Mellomvalget: Demokratene vinner Representantenes hus, ikke Senatet

GJESTEKOMMENTAR: Mellomvalget i USA 6. november kan endre maktforholdet i Kongressen. Trump kan miste kontrollen i Representantenes hus.

De to demokratiske senatorene Heidi Heitkamp (Nord-Dakota) og Joe Manchin (Vest-Virginia) på besøk hos president Trump i Det hvite hus i februar 2017, drøyt to uker etter at Trump tiltrådte. I mellomvalget 6. november ber Heitkamp og Manchin velgerne om fornyet tillit i delstater som Trump vant i presidentvalget for to år siden. Republikanerne ventes å øke sitt flertall i Senatet etter valget. Foto: Evan Vucci, AP/NTB Scanpix

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Siden 1950 har det i USA vært 17 mellomvalg, det vil si valg mellom presidentvalg. Med unntak av to mellomvalg har presidentens parti alltid tapt plasser i Representantenes hus. Den beste gjetningen på utfallet av mellomvalget i USA 6. november er derfor at Det republikanske partiet vil gå på en smell og tape plasser. Spørsmålet er bare hvor stor den smellen blir. Kan Det demokratiske partiet få en framgang på minst 25 plasser i Representantenes hus og dermed ta tilbake flertallet de mistet til Republikanerne i 2010?

Utgangspunktet er at alle nasjonale valg i USA, selv et mellomvalg, er en folkeavstemming om den sittende presidenten. Knappe to uker før valget ligger Trumps popularitet på Gallups målinger på litt over 40 prosent. Oppslutningen er trolig i knappeste laget for å kunne bremse Demokratenes framgang i valgkampen.

To unntak

Bare i to mellomvalg til Representantenes hus har presidentens parti vunnet plasser. Det første var i 1998, da Demokratene gikk fram som følge av president Bill Clintons popularitet. Framgangen tok vinden ut av seilene til Republikanerne, som mobiliserte for å kunne stille Clinton for riksrett. Det andre var i mellomvalget i 2002, da Republikanerne gikk fram som følge av populariteten til president George W. Bush som krigspresident etter 11. september-angrepene året før.

Hovedårsaken til at presidentens parti som regel går tilbake i mellomvalg, er at disse valgene framstår som en korreksjon av presidentevalget to år tidligere. Presidentvalg og mellomvalg blir dermed som flo og fjære. Det er lite som mobiliserer velgerne mer enn valget på en president. Hele 60 prosent av velgerne pleier å delta i slike valg. To år etter et presidentvalg er den politiske temperaturen noe lavere, stemningsbølgen bak presidentkandidatene dabber av og valgdeltakelsen pleier å lande omkring 40 prosent.

Signal...

De systematiske bølgevegelsene i amerikanske valg inviterer statsvitere til å studere om det finnes et mønster i historien og om historien kan brukes til å predikere valgutfallet. Når forskerne presenterer sine prediksjoner før et valg, er det både for å teste om historien kan gi pålitelig kunnskap og deretter om historien kan fortelle noe om framtidige hendelser. Er det historiske signalet så sterkt at det trenger gjennom støyen i valgkampen?

...og støy

De to partiene kjemper om å selge sitt budskap til velgerne. Republikanerne kjører fram det store skattekuttet i desember i fjor som den store politiske seieren i Kongressen. Men Demokratene sier skattekuttene gikk i rett i lommene til de rike. Republikanerne skryter av at USAs Høyesterett fikk et klart konservativt flertall etter den knappe godkjenning av Brett Kavanaugh som ny dommer. Og selv om det ikke var bevis for sex-anklagene mot ham, kom bråket omkring utnevnelsen som en regnskur over republikanernes seiersrunde.

Les også

Gunnar Grendstad: «President Trumps største seier hittil er preget han setter på domstolene»

Velgerskaren til Demokratene er en mer sammensatt og fargerik gruppe enn de langt mer hvite republikanske velgerne. Gjennom sin beiling til ressurssvake velgere mener Demokratene at de har gjort seg fortjent til støtten fra latinamerikanske velgere. Men med sin lange historie og ulike geografiske bakgrunn utgjør ikke latinske velgere lenger noen tydelig og ensartet gruppe som kan fanges inn med et enkelt budskap.

De to partiene prøver etter beste evne å mobilisere sine velgerne. For velgerne kan veien fram til valglokalet være en liten hinderløype. I fravær av sentrale personregistre i delstatene må velgerne selv ta ansvar for å registrere seg. Deretter må de bestemme seg for om de skal besøke stemmelokalet på en vanlig arbeidsdag en tirsdag i november, og så må de bestemme seg for hvilke politikere de vil stemme på.

Demokratene mener Republikanerne gjør det vanskelig for velgerne å stemme når fristen for å registrere seg er kort, når avstanden til valglokalene øker, og det oftere kreves statlige identitetskort for å legitimere seg i valglokalet. Begge partiene vet at det er de marginale demokratiske velgerne som er de første som snubler i denne hinderløypen.

Demokratene vinner Huset...

Statsvitere som predikerer utfallet av mellomvalget i høst, antar at signalet vil være sterkere enn støyen. Veksten og den lave arbeidsledigheten i den amerikanske økonomien ser ikke ut til å kunne kompensere for Trumps manglende popularitet. Det er også et dårlig tegn for Republikanerne at dobbelt så mange (44) av deres representanter som demokratiske representanter (20) har frasagt seg gjenvalg i år. Fire statsvitenskaplige prediksjoner av valgresultatet sier at Demokratene vil vinne mellom 30 og 44 nye seter i Representantenes hus. Det er nok til å sikre flertallet der.

...men ikke Senatet

En tredel av senatorene er på valg hvert sjette år. De senatorene som velgerne skal vurdere på nytt i november, ble valgt i 2012. I år er hele 26 demokratiske, men kun ni republikanske senatorer på gjenvalg. Skal Demokratene vinne to ekstra plasser i november og ta tilbake det knappe flertallet i Senatet som de tapte til Republikanerne ved det forrige mellomvalget i 2014, må partiet vinne 28 av de 35 plassene. Det betyr at demokratene må vinne 80 prosent av senatsvalgene neste måned. En slik suksess er kanskje å håpe på julenissen, spesielt når flere av valgene finner sted i delstater som Trump vant i presidentvalget for to år siden.

Les også

  1. Gunnar Grendstad: «Primærvalgene gjorde Trump mulig, nå åpner de for rekordstor andel kvinnelige politikere»

  2. Fareed Zakaria: «Trump og Republikanerne har herredømme over ’det blodige veikrysset’ i amerikansk politikk»

  3. Fareed Zakaria: «Trump vet nøyaktig hva som trigger kjernevelgerne hans: Frykten for innvandring»


Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Gjestekommentar
  3. Gunnar Grendstad
  4. Donald Trump
  5. Demokratene, USA

Mest lest akkurat nå

  1. «Vi har mye å bevise og er tøffe i trynet som tar denne jobben»

  2. Rennfast stengt på grunn av bilberging

  3. Vikings styreleder legger seg flat – forstår fansens vrede

  4. Mona Anita Espedal melder seg ut av Høyre – føler seg sviktet

  5. Paradis-naboer melder om sykkelproblemener: – Dette er ikke godt nok

  6. Endelig ble Roar kvitt huset sitt