Diktatur eller demokrati i Latin-Amerika, igjen svinger pendelen mot venstre

GJESTEKOMMENTAR: Latin-Amerikas demo­kratier står i fare for å bryte sammen hvis polariseringen på kontinentet ikke reduseres. Høyre­siden kriger mot venstre­siden, og sosiale medier fôrer velgerne med usann­heter og trusler.

Vinner tidligere president Lula valget i Brasil, vil Latin-Amerika som helhet igjen dra mot venstresiden – for andre gang de siste fire tiårene.
  • Arne Halvorsen
    Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro
Publisert: Publisert:

I 2021 vant Pedro Castillo valget i Peru, Daniel Ortega i Nicaragua, Nicolás Maduro vant de regionale valgene i Venezuela, Luis Arce rundet sitt første år som president i Bolivia, mens meksikaneren Andres Manuel López Obrado har to år igjen av presidentperioden.

«Det tradisjonelle politiske systemet er basert mer eller mindre på de gamle partiene. Men de er i dag marginaliserte, som det liberale og konservative partiet i Colombia», sier den nicaraguanske forfatter Sergio Ramirez.

Makten diskuteres i dag på de sosiale plattformene. Det er her nye politiske tanker diskuteres, og politiske kampanjer starter. Dette er nye, politiske uttrykk som forklarer tillitskrisen overfor det gamle politiske systemet.

Reduserer polariseringen

I dag er Latin-Amerika delt mellom land som styres av høyresiden, som Brasil, Colombia, Paraguai og Ecuador, – og venstresiden, som sitter ved makten i Mexico, Argentina, Peru, Bolivia, Venezuela og Nicaragua.

I mai i år kan den tidligere geriljasoldaten Gustavo Petro innta presidentpalasset i Colombia. Og Brasils gamle traver, Luiz Inácio Lula da Silva (i dagligtale bare «Lula») fra Partido dos Trabalhadores (Arbeiderpartiet), kan i oktober vinne sin tredje periode som president etter den forhatte, høyreekstreme Jair Messias Bolsonaro.

I likhet med Chiles nyvalgte president, Gabriel Boric, forsikrer både Petro og Lula at de er hele folkets president, ikke et spesielt parti eller gruppes. De vil redusere polariseringen og styrke demokratiet.

Vinner tidligere president Lula valget i Brasil, vil pendelen svinge i favør av venstredominans på kontinentet. Gigantiske Brasil alene står for én tredel av de 560 millioner innbyggerne i de 20 landene i Latin-Amerika.

Ingen rød bølge

Denne verdensdelen har de siste førti årene vært igjennom ulike traumatiske perioder:

  • Først 1980-tallets blodige militærdiktaturer og kampen mot kommunismen.
  • Så kom 1990-tallet med demokratisk konsensus og regjeringer som, på papiret, forpliktet seg til å respektere menneskerettighetene. Men alt falt i grus da Hugo Chávez, som døde i 2013, i 1999 kom til makten i Venezuela med sin «bolivarianske revolusjon» – sosialismen i det 21. århundre og forakten for demokratiet.
  • Rundt 2015 svingte pendelen til høyre. Brasils president Dilma Rousseff (PT) ble dømt og avsatt i 2016, og den konservative Mauricio Macri ble valgt i Argentina.

Redusere ulikhetene

I dag er situasjonen en annen. Pendelen svinger, – men ikke like raskt og hardt. Larry Diamond, politisk forsker ved Stanford University i USA, sier det slik:

«Vi ser en tendens til en ny venstreside, men det er ingen bølge. I en tid med økt sosial marginalisering ønsker folk mer oppmerksomhet fra myndighetene. De ønsker at myndighetene skal gripe inn og foreslå tiltak som kan redusere ulikhetene. Men også å garantere for viktige samfunnstjenester og sosial rettferdighet. Dette er felles krav vi kan se i samtlige av landene.»

Latin-Amerikas venstreside er forskjellig fra land til land, og med ulikt syn på verden. Chiles nyvalgte president Gabriel Boric, som tiltrer i mars, forsvarte under valgkampen de homoseksuelles rettigheter og kvinners rett til abort. Derimot tok den nyvalgte, progressive presidenten i Peru, Pedro Castillo, en konservativ holdning til abort og LGBT-bevegelsen.

«Det fungerer ikke lenger bare å gi makten til høyre eller venstre i Latin-Amerika, og så tro at problemene blir løst», understreker statsviter Mauricio Santoro, ved Universitetet i Rio.

Diktatur og demokrati

Da tidligere president Lula var på høyden av karrieren fra 2007 til 2011, og «nesten kunne gå på vannet», viste han sitt sanne demokratiske ansikt. Noen i det radikale arbeiderpartiet, PT, var så beruset av makten at de foreslo at Lula skulle gå for en tredje periode. Men Lula stoppet forslaget med følgende ord: «Du kødder ikke med demokratiet». Deretter åpnet han vei for Dilma Rousseff.

I dag har Latin-Amerika tre diktaturer – Venezuela, Cuba og Nicaragua. Et stykke bak følger Brasils president Jair Messias Bolsonaro, som er valgt demokratisk, men som flørter med autokratiet. Han forsøker – som sitt forbilde, tidligere president i Venezuela Hugo Chávez – å underminere demokratiet bit for bit.

Lula knuser Bolsonaro

Klar melding: Lula som president! Ut med Bolsonaro! – I Brasil er denne kvinnen fra São Paulo ikke alene.

Meningsmålinger som er tatt opp i desember 2021, viser at Lula vil knuse Bolsonaro i første valgomgang – med 48 mot 22 prosent av stemmene. President Bolsonaro taper også satt opp mot ytterligere fire kandidater, – og over 60 prosent av de spurte mener at han ikke er egnet til å styre landet.

Lula er karismatisk. Han er en fremragende politisk taler, men også en demagog. Han er en taktiker av rang og elsker debatter. Svakheten er hans ubestridte tro på seg selv og den sykelige frykten for en rival innad i partiet.

Per nå har tidligere president Lula satt seg i førersetet. Men veien er lang, kronglet og fremfor alt minelagt.

Publisert:
  1. Sør-Amerika
  2. Arne Halvorsen
  3. Luiz Inácio Lula da Silva
  4. Jair Bolsonaro
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Glatte veier: Brøyter og strør på spreng

  2. Ski­senteret har brukt 356.000 kroner på å produ­sere kunst­snø. Sånn ser det ut nå

  3. 781 nye korona­smittede på Nord-Jæren

  4. Breivik vil trolig bli nektet en ny runde i retten

  5. Kun to elever igjen i klasserommet - resten er hjemme med korona

  6. Fascinerande doku­mentar om verdas vakra­ste gut