Vitenskap og verdensbilder

GJESTEKOMMENTAR: Det trenger ikke være irrasjonelt å tvile på det konvensjonelle, materialistiske verdensbildet.

Publisert: Publisert:

Kan naturvitenskapen forklare alt? Dette er Andromeda-galaksen, 2,5 millioner lysår vekke, fotografert av Hubble-teleskopet. Foto: University of Utah/AP/Scanpix

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

HVORVIDT «MAGISK» TENKNING tar over for «logisk» har vært debattert i Aftenbladet i de siste ukene. Og ja, det kan virke som om vi ser en økende mistro til det konvensjonelle, vitenskapelige verdensbilde. Men i motsetning til hva mange synes å tro, er heller ikke dette verdensbildet logisk vanntett eller «bevist». I likhet med alle totaloppfatninger om verden hviler det på metafysiske antakelser.Et verdensbilde er en mer eller mindre artikulert oppfatning av virkelighetens grunnleggende natur. Det gir en forklaring på verden og dens opphav, menneskets plass i den, og gir føringer for verdier og normer. Tradisjonelt har man vært opptatt av dette innenfor religion og filosofi. Men i stadig sterkere grad står naturvitenskapen som premissleverandør, i en slik grad at skal man bli tatt alvorlig, tvinges man nesten til å ta diskusjonen på naturvitenskapens betingelser og i dens språk.

SELV OM INGEN har myndighet til å formulere et verdensbilde på vegne av all vitenskap, har det likevel gradvis dannet seg et slikt. Det kommer til syne i media, i skole og utdanning, i populærvitenskapelige fremstillinger osv. Vi hører gjenklangen av det hver gang Stephen Hawking, med sin karakteristiske atonale begeistring, lover at så snart vi forstår universets minste byggesteiner, kan vi forklare alt. Eller når vitenskapsideologen framfor alle, Richard Dawkins, hevder at mennesket «egentlig» er genenes måte å duplisere seg på. Ontologien (læren om hva som er virkelig) er klar: Materie er det virkelige. Epistemologien (læren om hvordan man får kunnskap) gir seg da selv: Alt hviler på fysiske og kjemiske forklaringer.

Det materialistiske verdensbildet er således ikke bare inkonsistent, men også for trangt.

Det er mange grunner til å være kritisk til denne ideologien. Vi må ikke glemme at vitenskap er en metode for å undersøke verden og komme frem til gyldig kunnskap. Det hadde selvsagt vært en fordel om det var mulig å generere et vanntett verdensbilde ut av alle empiriske data, men det er simpelthen ikke slik det fungerer. Et totalt verdensbilde er noe annet enn summen av data, ikke minst fordi metoden – i dette tilfellet den naturvitenskapelige – selvsagt har direkte konsekvenser for hva man finner. Det er ikke slik at vitenskapens resultater med nødvendighet leder til en materialistisk forklaring av verden. Tvert om; man har bestemt seg for at materielle årsaker er grunnleggende, derfor undersøker man verden på en måte som gir materielle forklaringer. Man finner, som kjent, det man leter etter.

HVA ER DET DA man har funnet? Jo, universet som vi kjenner det begynte av ukjente årsaker i et gedigent «mirakel» kalt Big Bang, og er siden utelukkende formet av tilfeldigheter og naturlover. På en planet i et ubetydelig solsystem i en av utallige milliarder galakser, begynte noen molekyler å duplisere seg selv. Uvisst av hvilken grunn streber disse etter å duplisere seg selv (selv om intensjon per definisjon ikke finnes). Endelig har evolusjonen, generert av tilfeldige, formålsløse mutasjoner i arvematerialet, resultert i mennesket, så vidt vi vet universets eneste selvbevisste, reflekterende, intelligente, intensjonale, meningssøkende subjekt – alt dette i en verden som er fundamentalt tom for alle disse kvaliteter. En verden uten iboende intelligens, plan, verdier, mening og formål, hvor liv og bevissthet er tilfeldige randfenomener.

I sin mest reduksjonistiske form minner naturvitenskapen om en som frenetisk fikler inni radioapparatet for å forstå hva programmet handler om.

Hvis dette paradigmet var vanntett, ville vi jo vært logisk tvunget til å godta det. Men det finnes en rekke empiriske og logiske brister, som i stadig større grad blir omtalt også innad i den akademiske verden. I denne spalten for seks uker siden tok jeg opp «det harde problemet» om bevissthetens natur og basis, som synes uløselig i gjeldende paradigme. Også spørsmålet om hvordan liv oppsto, mangler troverdig svar. For å gi et par eksempler. En forklaring av tilværelsen som ikke klarer å inkludere subjektiv erfaring, bevissthet, intensjonalitet og mening, og som bare har tentative ideer om livets oppståelse, kan ikke regnes som fullstendig.

MEN KANSKJE VIKTIGST for folk flest: Svært mange har hatt opplevelser som simpelthen ikke kan skje hvis verden henger sammen på denne måten. Det synes endatil som om slike erfaringer er grunnleggende menneskelige. Og når folk opplever ting som ikke skulle kunne skje innen et gitt verdensbilde, er det ikke irrasjonelt å nærme seg et verdensbilde der det kan gå an. Det er tvert om meget rasjonelt. Det materialistiske verdensbildet er således ikke bare inkonsistent, men også for trangt. Det som begynner å demre for mange, er at vitenskapens verden best kan betraktes som et mindre reservat innenfor en mye større virkelighet.

LA DET VÆRE SAGT: Det er ingenting i veien med kunnskap, tvert om. Og det er ikke det at vitenskapens resultater er gale. Men det ligger en nesten tvangsmessig ontologisk nærsynthet i å tro at verdens grunnleggende natur og hva den hviler i blir avklart om man bare framskaffer stadig flere og mer nøyaktige empiriske data etter naturvitenskapelige metoder. I sin mest reduksjonistiske form minner naturvitenskapen om en som frenetisk fikler inni radioapparatet for å forstå hva programmet handler om.

Fem siste i Livssyn-serien:

Publisert:

Les også

  1. Vitskapsultanar og religion

  2. Langt større toleranse for tro og livssyn enn i 1990

  3. Misjon, prostitusjon og globalisering

  4. Mangfoldig fortrylling

  5. Muslim skrev om evolusjon 500 år før Darwin

Mest lest akkurat nå

  1. Se direktesending om koronautbruddet på to skoler i Sandnes

  2. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  3. Trump tar kraftig innpå Biden

  4. «Alle prestasjonene er hans egne, men vi har gjort det veldig lett for ham»

  5. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  6. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen