Djevelen ligger i unntakene

KOMMENTAR: Vern av den norske matjorda er av aller høyeste betydning, sier regjeringen. Bare så synd at det ikke gjelder i praksis. Nå står slaget nok en gang midt i matfatet på Jæren.

Publisert: Publisert:

97 prosent av Norge er ikke dyrkbar jord. Hvorfor bygger vi da ned matjord, spør kommentator Harald Birkevold. Foto: Jarle Aasland

  • Harald Birkevold
    Kommentator

Under tre prosent av Norge er dyrkbar mark. Altså er 97 prosent av landarealet ubrukelig som dyrkingsjord. På tre av hundre fotballbaner skal all maten produseres, i et land der landbrukspolitikken slår fast at målet er å sikre selvforsyning.

Man skulle tro at når god matjord er en så knapp ressurs, og det ligger føringer fra regjeringen om at vern av matjord er av avgjørende betydning, vil det være utenkelig å bygge ned slike områder. Men tvert imot. Hvert eneste år forsvinner det flere tusen dekar med dyrkbar jord (som er et videre begrep enn matjord) i Norge.

«Omdisponering», kalles det med en klassisk eufemisme, når matjord og dyrkingsjord blir ødelagt.

Best nær byene

Den beste matjorda i Norge finnes nær byer og tettsteder. Altså der presset på arealene er størst. Grunnen til at det er slik, er selvsagt at folk i sin tid bosatte seg der jordsmonnet var best. Går vi noen generasjoner tilbake, var de aller fleste av våre forfedre bønder og fiskere.

Det er en utbredt misforståelse at matjord som bygges ned, kan erstattes ved å tilby oppdyrking av et tilsvarende areal. De norske landbruksområdene er et resultat av flere tusen års kultivering. Når et område ligger brakk, finnes det ofte en god grunn til det. Jordsmonnet er ikke godt nok.

Forskning har også vist at det er en møysommelig og vanskelig prosess å flytte matjord fra et utbyggingsområde. Dette må gjøres over lang tid og med intens bearbeidelse, og resultatet blir sjelden eller aldri like godt som på det området som blir «omdisponert».

Verst i klassen

Paradoksalt nok er de tre jærkommunene Klepp, Time og Hå blant de verste i klassen i nedbygging av jordbruksjord. Paradoksalt fordi disse kommunene også er landets mest produktive landbrukskommuner. Det norske matfatet par excellence.

Og akkurat nå står Time midt i en pikant strid. På Kalberg nær Kverneland planlegger Green Mountain (eid av Smedvig), med den interkommunale el-giganten Lyse i ryggen, et datasenter.

For de uinnvidde er et datasenter en konsentrasjon av store maskiner som lagrer data og kommuniserer med andre datamaskiner. Enkelt sagt er datasentre en av de tingene som gjør at internett virker. Slike sentre er svært kraftkrevende, og det er i denne forbindelse Kalberg kommer inn i bildet.

Les også

Nibio-rådgiver: «Kan Time kommune nedprioritere matproduksjon for å lokke til seg store internasjonale selskaper som Google og Facebook?»

Heiagjengen

Statnett bygger nå regionens nye strømbase, Fagrafjell, like i nærheten av det planlagte datasenteret. En 67 kilometer lang «motorvei» for strøm går fra det nylig oppgraderte kraftverket i Lysebotn til Fagrafjell. Ergo kan miljøvennlig og rikelig norsk vannkraft forsyne et slikt datasenter.

Det er en kraftfull gruppering som står bak Kalberg-planene. Og forkjemperne har rullet ut det virkelig tunge skytset for å feie vekk eventuelle motforestillinger. Foran de lokale folkevalgte dingler de den største gulroten av dem alle: Tusenvis av arbeidsplasser!

Mellom 6000 og 8000 er nevnt. 58.000 årsverk over en tiårsperiode. Den regionale heiagjengen er i full sving med å piske opp stemningen.

Tallmagi

Hvor disse tallene kommer fra, er slett ikke godt å si. Det lille jeg har sett av data, tyder tvert imot på at datasentre globalt ikke skaper særlig mange arbeidsplasser. Det var nok smart av Time-politikerne å etterlyse en uavhengig rapport om potensialet for arbeidsplasser.

Nå skal det tilføyes at det ikke er datasenteret i seg selv som visstnok skal skape denne voldsomme veksten, men virksomheter som springer ut av sentret. En slags klynge?

Regionen har et skrikende behov for næringsutvikling, sier de. Og det er jo sant. Olja tar slutt.

Tankegangen er selvfølgelig at disse overbevisende argumentene skal feie eventuelle motforestillinger knyttet til jordbruk og jordvern til side. Nok en gang.

Les også

Eirik Gundegjerde, Lyse: «Datalagringssenter på Kalberg åpner for neste generasjons jordbruk»

Sak for sak for sak

Matjorda i Norge bygges ned sak for sak, i møte etter møte, i kommune etter kommune. Fordi det alltid finnes gode (eller mindre gode) grunner til å gi dispensasjon akkurat i dette tilfellet. Og dette. Og dette. Og dette.

Kampen for matjorda må dermed også vinnes sak for sak. Ved at noen sier det innlysende – at det er 97 fotballbaner av 100 tilgjengelig for dem som ønsker å satse på industri.

Jeg er helhjertet for industri. Hvis det er noe Norge skal leve av etter olja, så er det akkurat det samme som Norge har levd av hele tiden, nemlig å utnytte våre naturgitte fortrinn. Fisken, tømmeret, mineralene, vinden, vannkraften.

Framtiden i våre hender

Det jeg nekter å akseptere er at det skal være umulig å kombinere behovet for næringsutvikling (og boligbygging) med behovet for å verne jorda vi alle lever av. Når vi ser inn i framtiden, ser vi en verden der behovet for mat vil stige kraftig. Norge vil få mye sterkere konkurranse i det internasjonale markedet for matvarer. Og klimaendringene vil gjøre jordbruksarealer som i dag er høyproduktive, ubrukelige.

Ved å bygge ned jordbruksjord sager vi helt bokstavelig over den greina vi sitter på.

Datasenteret på Kalberg kommer sikkert til å bli bygget, selv om jeg håper at jeg tar feil. Regionale krefter, som de kaller det i Sandnes, har lagt så mye tyngde bak denne saken at det skal godt gjøres for politikerne i Time å stå imot.

Like sikker er jeg på at vi aldri vil få noe svar på hvor mange arbeidsplasser det skapte. På den annen side kan det gi Lyse store inntekter. Og det er jo fint. Jeg er jo tross alt medeier.

Publisert:

Les også

  1. – Stavanger, hold fingrene av matfatet i Time

  2. Blir 1000−8000 nye jobber stor nok gulrot for ja til datasenter i Time?

  3. – Vi kan skape 30.000 nye arbeidsplasser på få år

  4. De drev som bønder og har med glede signert avtale for grunn til datasenter på Jæren

  5. Stavanger kommune bes om å ta en aktiv rolle for datasenter i Time og 8000 nye arbeidsplasser

Mest lest akkurat nå

  1. Warholm reagerer på at Ingebrigtsen fikk kongepokalen: – Jeg vil ha en begrunnelse

  2. Viking i ledelse etter straffescoring

  3. Bilbrann på fylksvei 44

  4. Webradio: Vi gir deg Viking-Aalesund

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Familie følte seg forgiftet – hadde spist sønnens hasjbrownies

  1. Landbruk
  2. Datasenter
  3. Landbrukspolitikk
  4. Jordvern
  5. Næringspolitikk