Osloprosessen igjen og igjen

KOMMENTAR: Makta sitter i Oslo. Også Ap’s partimakt. Men må det være slik? Kan politikken endres ved å la andre deler av landet utforme partiprogrammene?

Publisert: Publisert:
  • Torbjørn Kindingstad
    Tidligere politisk redaktør i Aftenbladet

Torstein Tvedt Solberg, ny leder av Rogaland Ap, er på sporet når han mener at partiets politikk må utvikles rundt om i landet, ikke av sentralmakta i partiet, her ved (f.v.) nestleder Bjørnar Skjæran, partisekretær Kjersti Stenseng, nestleder Hadia Tajik og leder Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

  1. Leserne mener

Før helgen presenterte Dagbladet et lengre intervju med Rogalands stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg. Som påtroppende leder i Rogaland Ap tar han til orde for at større deler av partiets programarbeid må løsrives fra partikontoret på Youngstorget, og utformes regionalt. Solberg blir vurdert som en av norsk politikks kommende ledere, sammen med andre unge politikere fra ulike partier.

Intervjuet er gjort av Dagbladets mangeårige politiske journalist, Kirsten Karlsen. Hun er ikke bare erfaren, hun er også en av den politiske journalistikkens mest grundige og etterrettelige utøvere.

Les også

Torstein Tvedt Solberg ny leder av Rogaland Ap

Les også

Rogaland Ap: Regjeringen må ta grep for å evakuere barn fra Moria

Sist helg ble stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg valgt til ny leder av Roagaland Ap. Foto: Jarle Aasland

Ulikheter

I Intervjuet peker Solberg på det han kaller «Rogalandsmodellen» som en viktig årsak til at partiet lyktes med å vinne ordføreren i Stavanger og fylkesordføreren i Rogaland. Både byen og fylket er kjent som sterkt dominert politisk av høyresiden i norsk politikk.

Solbergs modell peker på det faktum at man i en valgkamp ikke kan snakke om industri- og klimapolitikk på samme måten på Vestlandet og i Nord-Norge, som på Østlandet. Det gjelder å finne saker der velgerne kan kjenne seg igjen og identifisere seg med. Det skjer best dersom valgkampressursene styres til lokale og regionale utgangspunkt, uten å være dominert av tenkningen på partikontoret i hovedstaden.

Sentralstyrt

Problematikken som Tvedt Solberg reiser, er infløkt og vanskelig å ta inn over seg for de som sitter i en sentralisert partiledelse. Og Ap er tross alt et av de mest sentralstyrte partiene i Norge. At budskapet fra Solberg ikke blir forstått fullt ut på partikontoret, kommer tydelig til uttrykk i Dagbladets innhentede kommentarer fra partikontoret til hans utspill:

  • «[…] i fjor sommer jobbet våre medarbeidere nesten utelukkende med å bistå lokale kandidater med medieutspill og valgkamparrangement lokalt».
  • «På partikontoret og i stortingsgruppa har vi dyktige medarbeidere som i valgkamp bruker tida si på å bistå våre kandidater […].»

Det er partisekretær Kjersti Stenseng som svarer på vegne av partiet, blant annet med de utsagnene som her er gjengitt. Hun sier også mer i intervjuet, og utdragene her setter kanskje saken litt ekstra på spissen. Men de forteller om et partikontor som ser seg som et spesielt sterkt kompetent organ til å bistå de andre der ute i distriktene med en best mulig valgkamp.

Men det er slike sentralstyrte valgkamper som lett kan slå feil. Først og fremst fordi de ikke er forankret i velgernes virkelighetsoppfatning, men i partikontorets. Og det er denne forskjellen mellom sentralmakt i hovedstaden og «utkanten» for øvrig som gjør Solbergs tanker ekstra interessante.

Ideologi-produksjonen

Utspillet fikk meg til å ta fram igjen en bok som kom ut i år 2000, «Osloprosessen» av Kjartan Fløgstad. Boka er langt fra lettlest, en kombinasjon av tekst og tabeller og i mange sammenhenger Fløgstads lek med ord, uttrykk og talemåter. Men budskapet er ikke til å ta feil av: Avindustrialiseringen startet i Oslo og har ført til at hovedstaden, grovt sagt, er uten produksjon. Bortsett fra det som Fløgstad kaller for «ideologi-produksjon». Medier og finanselite eser ut og tror at det er de som står for verdiskapingen i Norge. Blant mange andre inndelinger trekker han fram delingen mellom hovedstadsområdet og «utkanten». Han skriver:

«Oslo er ikkje eksponert mot den internasjonale marknaden som dei viktigaste industrigreinene i resten av landet: olje, fisk, fiskeoppdratt og smelteverksprodukt. Tvert om, folk i Oslo-området er overtydde om at det berre er på grunn av tung subsidiering frå hovudstadsområdet at ein ute i «distriktene» får tura fram som ein gjer, med kostbar oljeutvinning, ferrosilisiumkoking og lakseoppdrett.»

Nå må vi selvsagt ta høyde for at Fløgstads bok kom ut for rundt 20 år siden, og at det siden den gang har vokst fram mye verdiskaping i nye næringer i Oslo, spesielt i IT-sektoren. Men tankene og formuleringene har stor gyldighet også i dag. Ideologi-produksjonen som Fløgstad skriver om berøres i svært liten grad av konjunktursvingninger på verdensmarkedet. Det gjør derimot produksjonen av ferrosilisium og aluminium. Og ideologi-produksjonen skjer gjennom medier og kafékultur. Og selvsagt som i dette tilfellet – sentraliserte partikontorer som skal utforme en politikk for resten av landet.

I den avindustrialiserte byen ser innbyggerne ikke lenger hva det er de lever av, skriver forfatteren.

Les også

Øyvind Jacobsen (Ap): «Det må settes et rentetak på kredittlån!»

Verdiskapingen

Det er også mye annet i Fløgstads spesielle bok som kan brukes når Torstein Tvedt Solberg nå ønsker å flytte «ideologi-produksjonen» i eget parti ut fra Youngstorget og over til regionene. Blant annet kan regionene i langt større grad bidra til en politikkutforming som tar inn over seg at oppfatningen, gjengitt i Dagens Næringsliv i 1998 – «Oslo er det suverent mest produktive fylket i landet» – er fullstendig feil, og bygger på tallbruk av bruttonasjonalprodukt som ikke holder vann.

Et annet Dagblad-sitat, denne gangen fra 1999: «Vi vil klippe håret oftere, gå på finere restauranter med flere kokker og kelnere, vi vil reise mer, bo bedre, konsumere mer kultur og opplevelser. De ansatte i serviceyrkene behøver neppe være redde for ikke å få nok å gjøre, forutsatt at det er vekst i økonomien.»

Det er dette siste da som den såkalte utkanten skal bidra med, veksten i økonomien, og det er her man finner begrunnelsen for å legge programarbeidet i de politiske partiene andre steder enn i hovedstaden, slik den nyvalgte fylkeslederen i Rogaland Ap ønsker.

Publisert: