Donald Trump heller bensin på bålet

KOMMENTAR: Hvis Donald Trump har intensjoner om å slukke det ulmende bålet i Midtøsten, er det ikke sikkert at det er smart å helle bensin på det.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

En anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad skaper ufred og provoserer ikke bare arabiske statsledere, men også land utenfor regionen. Selv paven er kommet på banen og har krevd at status quo opprettholdes - altså at Jerusalem skal være en by like mye for kristne og muslimer som for jøder.

President Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia har uttalt at den røde streken går ved Jerusalem, og han er alliert med USA og Donald Trump. De palestinske selvstyremyndighetene har oppfordret til demonstrasjoner og den britiske utenriksministeren Boris Johnson uttrykker stor bekymring.

Hvorfor ikke?

Nå er det jo slik uansett, at den israelske nasjonalforsamlingen Knesset er i Jerusalem. Er det ikke også slik da, at Jerusalem egentlig er Israels hovedstad, uansett hva andre måtte mene?

Nei, så enkelt er det ikke: Statsminister Benjamin Netanyahu kaller riktignok den okkuperte byen Israels «evige og udelelige hovedstad», men FN har flere ganger krevd at israelerne trekker seg ut. Siden Jerusalem ikke er anerkjent som Israels hovedstad, har verdens land valgt å ha sine ambassader i Tel Aviv. Til og med USA har ambassaden sin der, en bunkerlignende festning på middelhavsbyens fasjonable strandpromenade.

Krig og okkupasjon

Da staten Israel så dagens lys våren 1948 var det meningen at Jerusalem skulle være en nøytral, internasjonal sone. Til og med sionismens fedre, med Theodor Herzl i spissen, uttalte ambivalens i forhold til den hellige byen. De så for seg en hovedstad for et sekulært, jødisk nasjonalhjem i det nordlige Israel.

Slik gikk det ikke. Snart okkuperte Israel Vest-Jerusalem og Jordan Øst-Jerusalem. Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, ble reist på en bakketopp vest for det historiske Jerusalem før den arabisk-israelske krigen i 1948, etter at forsamlingen først hadde tilhold på en kino i Tel Aviv.

Under seksdagerskrigen i 1967 inntok israelske styrker hele Vestbredden og siden har både Vest- og Øst-Jerusalem vært under israelsk kontroll. I dag er ikke Øst-Jerusalem bare okkupert av Israel, den er også annektert - altså lagt inn som en del av landet - stikk i strid med internasjonal lov og rett.

Les også

Den hellige byen

Det er flere problemer forbundet med dette. Ett av dem er at innbyggerne i Øst-Jerusalem - som er palestinere og lever under okkupasjon - ikke har status som israelske statsborgere. Innbyggerne i denne delen av byen er ikke jøder, men muslimer og kristne. De har ingen rettigheter, bare plikter - og de utgjør 30 prosent av den samlede byens befolkning.

Kan føre til en ny intifada

De palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah på Vestbredden regner Øst-Jerusalem som hovedstad i en fremtidig, uavhengig palestinsk stat og man skal ikke befinne seg lenge i den hellige byen, før man får en tydelig opplevelse av at det er en arabisk by. En by der kirkeklokkene klinger fra utallige, kristne gudshus og der de troende muslimene kalles til bønn fra høyreiste minareter, men også en by hvis myndigheter onsdag kveld projiserte det israelske og amerikanske flagget på veggen til rådhuset. Den jødiske og israelske tilstedeværelsen merkes først og fremst gjennom et stort sikkerhetsoppbud, bestående av væpnet politi og soldater.

Det er disse som nå risikerer å føle palestinernes vrede. Brennende flagg, steinkasting og store demonstrasjoner vil bli møtt med gummikuler, sjokk- og tåregass-granater. I hvert fall som en forsiktig start på en ny voldsspiral.
Ismail Haniyeh som er leder for den islamistiske grupperingen Hamas, oppfordrer det palestinske folket til opprør, gjennom en ny intifada.

Les også

Palestina i forsoningens tid

Bålet Trump har helt bensin på, blir muligens ikke så varmt at man brenner seg i Washington, men for befolkningen i Jerusalem spesielt og Midtøsten generelt kan gnisten som nå er tent bli ubehagelig å være i nærheten av. Ikke minst vil den forstyrre den egyptisk-ledede forsoningsprosessen mellom de palestinske partene Fatah og Hamas som går ut på å få på plass en samlet administrasjon av de selvstyrte, palestinske områdene på Vestbredden og Gazastripen, en prosess Netanyahu-regjeringen ikke har interesse av at palestinerne lykkes med.

Fyr på kruttønnen

Bakgrunnen for Trumps avgjørelse, er en lov som ble vedtatt av den amerikanske kongressen i 1995, og som går ut på å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem og dermed anerkjenne den okkuperte byen som israelsk hovedstad.

Lovforslaget gled under nesen på den gang president Bill Clinton, mens han slet med republikansk flertall i Kongressen.

For ikke å sette fyr på kruttønnen, underskrev Clinton en regel om å utsette ambassadeflyttingen på halvårlig basis, en regel hans etterfølgere George W. Bush og Barack Obama valgte å forholde seg til.

Donald Trump har tidligere uttalt at fred i Midtøsten er det ultimate, utenrikspolitiske målet hans. Så langt har han tatt regionen et steg nærmere en blodig storkonflikt.