Verdien av kvinner i arbeid

GJESTEKOMMENTAR: Egentlig har vi ikke noe valg, for vår fremtidige velferd avhenger av at flere kvinner jobber heltid.

Samfunnet vil være avhengig av at flere kvinner jobber heltid, både opp i årene og mens de har barn hjemme, konstaterer Tina Bru.
  • Tina Bru
    Tina Bru
    Olje- og energiminister (H)
Publisert: Publisert:
  • Tina Bru skal hver fjerde lørdag framover skrive gjestekommentarer i Aftenbladet. Dette er hennes første.
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det er nytt år og nye muligheter. Tradisjonen tro startet det politiske året med NHOs årskonferanse, der «Verdien av arbeid» var årets tema. Samtidig pågår forhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om en ny regjeringsplattform på Jeløya i Østfold. Foreløpig eneste «lekkasje» fra forhandlingene er at en eventuell ny regjering vil gjøre det til en hovedoppgave å sørge for at flere deltar i arbeidslivet. En viktig del av dette arbeidet må være å øke yrkesdeltakelsen blant kvinner, og sørge for at flere kvinner jobber heltid.

Politikere og bedriftsledere snakker gjerne om «å skape arbeidsplasser». Verdien av arbeid gjør at vi politikere kan love innbyggerne velferd, og at bedriftsledere kan love eierne overskudd. Norge er heldig stilt med naturressurser, men det hjelper lite hvis befolkningen mangler utdanning og kompetanse til å skape verdier av råvarene våre. Arbeid er dessuten bra for hver enkelt av oss. Det gir mulighet til utvikling, økonomisk uavhengighet og et sosialt fellesskap. Flest mulig i arbeid er rett og slett bra for hver enkelt av oss, og helt avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn.

Utgiftene til velferd vokser raskere enn inntektene.

Utfordringene kommer, og vil øke

Utfordringen med å få flere i arbeid er formidabel. I dag er vi litt over fire personer i arbeidsfør alder for hver person over 67 år. I 2060, når dagens ettåringer er i begynnelsen av 40-årene, vil de være bare 2,5 personer i arbeidsfør alder per person over 67 år. Og det vil fortsette å bli færre arbeidsføre for hver pensjonist frem mot neste århundreskifte.

At vi lever lenger og at stadig flere blir eldre, med god helse, skal vi være glad for. Men det koster. Utgiftene til velferd vokser raskere enn inntektene, og etter 2030, som ikke er lenge til, har vi et inndekningsbehov på minst 5 milliarder kroner hvert år.

Betyr dette at vi har nådd taket, og at gapet mellom kvinner og menn ikke kan tettes?

Kvinners betydning for sysselsettingen

Løsningen er at vi må arbeide mer, og flere enn i dag må delta i arbeidslivet. Skal vi få balanse i regnskapet, må vi øke antallet timeverk per innbygger med 13 prosent frem til 2060. Det er neppe verken ønskelig eller realistisk. La oss likevel se på hvordan vi kan øke antallet timeverk. Dette er tall som er delvis overlappende og noe usikre:

  • Dersom sysselsettingsandelen for menn i aldersgruppen 25–54 år økte til samme nivå som i perioden 2000–2015, ville det øke antallet timeverk med 1,5 prosent.
  • Dersom sysselsettingen blant innvandrere fra ikke-vestlige land økte til samme nivå som resten av befolkningen, tilsvarer det 3,5 prosent flere timeverk.
  • Hvis alle sysselsatte kvinner jobbet heltid, ville økningen være på helt 8 prosent.

Selv om det er både klokt, riktig og lønnsomt å få flere med minoritetsbakgrunn, flere delvis uføre og flere med funksjonshemming inn i arbeidslivet, er det åpenbart at verdien av kvinner i arbeid vil ha større betydning for bærekraften i velferdssamfunnet.

Bare 63,6 prosent av kvinner mellom 15 og 74 år er i arbeid, sammenlignet med 67,6 prosent av menn i samme aldersgruppe. Likevel har Norge 15 prosentpoeng flere kvinner i arbeidslivet enn gjennomsnittet i EU. Betyr dette at vi har nådd taket, og at gapet mellom kvinner og menn ikke kan tettes? Jeg verken tror eller håper det, men det krever både nye politiske virkemidler og holdningsendringer for å skape endring.

Det kan ikke være helt og holdent basert på frivillighet å jobbe helg, kveld og natt.

Kvinners deltidsarbeid

Ikke bare har kvinner lavere yrkesdeltakelse samlet sett, men de har også oftere midlertidige stillinger og jobber mer deltid. Nesten 4 av 10 kvinner (36,9 prosent) jobber deltid, og de fleste gjør det frivillig. Det er grunn til å spørre om vi har tapt idealet om den heltidsarbeidende kvinnen.

Samtidig roter vi oss stadig vekk bort i debatter om det er greit å ha aupair, vaskehjelp og fordelingen av permisjon det første året etter fødsel. Jeg tror problemet stikker dypere, og at det har med holdninger å gjøre. Både blant menn, og kvinner. «Gutteklubben grei» lever i beste velgående, mens kvinner på sin side fortsatt gjør valg og prioriteringer som setter familie foran karriere. Så hva skal vi gjøre?

En åpenbar løsning er å tilpasse arbeidstiden bedre til vår moderne hverdag. Som Anne-Karin Bratten i Spekter så presist har påpekt: «Velferdssamfunnet skal ha samme kvalitet i helgen som på tirsdag.»

Det betyr at det kan ikke være helt og holdent basert på frivillighet å jobbe helg, kveld og natt. Bedre turnusordninger som legger til rette for flere hele stillinger i offentlig sektor vil i alle fall være ett tiltak for å redusere omfanget av deltid. Når 67 prosent av de som jobber deltid, sier at ville vurdere å arbeide mer dersom de hadde en arbeidstidsordning som er bedre tilpasset sin livssituasjon, sier det litt om potensialet.

Offentlig sektor blir altså sett på som mer familievennlig. Det bør bekymre privat næringsliv, som trenger kvinners kompetanse.

Privat sektor

Jeg vil også utfordre det private næringslivet. Vi vet at mange kvinner forlater privat sektor til fordel for offentlig sektor når de får barn. Studier tyder på at det skjer fordi kvinner opplever større forståelse i offentlig sektor for behovet for mer fleksibilitet og trygghet i småbarnsårene, enn i privat sektor. Offentlig sektor blir altså sett på som mer familievennlig. Det bør bekymre privat næringsliv, som trenger kvinners kompetanse.

«Norges gullgruve er å få kvinner fra deltid til heltid», sa statsminister Erna Solberg på NHO-konferansen. Skal vi få til det, kreves innsats både fra næringslivet og hver enkelt av oss.

Egentlig har vi ikke noe valg, for vår fremtidige velferd avhenger av det.

Les også

  1. Solveig G. Sandelson: «Å stilla spørsmål ved deltidsjobbinga blant norske kvinner er veldig langt frå god tone»

  2. Nær ni av ti minstepensjonister er kvinner

  3. Kritiserer deltidsutlysingar på Sølvberget

  4. Halvparten av alle nyutdannede politifolk står uten jobb. Samtidig bruker politiet pensjonister til å ta unna arbeid.

Publisert:
  1. Arbeidsliv
  2. Næringsliv
  3. Velferd
  4. NHOs årskonferanse
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Forsker Gunnveig Grødeland: – Omikron kan være veien ut av pandemien

  2. Strammer inn tirsdag: – Det blir tiltak vi vil merke i hverdagen vår

  3. Frykter du ny korona­bølge? Nå kommer FHI med glad­nyhet

  4. Viking klar for Europa: 30 millioner ligger i potten

  5. Stålverket på Jørpe­land legges ned – 77 ansatte mister jobben

  6. 14.000 lys skaper hjemmelaget julestemning i Sandnes