Opposisjon som famler i blinde

KOMMENTAR: Under pandemien strever opposisjonen med å finne saker den kan angripe regjeringen på. Det går ikke så bra.

Publisert: Publisert:

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og stortingsrepresentant Trond Giske mente denne uken at regjeringen måtte skynde seg å åpne opp for fotballen. Mange oppfattet dette som populisme. Foto: Terje Bendiksby

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

På en meningsmåling utført av Kantar for TV2 fikk regjeringspartiet Høyre en oppslutning på 28 prosent. Det var en oppgang på 3,4 fra forrige måling. En meningsmåling fra Norstat utført for Vårt Land, viste at Høyre hadde en oppslutning på 26,8 prosent, opp 3,5 prosent.

Og sånn kan vi fortsette, for det største regjeringspartiet er på en god bølge, skal vi tro alle de siste meningsmålingene. Høyre er nå det største partiet i landet.

Opposisjonspartiene, derimot, går for tiden i oppoverbakke, og enten taper de velgere eller står på stedet hvil, ifølge meningsmålingene. Det har gitt flere interessante utslag.

Ap’s forsøk

I forrige uke var Ap ute etter å forsøke å finne saker de kunne vinne politiske kamper på. De ba først om at sykehjemmene måtte åpnes opp for besøk.

Så kom helsepolitiker på Stortinget Ingvild Kjerkol på banen med uttalelser om at «det er på tide å endre strategi».

Hun mente Norge kunne ha unngått noen av de strengeste tiltakene dersom beredskapen hadde vært bedre. Men på Politisk kvarter på NRK onsdag i forrige uke klarte hun ikke å svare på om det ville si at vi burde tillate at flere ble smittet og syke.

Senere i uken havnet Trond Giske i en stor krangel med både helseminister Bent Høie og kulturminister Abid Raja om når fotballen skal åpnes opp igjen, og om den skal få lov til å snike i køen foran alle andre.

De andre

Ikke bare Ap famler for å finne politiske vinnersaker og vinne velgere. Enkelte Frp-politikere har gått til kamp mot globalistene og en FN-pin. Andre har latt som om de er oljeindustriens beste venn og gått lenger enn næringen selv går, for eksempel i saken om iskanten. Og sammen med Sp bruker de koronakrisen som et «bevis» på at nasjonalstaten, og ikke internasjonalt samarbeid, er det som teller framover.

Rødt benyttet anledningen til å fremme en av sine hjertesaker: Lavere lønn til politikere.

Nestleder Kari Elisabeth Kaski i SV reagerte på krisehjelp til oljeindustrien, og fryktet også «at oljeselskapene her vil ta penger rett fra lommene til skattebetalerne og betale utbytte rett i lommen til aksjonærene». Hun vil heller ha et plutselig grønt skifte.

Les også

Sven Egil Omdal: «Stopp verden, noen vil av!»

Les også

Frp er ikke en god venn for oljå

Les også

Vil heller satse grønt enn å utsette oljeskatt

Problematisk

Mye av det politiske spillet handler om å komme med kritikk og stille spørsmål om tiltak regjeringen kommer med. For å vise hva de står for og hvilke saker som er viktige for dem, må partiene komme med utspill i mediene. Kommer de ikke på med saker i mediene, er det heller ingen som legger merke til dem.

Å komme med kritikk av politikk og beslutninger er en veldig viktig del av demokratiet. Men det er ekstra vanskelig midt i en krisesituasjon.

En måling fra analyseselskapet Sentio, på oppdrag fra Klassekampen, viste i april at syv av 10 nordmenn støttet regjeringens strenge tiltak. Da var det faktisk slik at de som ikke støttet den, heller ville stramme inn mer.

De lave smittetallene tyder på at de fleste fremdeles støtte opp om og stoler på regjeringens plan for gradvis gjenåpning av samfunnet.

Les også

Ny FHI-rapport: Koronaepidemien under kontroll i Norge – er nå på retur

På vei nei

Før denne krisen var Høyre egentlig på vei nedover på meningsmålingene. Så hvorfor er de nå plutselig så mye mer populære enn alle de andre partiene?

Det samme ser vi også i andre land der folk har stor tiltro til myndighetenes håndtering av krisen. Dette fenomenet, som først ble beskrevet av den amerikanske statsviteren John Mueller under den kalde krigen, kalles «rally-round-the-flag»-effekten.

I en internasjonal krise kan en leder virke samlende for nasjonen dersom han eller hun framstår troverdig og trygg. Folk setter da ofte til side sine politiske uenigheter og stoler på at myndighetene vil beskytte dem. Velgerne venter også at opposisjonspolitikerne i større grad setter til side sine politiske uenigheter.

Ifølge Will Jennings, professor i statsvitenskap ved Southampton-universitetet i England, minner koronakrisen om situasjon etter 11. september-angrepene i USA. Oppslutningen for daværende president George W. Bush økte i etterkant til 90 prosent, den høyeste oppslutningen for en president i USA noensinne.

Dette varte en god stund, men til slutt gikk oppslutningen tilbake til normalt.

Ifølge Jennings er det umulig å si når denne effekten vil ta slutt i dagens krise. Men mest sannsynlig vil det skje når det verste er over og evalueringen av krisen og beredskapen begynner for fullt. Da vil folk igjen begynne å bry seg mer om andre saker enn koronakrisen.

Les også

Ingenting å le av

Les også

Nordmenn mener eierskap er viktig

Sitte stille i båten?

Det er forståelig at opposisjonspolitikere ønsker å fremme sine saker samtidig som de ser at Høyre nå fosser fram på meningsmålingene. Det er en naturlig refleks i politikken.

Men fotballen selv hadde for eksempel ikke noe ønske om å bli framstilt som om de ville snike i køen. Og oljeindustrien hadde ikke noe stort ønske om å åpne Barentshavet nord. Økt omstilling er nødvendig, men står ikke i motsetning til å bevare jobbene og kompetansen i leverandørindustrien i en krise.

Politikerlønninger er en debatt vi gjerne må ta. Men det er ikke et koronatiltak eller noe som bidrar til å lette på krisen for noen, til tross for at Rødt-leder Bjørnar Moxnes insisterer på det.

Et lite sveip over kommentarfeltene og kommentarer i sosiale medier tyder på at mange av disse forsøkene på kritikk oppfattes som populistiske utspill og stemmefisking.

Når folk føler at regjeringens politikk i stor grad fungerer og stoler på at den valgte strategien er riktig, kan kritikken fra opposisjonen faktisk ha motsatt effekt på velgerne enn det som var hensikten.

Nå virker det mest som om opposisjonen famler i blinde for å finne saker den kan angripe regjeringen på. Det går ikke så bra.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. – Smeltende permafrost kan akselerere klimaendringene og føre til nye pandemier

  2. «Når alle krisepakker forsvinner, står Storbritannia overfor en sosial krise ingen vet omfanget av»

  3. Koronaen tar ikke ferie. Vi kan ikke bare gi blaffen

  4. – Kanskje dette på en måte er de introvertes «hevn»

  5. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  6. Olje og klima er ikke motsetninger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Meningsmålinger
  3. Politikk
  4. Norge
  5. Koronaviruset