Lysere tider?

GJESTEKOMMENTAR: Det politiske flertallet i Stavanger kommune må ta styringen over kommuneøkonomien når vi har en kommunedirektør som har gitt opp.

Publisert: Publisert:
  • Trond Birkedal
    Skribent

Kan eierandelen i Lyse bli redningen for en skakkjørt kommuneøkonomi, spør gjestekommentator Trond Birkedal.

  1. Leserne mener

I forrige gjestekommentar tok jeg for meg kommunedirektør Per Kristian Vareides manglende evne til å utføre jobben sin. Hans påfølgende svar i Aftenbladet understreker og forsterker poengene mine. Hans løsning på kommuneøkonomien er å sitte stille og vente på kommende statsbudsjetter. Den politiske posisjonen ved Aps gruppeleder Dag Mossige var strålende fornøyd med Vareides innsats. Mossige ga i praksis kommunedirektøren blankofullmakt til å fortsette å selv vurdere hvilke politiske vedtak han vil følge opp. Dette bør bekymre flere enn meg.

Siden kommunedirektøren har gitt opp å få kontroll på de kommunale budsjettene, og den sittende posisjonen ser ut til å trives godt i passasjersetet på vei til ROBEK-listen, drister jeg meg til å komme med to konkrete forslag til hvordan å skape et pusterom i kommuneøkonomien mens man iverksetter større strukturelle grep for å få kostnadene under kontroll.

Ansettelsesstopp

Det mest åpenbare er å innføre en ansettelsesstopp for administrative stillinger som ikke er selvfinansierende. Det vil si å se bort fra byggesak og andre som er finansiert av egenbetalinger fra brukere, men innfører stopp på ansettelser i resten av administrasjonen. Da vil man med naturlig avgang (at folk pensjonerer seg, skifter arbeidsgiver og lignende) spare inn en del stillinger. At det er rom for å effektivisere bort 50 stillinger i administrasjonen med alt som er kommet av automatiseringer og digitaliseringer, er ikke å ta hardt i. Dette vil gi 50 millioner kroner mer å rutte med hvert år.

I min tid i politikken gjorde man dette grepet med gode resultater. Gjennom bedre og smartere måter å løse samme mengde eller flere oppgaver på med færre ansatte, sparte man penger. Et vedtak om dette trenger ikke vente til neste års budsjett, det er fullt mulig å gjøre det ved første anledning over nyåret. Etter kommunesammenslåingen har man vedtatt at ingen skal sies opp, noe som nok betyr at det er en del stillinger som egentlig er overflødige, her kan man la være å erstatte ved naturlig avgang.

Får vi nok fra Lyse?

Det andre grepet er å bli en enda mer profesjonell eier, og da tenker jeg spesielt på kommunens eierskap i Lyse AS. Stavanger kommune eier før kommunesammenslåingen med Finnøy og Rennesøy i overkant av 43 prosent av aksjene.

Lyse er et veldrevet selskap med flinke og innovative ansatte som har gjort mange gode strategiske grep, blant annet med fiber og Altibox. På den andre siden har de gått på noen smeller med Noreco og Smartly, men alt i alt er det et sunt drevet selskap som har blitt en betydelig samfunnsaktør. Rent økonomisk har Stavanger kommunes eierandel derimot ikke vært en udelt positiv investering.

Lav avkastning

Den nyeste verdivurderingen verdsetter Lyse til 41,6 milliarder kroner. Det betyr at Stavanger kommunes andel er cirka 18 milliarder. Av denne verdien fikk kommunen for 2018-regnskapet i overkant av 236 millioner kroner i utbytte. Det betyr en avkastning på 1,4 prosent av verdien. En plassering av pengene i banken ville kunne gitt 2,3 prosent i det åpne markedet, sannsynligvis enda mer gjennom forhandlinger med banken når det er snakk om 18 milliarder kroner. Til sammenligning var det en inflasjon fra januar 2018 til desember 2018 på 3,6 prosent, så avkastningen har ikke engang holdt tritt med konsumprisindeksen. 

Ved å legge til grunn en dobling i avkastningen (og da er jeg meget konservativ) bare ved å ha pengene i banken, er det altså 236 millioner kroner mer årlig inn i kommunekassen. Hadde man brukt dette til å redusere gjelden, så hadde man frigjort ytterligere midler gjennom reduserte   renter og avdrag.

Kommunal gjeld er dyr

Kommunens gjeld er alltid dyrere enn privat gjeld, siden kommunen ikke betaler skatt og dermed heller ikke får nyttiggjort seg skattefradrag på renter. Et kommunalt lån er derfor alltid 22 prosent dyrere enn et privat lån, det er derfor fornuftig å kvitte seg med så mye gjeld som mulig.

Lyse beholder størstedelen av sine overskudd selv i stedet for å dele ut til eierne, sannsynligvis for å ha muskler til å investere. Tar man skattefradraget med i beregningen siden Lyse betaler skatt av overskuddet sitt, er det bedre at Lyse tar opp lån enn at kommunen gjør det. Lyse bør derfor betale mye større andel av overskuddet i utbytte slik at kommunene kan redusere sin gjeld. Siden Sandnes og Stavanger til sammen eier over 50 prosent av Lyse og begge har anstrengt økonomi, kan de sette seg ned og formulere et vedtak som ganske umiddelbart gir penger på konto.

Ikke bruk til drift

Disse to grepene som jeg her har skissert bør være uproblematiske å gjennomføre uansett partifarge. Det vil gi en ganske umiddelbar virkning for kommunekassen, og det løser en del av de akutte problemene som er i ferd med å oppstå. Det er imidlertid viktig at denne løsningen ikke blir en sovepute; det er fortsatt betydelig behov for effektivisering av den kommunale driften for å sikre robuste velferdstjenester i fremtiden., men med disse grepene vil denne omstillingen kunne gjennomføres mer skånsom og langsiktig enn man ellers blir tvunget til å gjøre.

Det er også viktig at pengene fra Lyse brukes til nedbetaling av gjeld eller egenfinansiering av investeringer. Dersom Lyse mot formodning skulle gå med underskudd eller det ikke er forsvarlig å betale ut utbytte et år, er det åpenbart svært uheldig om kommunen har gjort seg avhengige av pengene for å betale lønn til lærere og sykepleiere.

LES DE TIDLIGERE KRONIKKENE OM KOMMUNEØKONOMIEN HER:

Publisert: