Norge etter koronaviruset

GJESTEKOMMENTAR: Den økonomiske krisen kan bli verre enn helsekrisen.

Publisert: Publisert:

«Viktigere enn noen gang er det å få oversikten over hva restriksjonene vil koste, per dag, uke og måned. Hvor mange skal miste jobben? Hvor mange bedrifter skal gå konkurs? Hvor stor blir regningen vi overlater til neste generasjon?» spør Ståle Økland. Foto: Carina Johansen

  • Ståle Økland
    Forfatter
iconDenne artikkelen er 185 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

«Oldebarna våre kommer til å lese om dette i historiebøkene en dag», sa min mor på telefon. Hun er lærer, skolen er stengt, og hun hadde nettopp gått en tur til Bryne sentrum, hvor det var folketomt. Ingenting er som det pleier å være, konstaterte min mor. Tog og busser står, mange butikker holder stengt og det er stille i gatene. Arrangementer er avlyst og ingen spiller lenger fotballkamper på Bryne stadion. Men hos Nav koker det.

Verre enn finanskrisen

Nav har per i går mottatt over 150.000 søknader om dagpenger på noen få dager – mer enn under hele finanskrisen i 2008. Vi må tilbake til børskrakket i 1929 for å finne noe som kan sammenligne seg med dagens situasjon. I løpet av noen oktoberdager i 1929 ble verdiene på Wall Street halvert. Så langt i år har den norske børsen falt 30 prosent.

I begynnelsen av 1930-årene var hver fjerde amerikaner uten arbeid, og i Norge var arbeidsledigheten 18 prosent. Massearbeidsledigheten skapte nød og politisk uro. I Tyskland falt demokratiet, og krisen kulminerte med andre verdenskrig.

Vi som er født etter krigen, har vært forskånt for slike store kriser. Krakkene på børsen i 1987 og 2008 førte til verditap, arbeidsledighet og en svekkelse av folks økonomi, men selv om det var ille, ble det aldri så ille som krakket i 1929. De sosiale konsekvensene ble heller ikke like store.

Nå sier den tyske økonomiprofessoren Albrecht Ritschl til avisen Frankfurter Allgemeine at dagens krise kan bli like ille som i de harde 1930-årene. For tre uker siden ville dette vært et absurd scenario, men nå er ingenting normalt.

Italia

Dødstallene stiger som følge av viruset. Italia er landet der situasjonen er verst. Spørsmålet er om Italia, som allerede har en anstrengt økonomi, kan overleve påkjenningen økonomisk. Hva blir de sosiale konsekvensene? Vil den mektige mafiaen overta stadig mer? Kan vi se fremveksten av en ny fascisme, slik som under i 1930-årene? Ingen av oss vet dette, heller ikke italienerne, som har hendene fulle med å takle pandemien.

I en kommentar i Bild, Tysklands største avis, varsles det om økt ekstremisme som følge av massearbeidsledigheten som nå truer Tyskland. Når økonomien kollapser, vokser ugresset frem.

Professor Kristian Gundersen peker på noe viktig, når han i en kronikk i Aftenposten den 18. mars spør hvor mange som vil dø som følge av konkurser og arbeidsledighet. Arbeidsledige har høyere dødelighet som følge av depresjoner, rusmisbruk, selvmord osv.

Før og nå

Det finnes noen viktige forskjeller på 1929 og nå. Den gang fantes det ikke arbeidsledighetstrygd. Bankene strammet inn på lån, noe som førte til likviditetskrise. Småsparere hastet til banken for å ta ut sparepengene sine, og banker gikk konkurs.

Nå har vi et sikkerhetsnett og en velferdsstat. Staten sørger for at bankene kan gi lån. Norge har et rikt oljefond, og vi har velfungerende institusjoner. Men selv om Norge har mye penger på bok, har vi bare råd til å yte midlertidig krisehjelp. Oljefondet taper milliarder hver eneste dag, og oljeprisen er så lav at oljeindustrien ikke tjener penger.

Når arbeidsledigheten stiger og skatteinntektene svikter, blir det tøft i kommunene også. Det vil bli ubehagelige kutt i en anstrengt økonomi. Skal staten finansiere en kommunekrise også?

Hvor skal staten i så fall ta pengene fra? Det blir umulig å skattlegge innbyggere og næringsliv ytterligere når betalingsevnen går ned. Det blir vanskelig å be om statslån fra andre land, som også trenger hjelp.

Positivt

Klarer man å utvikle en vaksine eller gode medikamenter, vil vi se at myndighetenes restriksjoner oppheves, at børsene stiger og at små og store bedrifter begynner å tjene penger igjen. Folk kommer i arbeid. Det pågår et kappløp om å utvikle medisiner som kan virke, men vanligvis tar det måneder og år å utvikle en vaksine, som må testes grundig før den kan tas i bruk.

Men næringslivet har ikke råd til å vente så lenge. Kostnadene med å drive en bedrift uten inntekter blir over tid for stor. Da Nordic Choice nylig permitterte 7500 ansatte, uttalte konsernsjef Torgeir Silseth til den svenske avisen Dagens Industri: «Våre inntekter er i ferd med å forsvinne helt. Skulle 80 til 90 prosent av inntektene utebli i, si for eksempel i ti til tolv måneder, finnes det ingen bedrift igjen.»

Skulle dette skje i omfattende grad, faller også offentlig sektor fordi det ikke vil finnes bedrifter og folk som kan finansiere den.

Hjulene må rulle

Den amerikanske investoren Bill Ackman hevder at kapitalisme kan fungere under en nedstengning som varer 30 dager, men ikke 18 måneder. Fire av ti småbedrifter i Norge mener de kan gå konkurs dersom situasjonen ikke bedrer seg før sommeren, viser en undersøkelse som medlemsorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB, står bak.

Nedstengningen av det norske samfunnet er i første omgang ventet å vare til 26. mars. Så blir det interessant å se om myndighetene velger å myke opp noen av restriksjonene. Samfunnskonsekvensene ved å la være kan bli for store. Men en slik beslutning vil være kontroversiell. Det vil bli uro, frykt og protester, særlig fra leger, helsepersonell og folk som er redde for å bli syke.

Viktigere enn noen gang er det å få oversikten over hva restriksjonene vil koste, per dag, uke og måned. Hvor mange skal miste jobben? Hvor mange bedrifter skal gå konkurs? Hvor stor blir regningen vi overlater til neste generasjon?

Helsekrisen vil til ta slutt en dag, men vi kommer til å snakke om før og etter korona.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Elever i Stavanger og Sola har fått påvist covid-19

  2. Regjeringen om nye økonomiske tiltak

  3. Forbudt med private samlinger med flere enn ti personer i Oslo

  4. Tøft i restaurant­bransjen: – Viktig å bevare optimismen

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: – Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. To smittet av korona­virus i Randa­berg

  1. Korona-viruset
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Gjestekommentar
  4. Ståle Økland
  5. Næringsliv