«Sjakk matt, global oppvarming»

KOMMENTAR: Skadene vi påfører kloden vår er ikke noe å flåse vekk. Global oppvarming er ikke noe som er bra for verken kenguruer, andre dyr eller oss mennesker.

Publisert: Publisert:

Folk kjøler seg ned i Trocadero-fontenen i Paris under hetebølgen i slutten av juli. Foto: Pascal Rossignol / X00234

  1. Leserne mener

Hørt det før? «Sjakk matt, global oppvarming», «så hvis global oppvarming eksisterer, forklar meg hvorfor vinteren fortsatt kommer hvert år» og "vi kunne trenge litt global oppvarming"?

I januar advarte USAs president Donald Trump, på Twitter, innbyggerne nordøst i landet mot å gå ut på grunn av svært lave temperaturer og store mengder snø. «Det ville ikke vært så dumt med litt av den gode gamle globale oppvarmingen akkurat nå», la han til.

De såkalte klimarealistene skrev på Twitter i juni at «Global oppvarming har ankommet subtropiske Queensland i Australia. Isende kulde, snø og stengte veier var det de opplevde lokalt i forrige uke. Kenguruen er et godt eksempel på en art som stortrives med litt global oppvarming». Teksten står sammen med et bilde av en kenguru som hopper på snøen.

Nå vet jeg ikke hvilken inngående kunnskap «klimarealistene» har om hva kenguruer stortrives med eller ikke. Men det er lite trolig at de heller har godt av at jorden blir varmere.

En grad varmere

Global oppvarming har nesten blitt synonymt med sommer og sol og fint vær. Er det kaldt, er det selvfølgelig bevis for at kloden ikke har blitt varmere. Da kan vi liksom bare avlyse hele klimakrisen.

Men faktum er dessverre at kloden blir varmere. Den er en hel grad varmere enn for bare rundt 150 år siden. Den blir varmere så fort at dyr og planter ikke klarer å holde tritt.

Tidligere denne uken kunne EUs klimaforskergruppe Copernicus Climate Change Service melde om at hver måned i 2019 har vært blant de fire varmeste for den måneden siden målingene begynte. Juni i år var den varmeste juni noensinne, og juli ser også ut til å være eksepsjonell, ifølge forskerne.

Den globale gjennomsnittstemperaturen for juli 2019 var omtrent lik som i juli 2016. Men da påvirket værfenomenet El Niño temperaturene.

Ifølge Parisavtalen må vi holde temperaturstigningen under 2 grader sammenlignet med førindustriell tid. Og målet er å holde den under 1,5 grader. I juli i år var temperaturen nærmere 1,2 grader over førindustriell tid.

Menneskeskapt

I forrige uke kom forskergruppen World Weather Attribution, som blant andre omfatter Universitetet i Oxford, Princeton University i USA og det meteorologisk instituttet i Nederland, med en rapport der hovedkonklusjonen er at menneskeskapt global oppvarming har gjort hetebølger som denne langt mer sannsynlig.

Spesielt i Frankrike og Nederland ville det ifølge forskerne vært «ekstremt liten sannsynlighet» for disse hetebølgene uten menneskelig påvirkning. Og dersom klimaet hadde vært upåvirket hadde en slik hetebølge vært mellom 1,5 og 3 grader kaldere.

I Frankrike døde minst fem mennesker som direkte følge av hetebølgen. En uventet hetebølge i Japan i slutten av juli tok livet av minst 11 mennesker. 5600 andre havnet på sykehus.

Havnivået har økt med 20 centimeter de siste 100 årene fordi isen smelter. Sør i Stillehavet, i Indonesia og Bangladesh er det steder nå som er oversvømt. Delstaten Louisiana i USA er den plassen i verden der endringene går raskest, og der vannet dekker stadig mer av det som tidligere var land, sier Collette Pichon Battle, sjef for Gulf Coast center for law and policy i BBC-dokumentaren «Klimakrisen - tvil, håp og harde fakta», som ligger på NRK.

På øyen Ile de Jean Charles bor de første klimaflyktningene i USA. Øyen er i ferd med å forsvinne, både på grunn av innsynkninger og høyere havnivåer. Planen er å flytte alle innbyggerne på øyen til et annet sted, før det er for sent.

Korallrev som dør

Og varmen i luften påvirker også temperaturen i havet. På bare tre år har en tredjedel av verdens korallrev dødd. Med dette dør et av verdens viktigste økosystemer.

Tilbake til Australia. Der er det ikke bare kenguruer som bor. Et annet dyr som holder til i landet er flyvehunden. Dette er en art som har tilpasset seg svingninger i temperaturene opp gjennom tidene. Men nå ser det ut som at de ikke lenger klarer å kjøle seg ned, fordi temperaturene de siste årene har vært så ekstreme.

I fjor, da det var en ekstrem hetebølge i landet, døde 11.000 flyvehunder. Konservatorer klarte å redde rundt 350. Skjer dette to ganger til, er denne arten utryddet.

Skjer klimaendringene så raskt også framover, vil vi også se at andre dyrearter ikke lenger klarer å leve på denne kloden.

Flåsing

Forrige helg kom det et uventet lokalt styrtregn i Oslo.

Meteorolog Kristian Gislefoss sa til NRK at regnværet kunne ses på skjermen kun én liten time før uværet traff. Denne type plutselig styrtregn noe nytt, sa han. Og at det er noe vi vil se mer av fremover som følge av klimaendringene.

Alt dette er følgene av global oppvarming. Global oppvarming betyr ikke bare sommer og fint vær. Det betyr mer ekstremvær. Det kan bety mer nedbør, og det kan bety mer ekstrem kulde. Det kan også bety mer ekstrem varme.

For nesten nøyaktig ett år siden skrev jeg at vi må slutte å diskutere med de som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Det mener jeg fremdeles, og det er ikke fordi man ikke generelt bør diskutere seriøs forskning.

Vi skal ikke ha værskam fordi vi liker at det er varmt om sommeren. Men vi skal heller ikke late som om ting ikke skjer. Skadene vi påfører kloden vår er ikke noe å flåse vekk. Global oppvarming er ikke noe som er bra for verken kenguruer, andre dyr eller oss mennesker.

Nei, vi har ikke blitt lurt. Det er ingen religion, det er forskning. Det er ikke en konspirasjon for å få «folk flest» til å betale masse penger til de såkalte elitene. Det er endringer vi kan se nå.

Publisert: