Mental istid

KOMMENTAR: Populistene har vind i seilene, men hver femte svenske er neppe rasist. Hvorfor seiler Sverige­­demokraterna opp nå som Sverige går så det suser? Og kan Sylvi Listhaug ha noe å lære?

Jimmie Åkesson spiller helt åpent på fremmedfrykt og rasisme. Foto: Jarle Aasland

  • Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Valget i Sverige er blitt mer enn et valg. Det er blitt et verdivalg. Nasjonalistene og populistene i Sverigedemokraterna har fått god drahjelp av oss i pressen. Vi har hjulpet dem ut av den dunkle hulen deres, men det er og blir velgerne som avgjør om de skal få makt.

Så langt tyder heldigvis alt på at rundt 80 prosent av velgerne betakker seg for de til dels rasistiske ideene til Jimmie Åkesson og hans kumpaner. Samtidig er det litt skremmende at så mange som 20 prosent setter sin lit til populistene.

Mistillit

Jeg har møtt noen av disse velgerne. De utmerker seg med å rakke ned på alt. Alt går dårlig i Sverige, sier de. Men det gjør det ikke. Det meste går faktisk veldig bra i Sverige. Statsfinansene er de aller beste. Økonomien går godt. Velstandsnivået er kanskje det ypperste i verden.

Kan dette skje i Norge? Kan Fremskrittspartiet utvikle seg til å bli som Sverigedemokraterna?

I intervju med Aftenbladet sier statsviteren Anders Sannerstedt, som har forsket på Sverigedemokraterna og velgerne deres, at de opplever at «folket» ikke kan stole på «eliten», fordi sistnevnte har sviktet «folket». Nok er altså nok også i Sverige. Det hviler en mistillit over befolkningen, ikke bare i vårt gul-blå naboland, men også i Norge, i Danmark, i Storbritannia, i USA. Over store deler av verden.

For populister som Jimmie Åkesson og Donald Trump er dette et perfekt vann å fiske i. Marine Le Pen i Frankrike har hatt snøret uti noen år allerede, og det er ingen tvil om at det er generell misnøye og høyrepopulisme som skyver Storbritannia ut av EU, som gjør at bilister i Stavanger-distriktet kommer seg ut av godstolen og plutselig får omsorg for fattigfolk, som får amerikanske fabrikkarbeidere til å stemme på en søkkrik, selvopptatt plutokrat, og som altså polariserer det tidligere idylliske Folkhemmet på andre siden av kjølen. Dette må være en studie verdt for en skap-populist som Sylvi Listhaug. Hun må kjenne at det rykker litt nå.

Fremmedfrykt

Jimmie Åkesson spiller helt åpent på fremmedfrykt og rasisme. Det vil si at han krisemaksimerer og skylder på innvandrerne. Han demoniserer en hel befolkningsgruppe, før han legger til at innvandrere er hjertelig velkomne, så lenge de lar seg assimilere inn i den svenske kulturen.

Hva nå det måtte bety?

For hva er egentlig svensk kultur? Mener Sverigedemokraterna at kalenderen skal stilles tilbake til den gang de skandinaviske landene var homogene likhetssamfunn? En del av Trumps suksess tilskrives jo lengselen etter «det gamle USA», der familier greide seg godt med én inntekt og der man stort sett produserte det man behøvde innenfor sine egne grenser. Vil disse anti-progressive motkreftene ha oss tilbake til 1960-tallet?

Vi journalister har skrevet spalte opp og spalte ned om problemene i de svenske storbyene, der kriminelle tydeligvis står i kø for å skyte hverandre i hjel og bilene brenner raskere enn man greier å trille dem ut av Volvo-fabrikken. Samtidig er det nettopp i de store byene at Sverigedemokraterna gjør det dårligst. De som skulle kjenne et eventuelt problem på kroppen, er altså de som tilsynelatende bryr seg minst.

Kanskje det ikke finnes noe problem?

Kanskje vi har fått det så godt at vi må konstruere problemer for å få blodet til å fosse i årene?

De fremmedgjorte

I Norge har vi stort sett vært forskånet for de sterkeste populistiske vindene. Det vil være for drøyt å påstå at Fremskrittspartiet er populistisk. I hvert fall i dag. Carl I. Hagen hadde nok visse populistiske trekk, og Sylvi Listhaug er nok bitt av basillen. Hennes måte å debattere på minner ganske mye om Jimmie Åkessons, i den grad populister i det hele tatt debatterer. De har en lei tendens til å avskrive all motargumentasjon med at den er feilaktig, fordreid og et forsøk på manipulasjon – «fake news» er blitt et begrep.

Sverigedemokraterna er, i likhet med Fremskrittspartiet, ikke forriktige høyrepopulister. Til det er begge partiene altfor opptatt av å ha en sterk omsorgsstat. Fremskrittspartiet er bundet på hender og føtter av regjeringssamarbeidet, mens Sverigedemokraterna kjører på med løfter om mer penger til gamle og syke, mer penger til politi og forsvar og samtidig lavere skatter.

Ja, men det går jo bare ikke.

Det er liten grunn til å tro at det faktisk er et godt, politisk program som sanker velgere for Sverigedemokraterna. Spør du meg, skyldes det snarere at samfunnet er blitt såpass avansert at det har fremmedgjort en god del av borgerne.

De kjenner seg ikke igjen og føler seg ikke hjemme i Folkhemmet lenger, de som synes at «alt er skit».

For å avslutte med Stockholm-punkerne Ebba Grön:

«Den nya tiden kom ju så fort
Mitt liv flimrar fort förbi»

Publisert:
  1. Opptøyene kan hjelpe ham å vinne valget

  2. Med annekteringen av Vestbredden demonstrerer Israel at den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet

  3. Da svensken, dansken og nordmannen ble smittet

  4. Blir det et valg mellom Sanders og Trump?

  5. Bernie Sanders ligger godt an

  6. «Vi bør sende norske soldater til Mali»

Les også

  1. LES OGSÅ: Surfer på en bølge av misnøye

  2. LES OGSÅ: I Sverige − for tida

  3. LES OGSÅ: Ett folk. Ett parti

Mest lest

  1. Savnet jente i Sandnes er kommet til rette

  2. Kari Nessa Nordtun sa hun skulle kutte ordførerlønnen. Den har økt med 36.300 kroner

  3. Naboene jubler etter tennis-nei på Madla

  4. Politiet gjorde undersøkelser ved snekke på Sunde - etterpå ble båten tauet bort

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Sverige
  3. Sverigedemokraterna
  4. Valg i Sverige
  5. Kommentar