Demokratiet i USA stadig mer svekket

GJESTEKOMMENTAR: Den amerikanske grunnloven blir hul og gledelsløs så lenge Trump får lov til å gjøre som han selv vil.

Publisert: Publisert:

Hverken USAs føderale Høyesterett (bildet) eller Kongressen har klart å stanse president Donald Trumps utvidelse av presidentmakten. Da blir grunnlovens vakre prinsipper om maktdeling og motmakt hule og gledesløse. Foto: Jonathan Ernst / X90178

  • Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen

USA har ikke lenger den demokratiske kontrollen som grunnloven foreskriver. I et demokrati skal politikerne stå ansvarlig for sine handlinger. Det er derfor landet har maktdeling. Det er derfor landet har velgere og frie valg. Men uten nødvendig kontroll slipper man å stå til regnskap. Trumps presidentperiode har vist dette tydelig: hverken Kongressen eller Høyesterett har levd opp til maktfordelingsprinsippet i grunnlovens krav om kontroll og motmakt. Er det noe velgerne kan gjøre?

Grunnloven hul og gledesløs

I riksrettsaken som demokratene startet i høst ble president Trump først tiltalt for å ha misbrukt stillingen sin. Han hadde oppfordret Ukraina til å blande seg inn i presidentvalgkampen og sverte Joe Biden som i fjor sommer var demokratenes forventede presidentkandidat. Tiltalen mot Trump var et tegn på at han eide ingen respekt og forståelse for landets demokratiske prosesser (han har også invitert Russland og Kina til å blande seg inn i valgprosessen).

Trump ble også tiltalt for å hindre Kongressens kontrollmyndighet. Han nektet ansatte og medarbeidere å stille opp til høringene i Kongressen. Tiltalen var et tegn på at Trump ikke anerkjente Kongressens rett til å kontrollere hans utøvende makt.

Trumps presidentskap representerer en svekkelse av det amerikanske demokratiet. Dette er ikke Trumps ansvar alene.

Mens tiltalepunktene ble utformet av det demokratiske partiet som har flertall i representantene hus, ble Trump i februar i år frikjent i Senatet der republikanerne har flertall. I begge kamrene gikk avstemningene langs skarpe partipolitiske skillelinjer. 

En viktig mekanisme som demokratene ikke brukte i denne dragkampen, var å be domstolene, den tredje statsmakt, pålegge uvillige vitner å møte. Men domstolskverna maler sakte, og demokratene hadde ikke tid til å vente. Domstolene og den amerikanske føderale høyesterett kunne ha reagert raskere om de hadde villet. De kunne ha bestemt at vitnene skulle møte og dermed bidratt til den gjensidige kontrollen mellom statsmaktene.

Med denne horisontale kontrollen så godt som ute av funksjon blir det enda lettere for Trump, og også presidenter som kommer etter ham, å kjøre slalom mellom den lovgivende og den dømmende statsmakten. Det strukturelle problemet er at den første og tredje statsmakt er kollektive institusjoner som trenger tid og intern koordinering for å komme fram til håndfaste resultater. Grunnlovens vakre ord om motmakt og maktbalanse blir bare hule og gledesløse besvergelser når Trump ikke bare sier, men også handler etter prinsippet, «Jeg kan gjøre hva jeg vil som president» uten at noen klarer å tøyle ham.

Alt håp er ikke ute. For kort tid siden ga Høyesterett Trump et varselskudd da domstolen avgjorde at selv ikke USAs president er hevet over loven. Foto: KEVIN LAMARQUE / X00157

Rensker velgere fra manntallet

Velgerne har mulighet til å belønne politikere med gjenvalg eller å kaste dem ut. Dette er demokratiets vertikale kontroll. Den muligheten får velgerne ved valget 3. november.

Motivasjonen er tydelig: en demokrat som ikke bruker stemmeretten sin, er en god demokrat.

Akkurat nå sliter president Trump. Til tross for den historiske fordelen av å gå til gjenvalg som president etter innepartiets første fire år i Det hvite hus, har Trump minst tre problemer. Han eier landets koronapandemi fordi han nektet å se rekkevidden av virusets ødeleggelser, lyttet ikke til faglige råd og hadde heller ikke evner til å handle. Han eier også den dårlige økonomien som har kommet i kjølvannet av koronapandemien. Disse to problemene har nå ført til det tredje problemet: Trump sliter på meningsmålingene bak sin demokratiske motkandidat Joe Biden. 

Trump har mulighet til å vinne gjenvalget dersom han klarer å holde på og ikke minst mobilisere alle sine kjernevelgere. Men i tillegg tyr Trump og republikanerne til skitne triks. Trump har vært så overraskende dum og ærlig og sagt rett ut at dersom det republikanske partiet ikke klarer å hindre demokratiske velgere å stemme, så vil ikke republikanere lenger vinne noen valg. 

Trump og delstatsrepublikanerne går derfor systematisk til verks. Der det finnes muligheter rensker de ut velgere fra manntallene, og de reduserer antall valglokaler. De gjør det vanskeligere for velgere å registrere seg, de reduserer mulighetene til forhåndsstemmegivning og de skjerper kravene til legitimasjon. Hvert triks øker kostnadene for velgerne å nå fram til valgurnen. Motivasjonen er tydelig: en demokrat som ikke bruker stemmeretten sin, er en god demokrat.

Ansvaret for begrensningen i stemmeretten ligger også hos den føderale høyesterett. I 2013, i en skarp 5-4 avgjørelse, fjernet domstolen kravet i valgrettighetsloven av 1965 om at delstater med en fortid med diskriminering av velgere ikke lenger trengte forhåndsgodkjenning av Justisdepartementet for å endre de lokale valglovene. Dette var en åpning som spesielt republikanskstyrte sørstater kjapt benyttet seg av.

Et svekket demokrati

Trumps presidentskap representerer en svekkelse av det amerikanske demokratiet. Dette er ikke Trumps ansvar alene. Kongressen har lenge tillatt at presidenten får større uavhengighet. Jo lenger dette frislippet holder på, jo vanskeligere blir det å taue maktglade presidenter inn igjen. Når presidentembetet er utenfor kontroll, er demokratiet svekket. 

Alt håp er ikke ute. For kort tid siden ga Høyesterett Trump et varselskudd da domstolen avgjorde at selv ikke USAs president er hevet over loven. Trump må nå utlevere skattepapirer til etterforskere i New York. Om kort tid kan også velgerne avgjøre at Trump ikke er utenfor kontroll og at han må levere nøklene til Det hvite hus til en ny president.

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Amerikansk politikk
  3. Høyesterett
  4. Domstolene
  5. Trump