Er Norge rikt eller fattig? Svaret later til å være ja på begge spørsmålene

KOMMENTAR: Det går bedre med AS Norge, sier Regjeringen. Men hvor skal det neste industrieventyret komme fra?, spør kommentator Harald Birkevold.

Finansminister Siv Jensen (Frp) i Stortinget torsdag formiddag.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Hva får man for 1301 milliarder kroner nå til dags? Svaret på det spørsmålet avhenger selvsagt av hvor mange mennesker pengene skal fordeles på, og hva slags aktiviteter pengene skal finansiere. I viraken omkring statsbudsjettet er det alltid greit å huske på at debatten som oppstår i etterkant av at finansministeren legger det fram for Stortinget, for det aller meste dreier seg om detaljer. Hovedgrepene og de store pengene er for alle praktiske formål umulige for Stortinget å røre.

Grunnen til det, er at mesteparten av pengene er bundet opp allerede. De statsansatte skal ha sin lønn, de trygdede sin trygd, de syke sine helsetjenester.

Handlingsregelen

Men hvorom allting er, så er 1301 milliarder kroner, som altså er rammen for statsbudsjettet Siv Jensen la fram torsdag morgen, tilstrekkelig til å sikre den norske befolkningen vår posisjon som en privilegert elite, materielt sett. Norge har en rik stat. Det har vi fordi både privatpersoner og bedrifter betaler skatten sin, og fordi Staten har sikret seg en vesentlig andel av inntektene fra olje- og gassvirksomheten, både som direkte eier og som skatteoppkrever. I tillegg har vi et oljefond som vokser og vokser og i dag er verdt 8000 milliarder kroner, eller om lag seks statsbudsjett av 2017-størrelse.

Den såkalte handlingsregelen, som bestemmer hvor mye av overskuddet av Oljefondet som kan brukes i statsbudsjettene, ble i år justert ned fra fire til tre prosent. Dette skjedde av to grunner. For det første fordi fondets kapital nå er så stor at fire prosent ville bli for ekspansivt, og for det andre fordi langtidsprognosene for norsk økonomi tilsier at det er nødvendig å stramme inn på oljepengebruken for å sikre at Oljefondets grunnkapital ikke svekkes. Formålet med fondet er nemlig å sikre en kapital som kan brukes til å betale framtidige, store pensjonsforpliktelser til en voksende andel eldre.

Les også

Dette får Rogaland

Tre sentrale forhold

Særlig tre forhold har hjulpet norsk økonomi i perioden etter oljepris-sjokket, som gjorde at 40.000 jobber i oljenæringen forsvant. Investeringene på sokkelen sank med 30 prosent.

De tre forholdene er lav rente, svak krone og moderate lønnsoppgjør. Den lave renta har hjulpet mange private husholdninger og bedrifter med å betjene gjelda. Den svake krona er en stor fordel for eksportindustrien (for eksempel sjømat) og for turistnæringen, som nyter godt av at det blir billigere for utlendinger å besøke fjord og fjell. De moderate lønnsoppgjørene har holdt utgiftene i privat sektor nede. (I det offentlige har det derimot blitt ansatt flere).

Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg har stadig gjentatt behovet for å stramme inn på pengebruken. Det går så mye bedre med AS Norge nå, at behovet for å stimulere økonomien gjennom offentlig pengebruk er mindre. Arbeidsledigheten synker, optimismen i næringslivet er økende. Likevel legger Jensen seg tett opp til maksgrensa på 3 prosent, nærmere bestemt 2,9 prosent. Økningen i reelle penger er på 6 milliarder kroner.

Det er bred enighet i Stortinget om hovedgrepene i finanspolitikken. Arbeiderpartiets forrige leder, Jens Stoltenberg, var minst like opptatt av en såkalt ansvarlig pengebruk som dagens blåblå regjering. Bare på ytterfløyene i politikken blir det argumentert med at vi egentlig har råd til mer.

- Bruk mer penger

Politisk redaktør i Klassekampen, Mímir Kristjánsson, målbærer denne annerledestenkningen i et innlegg på Facebook: «Jeg aksepterer ikke denne ensidige sparelogikken. En ting er at nordmenns reelle behov for alt fra sykelønn til bedre veier i denne logikken blir redusert til sløsing med statens penger (...). Norge er ikke en fattig stat, vi er en svært rik stat. Så lenge det er ledig kapasitet i økonomien, bør staten bruke penger for å løse de høyst reelle utfordringene samfunnet står overfor. I en tid hvor oljeinntektene faller, er det riktig å bruke Oljefondet, og å bruke mye av det, på å legge til rette for å skape nye næringer som kan styrke norsk økonomi på sikt», skriver han.

Liknende argumenter har selvsagt vært brukt av Fremskrittspartiet, særlig i årene før partiet fikk regjeringsansvar.

Virker egentlig skattelette?

Kristjánsson har unektelig et poeng. Dersom det skal skapes ny industri som kan bidra til å lette overgangen fra en ensidig oljeøkonomi, bør kanskje staten spille en mer aktiv rolle? Det er så langt ikke ført entydige bevis for at skatteletter, som betraktes nærmest som en religiøs plikt på høyresiden, har den positive effekten i form av økte investeringer og skaping av nye arbeidsplasser som det blir argumentert for. Er det på tide å tenke nytt? Har oljefondet blitt et effektivt hinder for at penger kan settes i arbeid?

Det finnes en parallell i innenlandsøkonomien. Det er så skattemessig gunstig å investere i eiendom at en uforholdsmessig stor del av den private kapitalen søker seg dit. Dette må nødvendigvis gå ut over evnen til å finne risikokapital i næringer som kan skape arbeidsplasser, altså ny industri. Her har regjeringen ingen nye tanker, så vidt jeg kan begripe.

Publisert:
  1. Statsbudsjettet
  2. Økonomi
  3. Handlingsregelen
  4. Finanspolitikk
  5. Harald Birkevold

Mest lest akkurat nå

  1. Snart er hver fjerde bil i bomringen en elbil – kritisk for Bymiljøpakken

  2. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  3. Mann og kvinne tatt i stjålet bil med tyvegods

  4. Stavanger er beste storby i TV-aksjonen

  5. Nå stenger de Gamlingen igjen: – Veldig kjedelig

  6. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk