Perfekt storm i Davos

KOMMENTAR: Denne uka har medlemmene av den globale eliten satt hverandre stevne i Davos. Først og fremst er det angst og frykt som har ridd den vesle alpebyen.

  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I skrivende stund er det iskalde 10 minusgrader på åstedet for World Economic Forums årlige treff. Men det som virkelig får verdens ledere til å grøsse og skjelve, er levekostnadskrisen, klimakrisen, krigen i Ukraina, inflasjonen og frykten for resesjon.

De har min dypeste medfølelse. Verden var så vidt oppe i knestående etter finanskrisen, før koronaen slo oss ned.

Klimaendringer og ekstremvær fører til tørke og flom som påvirker matforsyningen, samtidig som kriger og kriser utsetter oss for det som ser ut til å være en permanent migrasjonskrise.

Topp det hele med en krig i Europa som bidrar til å sende prisene i været og påfører oss en energikrise, og du har det vi trygt kan kalle «en perfekt storm».

Resesjonsfrykt

World Economic Forum har spurt medlemmene hva de engster seg mest for på kort sikt. Levekostnadskrisen bekymrer dem aller mest, foran ekstremvær og naturkatastrofer. På lang sikt frykter de mest for klimaendringene og migrasjonskrisen. Det er med andre ord ingen grunn til å tro at den globale eliten tenker veldig annerledes enn du og jeg gjør.

Selve buzz-ordet på årets konferanse, er resesjon. Når samfunns- og næringslivstoppene gløtter ut gjennom vinduet på hotellværelset, mot de tunge skyene som henger over den sveitsiske fjellheimen, aner de dystre økonomiske utsikter. De ser det ene bruttonasjonalproduktet etter det andre rase nedover fjellsidene.

Da DNB inviterte den norske delegasjonen på årets Davos-møte til uformelt treff mandag kveld, bød storbanken på stille vin. Ingen champagne. Det var ingenting å feire.

Verdensbankens prognose for 2023 går ut på en vekst i verdensøkonomien på fattige 1,7 prosent. Men det er verdt å merke seg at til tross for krigen og energiunderskuddet, ligger Europa an til å styre klar en resesjon. Også det ifølge Verdensbanken.

Slutten på en æra?

Tittelen på årets Davos-møte er «Samarbeid i en fragmentert verden». Selv om den perfekte stormen blåser penger inn i Norge, er vi avhengig av at ikke resten av verden går med i dragsuget.

Vi er vevd inn i det samme stoffet som alle andre, og det kan tenkes at vi ser slutten på en æra. Slutten på en epoke med økonomisk vekst, velstand og fred. Fragmenteringen er på plass. Men hva med samarbeidet?

På kort sikt prøver Europa og Nato å tvinge krigshisseren i Kreml i kne, men det koster. Levekostnadskrisen og krigen henger sammen. Først når krigen er over, kan vi regne med å løse de andre problemene.

Jens Stoltenberg ber om mer våpenhjelp til Ukraina. – Våpen er veien til fred, sier Nato-sjefen.
Equinor-sjef Anders Opedal deltok i en paneldebatt om energisikkerhet på Davos-møtet.

Allerede på Davos-møtets andre dag fastslo administrerende direktør for Det internasjonale pengefondet Kristalina Georgieva at krigen i Ukraina er enkeltfaktoren som for tiden påvirker verdensøkonomien mest.

Til tross for at Tysklands statsminister Olaf Scholz nølte da han ble konfrontert med Ukrainas behov for tunge stridsvogner onsdag, er det grunn til å tro at et resultat av Nato-møtet i Ramstein fredag, kan bli at forsvarsalliansen bestemmer seg for å sende Leopard-stridsvogner til Ukraina. Jens Stoltenberg brukte tungt skyts da han hadde ordet i Davos, ukrainerne trenger adekvat våpenstøtte.

Nato-sjefen ble møtt med takk, ikke bare fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som deltok via skjermen, men også fra Equinor-sjef Anders Opedal.

I en paneldebatt om energisikkerhet trakk han fram viktigheten av samarbeid mellom næringsliv og myndigheter, og takket Nato som patruljerer olje- og gassfeltene i Nordsjøen. Opedal la til at Equinor samarbeider med etterretningstjenester for å sikre kritisk infrastruktur.

Volodymyr Zelenskyj beskrev krigens gru fra presidentkontoret i Kyiv...
...mens kona Olena Zelenska, den ukrainske førstedamen, satt i salen i Davos.
For hver 100-lapp som er skapt
i formue på ett år, har de 1 prosent
rikeste tatt 67 kroner.

Se mulighetene

Verdens politiske lederskap må få på plass løsninger som bidrar til at vi når klimamålene våre. Dette er en reell, global krise som stiller alt annet i skyggen. Og så må vi løse fattigdomskrisen, ellers får vi ikke bukt med migrasjonsutfordringene.

Ifølge Verdensbanken har vi de siste årene opplevd den største stigningen i ulikhet etter andre verdenskrig, til tross for at globaliseringen har løftet én milliard mennesker ut av fattigdom. Likevel synes FNs verdensmål om å avskaffe fattigdom innen 2030 umulig å nå, i hvert fall ikke uten en dramatisk omfordeling.

De superrike er nemlig blitt enda superrikere i et tempo vi aldri har sett maken til. Dollarmilliardærenes formuer har doblet seg på 10 år.

Ifølge den ferske Oxfam-rapporten «Survival of the Richest» stakk verdens rikeste 1 prosent til seg to tredeler av all formuesvekst i verden i 2020 og 2021.

Det betyr at for hver 100-lapp som er skapt i formue på ett år, har de 1 prosent rikeste tatt 67 kroner, mens de resterende 99 prosentene av oss har måttet dele de 33 kronene som er igjen.

Davos-møtet fungerer på sett og vis som en temperaturmåler på verdens tilstand. Akkurat nå ser det stygt ut for pasienten. Årets treff har utspilt seg mot det mest kompliserte geopolitiske bakteppet noensinne.

Slik jeg ser det, er den største utfordringen å se mulighetene krisene bringer med seg. Vi har verktøyene som skal til for å fikse mye og utvikle mer, men da må våre politiske ledere ta dem i bruk. Og så må ikke næringslivet bremse utviklingen for å oppnå kortsiktig gevinst. Det er samarbeid som skal til.

Publisert: