Etterpådårskapen

GJESTEKOMMENTAR: Nei, det var ikke det du visste.

Publisert: Publisert:

Når vi ser tilbake på våre eller andres tidligere handlinger, vurderer vi dem som om vi hadde tilgang til den samme informasjonen som vi har nå etterpå. Det gjør oss til fryktelig dårlige dommere av tidligere valg. Foto: NTB scanpix

  • Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
iconDenne artikkelen er 133 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Lottomillionæren ser utover forsamlingen av sine disipler. «Slutt aldri å kjøpe lottokuponger,» sier han. «Bare se på meg! Jeg brukte alt jeg eide. Jeg tapte igjen og igjen. Nå står jeg her som bevis på at du blir millionær til slutt hvis du ofrer det du har og aldri gir opp!»

Beskrivelsen over er hentet fra nettstripen «xkcd,» som konkluderer med at enhver inspirasjonstale som avleveres bør komme med en advarsel om overlevelsesforventningsskjevhet.

Om du erstatter «kjøpe lottokuponger» med «tro på drømmene dine», «søke stillingene du har lyst på», eller «sette din lit til Gud,» så blir moralen om den overlevendes vitnesbyrd det samme: Du oppnår ikke suksess bare fordi du kopierer handlingene til en som har hatt eventyrlig flaks.

En feilslutning

Overlevelsesforventningsskjevhet er en feilslutning hvor man velger ut en bestemt gruppe basert på uvanlige egenskaper. Vanligvis er den uvanlige egenskapen at de som velges ut, har hatt en eller annen form for suksess, noe som forvrenger konklusjonene man kommer frem til ved å studere gruppen.

Et klassisk eksempel er fra den amerikanske marine under andre verdenskrig. Forskere hadde undersøkt hvor det var flest kulehull i fly som returnerte fra oppdrag. De ville finne ut hvor det var viktigst å forsterke skroget til flyet.

Statistikeren Abraham Wald snudde imidlertid den opprinnelige problemstillingen på hodet: Det interessante, mente Wald, var å se på hvor flyene som returnerte ikke var truffet. Ingen av de flyene som kom tilbake fra oppdrag, var nemlig truffet i motorene, noe som kunne bety at de flyene som ble truffet i motorene, aldri kom tilbake.

Det at overlevelsesforventningsskjevhet er såpass fremtredende i våre feilslutninger, avslører en viktig egenskap ved hvordan vi som mennesker lærer av både egne og andres erfaringer. Vi lærer i stor grad av å koble handlinger til det som skjer etter at disse handlingene er utført. Brent barn er ikke bare eksepsjonelt dyktig til å sky ilden, brent barns venner lærer også å unngå ild.

Det å se konsekvensene av egne og andres handlinger gir tross alt et livsviktig grunnlag for læring, men vi bør ikke samtidig dømme folks handlinger på samme måte som vi lærer av dem.

Hvem håndterer koronautbruddet best?

Hvem har håndtert koronautbruddet på best måte? Er det den svenske regjeringen, som har valgt å følge Folkhälsomyndighetens anbefalinger ganske tett, eller er det den norske regjeringen, som har valgt mye hardere tiltak enn det Folkehelseinstituttet (FHI) anbefalte i Norge?

Det er helt klart vanskelig å spå hvilket valg som medfører færrest tap av menneskeliv på lang sikt allerede nå, selv om både Folkhälsomyndigheten og FHI nok holder en knapp på svenskene. Hvis du tenker å ville sette deg til doms over hvem som har handlet riktig, bør du imidlertid ikke vente til du ser resultatene. Da er du for sent ute til å gjøre en god vurdering.

Vi mennesker er nemlig skrudd sammen på en slik måte at når vi ser tilbake på våre tidligere handlinger, så vurderer vi dem som om vi hadde tilgang til den samme informasjonen som vi har nå etterpå. Det kan være nyttig for læring, men det gjør oss til fryktelig dårlige dommere når vi skal vurdere verdien av egne og andres valg.

Les også

Arild I. Olsson: «Hva om svenskene har rett?»

Monster eller helt?

Etterpåklokskap er en såpass universell egenskap at jeg allerede nå kan komme med en spådom om hvordan svært mange for ettertiden kommer til å dømme Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell.

Hvis svenskenes strategi viser seg å feile, vil mange mene at Tegnell har vært en arrogant stabeis som ikke har lyttet til andre fagfolks alternative meninger. Da har han oversett varslene om at koronaviruset kan gi svært begrenset immunitet. Han har kanskje til og med manipulert regjeringen til å følge hans råd, – selv om han var fullt klar over at kunnskapsgrunnlaget hans var noe usikkert.

Hvis svenskenes strategi lykkes bedre enn den norske med å redde liv på sikt, vil mange mene at Tegnell har vært både klok og modig. Da har han lyttet til andres perspektiv, men vært tydelig på hvor deres argumentasjon svikter. Siden vi gjerne også rammes av overlevelsesforventningsskjevhet, vil han også være et eksempel på verdien i å kjempe for det man tror på, selv når man er fullt klar over at kunnskapsgrunnlaget ens er noe usikkert.

Begge vurderingene vil være feil, for etterpåklokskap vil hindre oss i å se at Tegnell må arbeide ut fra de forutsetningene han har i den situasjonen han er i nå.

Ikke bare det, men mange av oss kommer i tillegg til å dømme ham og huske at «det var det vi visste hele tiden.» Dermed vil det være umulig for oss å se hvor blendet vi er av vår egen etterpåklokskap.

Vil du ha en mening, gjør den opp nå!

Er det en god avgjørelse i en slik krise å overlate så mye av avgjørelsene til sine egne rådgivere, slik svenskene gjør? Er det kanskje en del politiske hensyn og andre antakelser som veier tyngre i Norge?

Skal du mene noe, bør du gjøre det før du ser resultatene. Du kan nemlig ikke komme etterpå og si at det var det du visste.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Tøft i restaurant­bransjen: – Viktig å bevare optimismen

  2. City Bistro legger ned etter 33 år: – Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  3. To smittet av korona­virus i Randa­berg

  4. Koronasmitten øker - men ikke i Sverige

  5. Se oppdateringen fra SUS: – Nye utbrudd vil komme, men vi kan påvirke størrelsen

  6. Mener barnehager med mye fravær bør stenge: – Barn overlates til seg selv mer enn de burde

  1. Korona-viruset
  2. Gjestekommentar
  3. Kristian Kise Haugland
  4. Psykologi