Trump krever troskap til «den store løgnen» for å gi sin viktige støtte

GJESTEKOMMENTAR: Vil vi fortsatt ha et amerikansk demokrati om 50 år?

Senator Chuck Grassley (t.h.) har gjentatte ganger kritisert Donald Trump («dårlig lederskap i ord og handlinger»), men 87-åringen stilte likevel nylig opp sammen med Trump fordi han trenger republikanernes stemmer i Iowa for å bli gjenvalgt til sin åttende seksårsperiode i Senatet, og i Iowa stiller 91 prosent av dem seg bak Trump.
  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

Den amerikanske senatoren Patrick Daniel Moynihan var kjent for sin formulering om at du har «rett til å ha din egen mening, men du har ikke rett til å ha egne fakta». Skal vi ta Moynihan på alvor, står det stadig dårligere til med fakta og virkelighetsforståelsen i det amerikanske demokratiet.

I Kongressen denne høsten gjennomfører justiskomiteen i Senatet (og Representantenes hus) undersøkelser om hva som faktisk foregikk da Donald Trump egget tilhengere til å storme Kongressen 6. januar for å annullere valget der velgerne avsatte Trump og valgte Joe Biden som ny president. Komiteen studerer dokumenter og hører vitneforklaringer. Komiteen er delt på midten.

Det demokratiske partiet, som med formannen bikker et knapt flertall i komiteen, mener undersøkelsen er viktig, mens Det republikanske partiet, som er i knapt mindretall, mener undersøkelsen er bortkastet. Når det gjelder hva som faktisk foregikk under opptakten til stormingen, sitter de to partiene på ulike planeter.

Gripe inn i valgprosessen

For noen uker side leverte justiskomiteen sin delrapport. Eller rettere sagt, flertallet med demokratiske senatorer leverte komiteens offisielle rapport, mens mindretallet av republikanske senatorer leverte sin motrapport.

Et av de springende fakta-punktene i rapportene er president Trumps møte med ledelsen i Justisdepartementet 3. januar, tre dager før stormingen av Kongressen. Stridens kjerne er i hvor stor grad Trump ba Justisdepartementet om å gripe inn i valgprosessen for å omgjøre valgresultatet.

Demokratenes flertallsrapport slår i det første punktet i konklusjonen fast at «president Trump spurte ledelsen i Justisdepartementet gjentatte ganger om å støtte hans falske påstander om at valget var stjålet og å støtte hans forsøk på å omgjøre valgresultatet». I Republikanernes mindretallsrapport er i det første punktet i konklusjonen like tydelig i motsatt retning: «Tilgjengelige bevis viser at president Trump ikke brukte Justisdepartementet til å omgjøre valgresultatet».

Mens begge konklusjonene anerkjenner Trumps intensjon om å omstøte valgresultatet, er republikanernes redningsplanke at Trump ikke lyktes i sitt forsett om å omstøte valget. Trump er ikke skyldig etter tiltalen.

Ilsk og oppfarende

Utenfor komiteen er republikanske politikere fortsatt villige til å løpe fra sine uttalelser om Trumps delaktighet i stormingen av Kongressen. Mens de tydelig fordømte stormingen 6. januar, er retretten tydelig, selv om ordbruken er snirklete. Blant de mange republikanerne som har satt øynene på presidentvalget i 2024 og tripper musestille rundt en stadig ilsk og oppfarende Trump, finner vi Mike Pence, Trumps visepresident.

Så sent som i juni i år tok Pence avstand fra stormingen 6. januar: «Sannheten er at det er nesten ingen idé som er mer uamerikansk enn oppfatningen om at en hvilken som helst person kunne velge den amerikanske presidenten», uttalte Pence med forsiktig tilsløring av Trumps selvkupp.

Under et intervju nå i oktober med Sean Hannity i den konservative tv-kanalen Fox News, der republikanske håpefulle kan snakke direkte til millionvis av sine velgere, legger Pence nå skylden på mediene: De «vil bruke denne ene dagen [i januar] til å fornedre anseelsen og intensjonene til 74 millioner amerikanere som er overbevist om at vi kan bli sterke igjen og fremgangsrike igjen og som støttet vår administrasjon i 2016 og i 2020.»

Les også

Arild I. Olsson: «Arbeidermakt mot grønt skifte»

Troskap til løgnen

Og slik kunne vi fortsette. Vi kunne sette opp sitater fra den ene rapporten mot sitater i den andre rapporten. Og vi kunne sammenlikne sitatene fra Republikanere den ene dagen med retrettene dagen etter. Skviset mellom hva som er sant og sjansene til å vinne neste valg, må fakta fare og virkeligheten endres.

Den første testen er mellomvalget til Kongressen i november 2022. De mest ambisiøse har blikket rettet mot presidentvalget i november 2024. For dem alle blir Trump den stadig større og kyniske elefanten i rommet. Fra håpefulle politikere til mellomvalget krever han troskap til den store valgløgnen før han vil gi dem støtte. Ambisiøse politikere med tanker om presidentvalget, holder han på pinebenken ved hverken å bekrefte eller avkrefte om han selv er kandidat. I mellomtiden er det ingen som tør å konfrontere ham med løgnene eller utfordre ham ved å erklære sitt eget kandidatur.

Det er uklart om Trumps budskap om det store valgjukset i 2020 vil hjelpe eller skade partiet fram mot de neste valgene. Men løgnene rammer likevel demokratiet, der en av de viktigste oppgavene er å gjennomføre, godkjenne og akseptere frie og rettferdige valg.

Nylig utga Adam Schiff, demokrat i Representantenes hus, boken «Midnight in Washington», der han forteller om de mørke timene på innsiden av Kongressen under stormingen den 6. januar. Historikeren Timothy Snyder uttalte om boka: «Om det fortsatt finnes et amerikansk demokrati om femti år, vil historikere være svært takknemlig for denne personlige og informative guiden til en av demokratiets verste kriser. Vi burde være takknemlig for at vi kan lese boken nå.»

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. Republikanerne, USA
  4. Gjestekommentar
  5. Gunnar Grendstad

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Falt fra tak på bolighus

  3. Det skal godt gjøres å se at dette er et nytt bank­bygg

  4. Analytiker venter sky­høye kraft­priser hele vin­teren

  5. Er det penger å spare på å senke tempe­raturen om natten? Ikke gjør denne varme­pumpe-tabben

  6. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over