp det han må gjøre – i mange land samtidig, uten at han hisser på seg myndighetene i disse landene.

Og hvis det skal være en plattform som skal være for alle, må han godta at ikke alle i denne verden kan stå fram med fullt navn. Når Musk snakker om ytringsfrihet, snakker han fort om USAs definisjon av den og glemmer at det er en hel verden utenfor som også bruker Twitter.

Vi kan gjerne ha en diskusjon om ytringsfrihet. Men Musk har lovet at Twitter skal bli «et digitalt bytorg der saker som er avgjørende for menneskehetens fremtid diskuteres». Det kan fort bli et løfte med moderasjoner.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Gratis varme­pumper til alle!

  2. Strøm­krangelen mellom nord og sør er opp­konstruert, og parti­ledelsen i Ap heller bensin på bålet

  3. Å elek­trifisere flere platt­former på norsk sokkel nå vil være en full­stendig kata­stro­fal avgjør­else

  4. Det er så mange ting som ikke henger sammen i Bymiljøpakken at det er på tide med en helt ny gjennomgang

  5. «En statsminister bør snakke mindre som en direktør og mer som en handlekraftig politiker»

  6. Skal vi fylle mat i drivstofftanken midt under en matkrise? Svaret burde vært enkelt

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Kommentator Hilde Øvrebekk Lewis
  3. Ytringsfrihet
  4. Elon Musk
  5. Menneskerettigheter