Midtøsten fortsatt fruktbar grunn for terror

GJESTEKOMMENTAR: Drapet på IS-lederen svekker organisasjonen, men det som har drevet fram terroren – stagnasjon, undertrykkelse og desperasjon – fortsetter å hjemsøke dagens arabiske verden.

Publisert: Publisert:

Rådhuset for Al-Qadisiyya-regionen, i byen Diwaniya sør for Bagdad, ble denne uken satt fyr på av demonstranter som protesterte mot korrupsjon, mangel på jobber og dårlige offentlige tjenester. Slike problemer og mangler er typiske for Midtøsten – og årsaker til framvekst av terrororganisasjoner. Foto: Imad al-Khozai, Reuters/NTB scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter

Abu Bakr al-Baghdadis død er en reell seier i krigen mot terror. Den islamske staten (IS) er en av de mest grusomme og farlige organisasjoner som har rammet verden på lang tid, og lederens død skader den sterkt. Men som de nylige protestene fra Irak til Libanon har vist, er Midtøsten fortsatt en urolig region. Om Bahgdadis død resulterer i at USA vil engasjere seg mindre i Midtøsten, kan den nedadgående spiralen få økt fart.

Etter 11. september-angrepene fokuserte verden plutselig blikket mot Midtøsten og erkjente et grunnleggende faktum: Regionen var nær unik i verden ved ikke å ha gjort noen betydelige politiske, økonomiske eller sosiale framskritt på flere tiår. Ellers i verden hadde kommunismen falt, militærjuntaer forsvunnet og økonomisk vekst hadde forvandlet utviklingsland. Men i Midtøsten hadde tiden stått stille, og til og med beveget seg bakover på noen områder. Denne stagnasjonen, mente mange, var den atmosfæren som hadde gitt islamsk ekstremisme og terrorisme anledning til å vokse og spre seg.

Det verden visste i 2002

I 2002 utga FN en rapport om utviklingen i arabiske land, skrevet av arabiske forskere, som presenterte regionene store utfordringer. Den identifiserte tre underskudd som måtte overvinnes for å bringe regionen inn i den moderne verden – underskudd på frihet, selvstendighet for kvinner og kunnskap. Rapporten fortalte om bred mangel på økonomiske muligheter, politiske rettigheter og sosial utvikling i store deler av den arabiske verden. Regjeringer rundt om i verden ble enige om og vedtok at disse områdene var de avgjørende spørsmålene å ta opp i Midtøsten.

I de påfølgende årene ble det oppnådd resultater på flere områder – i forventet levealder, leseferdighet og kvinners status. Men som FNs siste utviklingsrapport for de arabiske landene, Arab Human Development Report, peker på: «Siden 2010 har nesten alle arabiske land bremset eller reversert sine gjennomsnittlige, årlige sosiale utvikling.» Dette til tross for at den arabiske våren i 2011 så ut til å synliggjøre behovet for større reformer.

Åpenhet virket ikke

Hvorfor? Delvis fordi den arabiske våren stort sett ble en fiasko. Bare Tunisia gikk over til demokratisk styre. I Egypt vendte et undertrykkende styre tilbake, Syria opplevde borgerkrig og den blodige styrkingen av Assads regime, og Jemen og Libya er i fritt fall. Men selv utover disse sammenbruddene møter regionen fortsatt skremmende utfordringer. Demografien forblir dyster. Midtøsten har den høyeste ungdomsledigheten i verden. Den økonomiske modellen er fortsatt svært ineffektiv, dyr og ikke bærekraftig, med regjeringer som sysselsetter store mengder mennesker og gir massive subsidier (krever innlogging) til mat og energi.

Forsøk på reformer har gitt blandede resultater. I Egypt og Saudi-Arabia har det vært en viss suksess. Men det er vanskelig for land som er avhengig av statlig pengebruk å få fart på privat sektor, spesielt når økonomien vakler på grunn av lave oljepriser. I Egypt sysselsetter staten rundt 20 prosent av arbeidsstyrken. I Algerie nesten 40 prosent, i Saudi-Arabia mer enn 65 prosent. I tilfeller der staten har forsøkt å redusere sitt engasjement, har privat sektor slitt med å trå inn. Mange land har forsøkt å kutte i subsidier, – og utløst protester som ofte er blitt møtt med undertrykkelse.

Håpet bak FNs 2002-rapport var at økonomiske og sosiale reformer ville bli enklere å få til dersom disse landene åpnet seg politisk. Politisk åpenhet ville få fram populære, valgte ledere som ville fjerne folkelig støtte til islamske ekstremister. Dette var den tiltalende ideen bak frihetsagendaen til George W. Bush, som var forankret i seriøse tanker om regionen. Men lite av dette fungerte. Politisk åpenhet førte for det meste til opprør, sekterisk vold, borgerkriger og bekjempelse. Land som Libanon og Jordan, som har maktet å opprettholde sin enhet og stabilitet, er fortsatt skjøre, og svært lite av reformer har funnet sted.

Den post-amerikanske Midtøsten

Det kanskje viktigste resultatet av den vedvarende uroen i den arabiske verden har vært USAs tilbaketrekning fra regionen. Siden Bush-administrasjonens andre periode, gjennom Barack Obamas presidentskap og nå inn i Donald Trumps styre, har amerikanere blitt lei av Midtøsten. USA ser nå ut til å være glad for å kunne kvitte seg med ansvaret for denne rotete og ustabile delen av verden. Når Trump sier at han ønsker å avslutte de endeløse krigene, er store deler av hans publikum enig.

Så nå ser vi et framvoksende post-amerikansk Midtøsten med forskjellige regionale makter som manøvrerer for økt innflytelse og fremmer sine interesser, hovedsakelig Saudi-Arabia og Iran, pluss Tyrkia og Israel. Dette er ukjent farvann i en tid med stor omveltning – Syria har produsert mer enn fem millioner flyktninger, og Jemen står overfor verdens største humanitære krise. Med drapet på Baghdadi er IS blitt halshogget og foreløpig spredt for alle vinder, men demonene som har drevet fram slik terror – stagnasjon, undertrykkelse og desperasjon – fortsetter å hjemsøke dagens arabiske verden.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

  • Fareed Zakaria – gjennom årene mest kjent som journalist, redaktør og programleder i tidsskriftet Foreign Affairs, The Washington Post og CNN, samt forfatter – har vært fast spaltist i Aftenbladet siden 2004. På grunn av nye restriksjoner i abonnementet er dette den siste teksten fra Zakaria i Aftenbladet. Red.mrk.

Les også

Reuters: Kilder i Syria har gitt Irak beskjed om at IS-leder er død

Les også

Trump: Baghdadis etterfølger drept

Les også

IS truer med å hevne Baghdadis død


Publisert:

Les også

  1. – Folkemeningen avgjør riksrettsprosesser i USA

  2. En perfekt sak for riksrett

  3. – Jeg har lenge vært imot riksrett, nå er det annerledes

Mest lest akkurat nå

  1. Søket går over i ny fase – leter nå etter antatt omkommet

  2. Forbudet mot ferjedrift over Høgsfjorden er årsaken til dagens dårlige debattklima

  3. Snart avgjøres det hvem som blir ny Venstre-leder: En av disse har hatt fire ukers ferie i juli. Den andre to dager.

  4. Var på vei over Skagerrak da de så uvanlig farkost

  5. Lars Arne Nilsen er ferdig som trener i Brann

  6. Mener resten av Viking-sesongen handler om én ting: – Alt annet kan vi gi blaffen i

  1. Midtøsten
  2. Terror
  3. USA
  4. Gjestekommentar
  5. Økonomi