USA er grunnleggende rasistisk

KOMMENTAR: USAs skammelige, rasistiske historie fortsetter. At den tidligere politimannen Derek Chauvin er dømt for drapet på George Floyd, forandrer lite.

Og historien fortsetter: Den 20-årige afroamerikaneren Daunte Wright ble skutt og drept av politiet 11. april. Foto: NICHOLAS PFOSI, Reuters/NTB

  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Chauvins forsvarer Eric Nelson prøvde å få juryen til å forstå presset politifolkene opplevde, når de måtte arrestere «en muskuløs og ruset person i et nabolag med høy kriminalitet, omgitt av en støyende menneskemengde». Det han egentlig sa, var at hvite politifolk skulle pågripe en svart mann i et svart nabolag, omgitt av svarte mennesker. Underforstått: En nifs og vanskelig oppgave.

Hvis det ikke var for at flere av medlemmene i «den støyende mengden» hadde filmet den fatale pågripelsen og publisert videoene på sosiale medier, ville rettspraksisen i USA tilsagt at Derek Chauvin hadde blitt frikjent. Det er videobevisene som har fått den oppsagte politibetjenten dømt, ikke et generelt stemningsskifte i USA.

Smarttelefonen dokumenterer i dag urett der urett tidligere ikke ble dokumentert, og den skiller ikke mellom svart og hvit.

Moderne mediers demokratisering av mulighetene til å dokumentere og publisere hendelser kommer til å spille en større og større rolle i fremtidige saker. Både i USA og andre steder. Det rokker ikke ved den dypt forankrede amerikanske rasismen.

Det nådeløse, langsomme drapet på George Floyd ble kjent verden over, i detalj. Her er han på en vegg i Nairobi i Kenya. Foto: Brian Inganga, AP/NTB

Amerikanerne er riktignok stolte av sin liberale uavhengighetserklæring som fastslår at «alle mennesker er like mye verd». Men da salig Thomas Jefferson førte den i pennen i 1776, var nok den gjengse oppfatning at dette betød at alle hvite menn av nord- og vesteuropeisk etnisitet var like mye verd. Altså at USA ikke skulle ha noen privilegert overklasse, en adel, slik vi var plaget med i Europa.

Thomas Jefferson var på mange måter briljant og forut for sin tid, men også han holdt slaver. Og det er her hunden ligger begravet: Slaveriet sementerte at de svarte var en amerikansk underklasse, og skapte en systemisk rasisme som selv i dag rir det amerikanske samfunnet som en mare, selv om det ble avskaffet ved lov i 1865 (det 13. grunnlovstillegget). Ja da, det finnes mange eksempler på svarte amerikanere som har gjort det godt. Én av dem har til og med vært president, men statistikken forteller en annen historie.

Slaveriet er ikke avskaffet

65 prosent av svarte amerikanere har, ifølge borgerrettighetsorganisasjonen NAACP, opplevd å være ofre for rasisme. Svarte amerikanere er fem ganger mer utsatt for å bli stanset av politiet enn andre, til tross for at afroamerikanerne utgjør bare 13 prosent av innbyggerne i USA. I 2019 skjøt og drepte forresten det amerikanske politiet 370 hvite amerikanere og 235 svarte. Matten kan du gjøre selv.

Mens hver syttende, hvite amerikanske gutt risikerer fengsel i løpet av livet, er tilsvarende tall for svarte amerikanske gutter hver tredje. Systemet holder afroamerikanere nede i en kultur som er preget av fattigdom, kriminalitet, rusmisbruk og mangelfull utdannelse i større grad enn noen andre etniske grupper. Det finnes for eksempel ingen bokhandlere i den svarte Washington-bydelen Anacostia, men det er over 40 spritsjapper der.

Innbyggerne i USA utgjør om lag fem prosent av verdens befolkning. Samtidig utgjør USAs fangebefolkning 25 prosent av klodens fengslede. Dette er business. Fengselsvesenet er til en viss grad privatisert, og mange innsatte driver industriproduksjon. De lager for eksempel registreringsskiltene til USAs snaut 300 millioner biler, noe som skaffer inntekter til fengselseierne. Det svarer seg med andre ord å holde fanger. I mine øyne er dette tvangsarbeidet moderne slaveri.

Selv om svarte amerikanere bare utgjør 13 prosent av befolkningen, representerer de 34 prosent av de mannlige innsatte i amerikanske fengsler, ifølge Bureau of Justice. Slaveriet er ikke avskaffet, det har bare antatt nye former.

På toppen av kransekaka rager skytevåpenet. USA er et samfunn med lavere terskel for vold enn vi er vant til i fredelige Skandinavia. Den mildest talt liberale våpenlovgivningen gjør at en stor andel av befolkningen er bevæpnet. Faktisk finnes annethvert private skytevåpen i verden i USA. Dette gjenspeiles i måten politiet håndhever voldsmonopolet. Det amerikanske politiet er, for å si det enkelt, mer trigger happy enn vi er vant til på våre kanter, og amerikanske politifolk tyr generelt til mer brutale pågripelsesmetoder enn det som hadde fått passere hos oss.

Les også

Gunnar Grendstad: «I USA er framgangen ofte langsom og smertefull»

Kulturkampen raser

Samtidig står progressive krefter mot konservative krefter også i USA, og det er grunn til å tro at dette på ett eller flere vis også vil slå ut når det kommer til politiets metoder og interne kultur.

Demokratenes politireform – den såkalte «George Floyd Justice in Policing Act» – er vedtatt av Representantenes hus, men den amerikanske nasjonalforsamlingens andre kammer, Senatet, stanser enn så lenge reformen fordi den krever 60 prosents flertall. Det betyr at 10 republikanske senatorer må støtte reformen, og det er lite som tyder på at det skal skje.

11. april ble den 20-årige afroamerikaneren Daunte Wright skutt og drept i en Minneapolis-forstad, av en politibetjent som angivelig forvekslet tjenestepistolen og elektrosjokkvåpenet sitt. Den skammelige historien fortsetter altså, selv om Derek Chauvin er blitt enda et tilskudd til USAs tallrike fangebefolkning.

Les også

  1. Folkemengdene jublet da Derek Chauvin ble dømt for drapet på George Floyd

  2. – Nå kan vi puste igjen

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Storbritannia slår sprekker

  2. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne en president som har utført like mye på sine tre første måneder i Det hvite hus

  3. «USA er grunn­leggende rasis­tisk»

  4. Der det finnes 10 israelere er det 11 forskjellige meninger

  5. Hold ut. Vi står i dette sammen

  6. Bør Repub­likan­erne kvitte seg med Trump?

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. George Floyd
  3. Rasisme
  4. Politivold
  5. Demokrati