En naiv tro på at alt ville gå godt

KOMMENTAR: Politikerne har visst i årevis at vi ikke har hatt god nok beredskap i Norge, men har samtidig bygget beredskapen ned.

Sykehusene «knelte» under pandemien, til tross for at det lå ganske få pasienter på intensivavdelingene. Koronakommisjonen mener dette skyldtes blant annet manglende beredskapsplaner.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Tirsdag la Koronakommisjonen fram sin andre og avsluttende rapport om myndighetenes pandemihåndtering i Norge.

Denne rapporten dekker perioden fram til 31. oktober i fjor.

Myndighetene hadde ikke utarbeidet beredskapsplaner for en pandemi som trakk ut i tid. Det var ikke gjennomført pandemiøvelser eller etablert noe beredskapssystem der konsekvensene for samfunnet som helhet ble vurdert. Det manglet beredskapslagre med smittevernutstyr og legemidler, og intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig, er konklusjonen i både den første og den andre rapporten.

Det kommisjonen har sett nærmere på nå er derfor intensivkapasiteten ved sykehusene.

Les også

Sykdomsvåren 2022 er ikke helt som vanlig

Beredskap

Kommisjonen har blant annet tatt for seg utredningene om intensivkapasiteten som ble laget i 2010, i etterkant av svineinfluensaen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skrev den gang at «Pandemiplanen må revideres, og intensivbehandling/intensivkapasitet bør vies større oppmerksomhet enn i gjeldende plan».

I 2014 og i 2019 pekte DSB også på pandemi som scenarioet med høyest risiko.

Men over flere år og under ulike regjeringer har altså beredskapen blitt bygget ned eller ikke styrket, vel vitende at hvis det bare var et spørsmål om tid når det ville komme en pandemi vi ikke var i stand til å håndtere på best mulig måte.

Les også

Uvanlig mye influensa på denne tiden av året

Alvorlig

I mars 2020 sa daværende helseminister Bent Høie at Norge kunne ha mellom 1200 og 1400 intensivplasser, men dette ble raskt nedjustert for det reelle tallet var på 248 intensivsenger i 2019.

Siden koronakrisen kom til Norge har det heller ikke blitt gjort noe for å øke dette. I denne perioden har det blitt 11 færre intensivplasser.

Det som gjør dette spesielt alvorlig er at ett av hovedargumentene for å stenge ned Norge var nettopp frykten for overfylte intensivavdelinger.

Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt, ifølge Kommisjonen. . Og myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting. Hadde intensivkapasiteten vært bedre, hadde det tatt lengre tid før det var nødvendig med å sette inn de strengeste smittevernstiltakene, ifølge kommisjonen.

Rett før jul bestemte Støre-regjeringen at det var på tide å innføre enda strengere og mer inngripende tiltak da det var usikkerhet rundt den nye omikron-varianten. Helsetjenesten var i ferd med å bli overbelastet.

Koronakommisjonen har ikke sett på Støre-regjeringens håndtering dette, men flere stilte spørsmål om hvorfor landet måtte stenge ned på grunn av 353 koronapasienter på sykehus.

Les også

Aldri er det registrert flere koronadødsfall i Norge enn de siste ukene

Naiv tro?

Det er nærliggende å tro at nedbyggingen av beredskapen, både av intensivplasser og ellers i samfunnet, skyldes en naiv tro på at alt ville gå godt til tross for advarslene. Det har vært et bevisst valg fra politikernes side å prioritere andre ting framfor dette.

Pandemien har demonstrert en sårbarhet for svikt i forsyningen av varer som smittevernutstyr og vaksiner. Egil Matsen, professor i samfunnsøkonomi og leder av Koronakommisjonen, mener derfor at beredskap må stå høyt på politikernes agenda framover.

Det er ingen tvil om at regjeringens oppgave framover ligger i å sørge for at vi er bedre rustet for neste krise. Det første må bli å følge Kommisjonens anbefalinger om et løft for å få utdannet flere intensivsykepleiere.

Les også

  1. Når mediene ukritisk har begynt å heie på til­tak og hausse opp korona­tallene, bør vi kanskje tenke oss litt om

  2. «Vi kan ikke fortsette å stenge ned et helt sam­funn fordi vi har et helse­vesen som ikke fun­gerer»

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Strøm­krangelen mellom nord og sør er opp­konstruert, og parti­ledelsen i Ap heller bensin på bålet

  2. Å elek­trifisere flere platt­former på norsk sokkel nå vil være en full­stendig kata­stro­fal avgjør­else

  3. Det er så mange ting som ikke henger sammen i Bymiljøpakken at det er på tide med en helt ny gjennomgang

  4. «En statsminister bør snakke mindre som en direktør og mer som en handlekraftig politiker»

  5. Skal vi fylle mat i drivstofftanken midt under en matkrise? Svaret burde vært enkelt

  6. Er det virkelig ingen som tenker over konsekvensene av den energipolitikken de vedtar?

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Koronakommisjonen
  3. Koronaviruset
  4. Helsedirektoratet
  5. FHI