Janne Stigen Drangsholt om kroppen: Du har blitt så tjukk, jenta mi!

GJESTEKOMMENTAR: I ukene etter jul kjører avisene på med artikler om trening, kosthold og fedme. Hvorfor er vi så redde for å bli tjukke?

Hvis du googler «overvektige modeller», får du opp dette bildet blant mange av helt normale kvinnekropper. Herlighet!
  • Janne Stigen Drangsholt
    Janne Stigen Drangsholt
    Forfatter, førsteamanuensis i engelsk, UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Da jeg var yngre, pleide farfar noen ganger å klappe meg på skulderen og si godmodig at «du har blitt så tjukk, jenta mi». Ifølge foreldrene mine mente han bare at jeg så «godt ut», men kommentaren førte likevel til at jeg gråt meg i søvn og brukte de neste ukene på å spise ekstra lite og trene ekstra hardt.

For det er ikke et kompliment å si til folk at de er tjukke. Ikke på åttitallet, og i hvert fall ikke i vår tid, hvor fedme ikke bare blitt et folkehelseproblem, men også et tegn på hvor god eller dårlig viljestyrke man besitter. Hvis man bare vil det nok, er det jo fullt mulig å bli slank. Se på Renée Zellweger. Hun la på seg nesten femten kilo da hun skulle spille i «Bridget Jones’ dagbok», men ble minst like tynn etterpå.

Les også

Aftenbladets anmelder om den siste «Bridget Jones»-filmen: Bridget er blitt en kul, voksen dame

Går man til Hollywood, finnes det cirka to skuespillere som er tjukke.

Skjønnhetsarbeid

Men hvorfor vil vi så gjerne være tynne? Først og fremst fordi det tynne er vakkert. Madonna kan snakke så mye hun vil om hvor rebelsk hun er som er gammel kvinne i musikkbransjen, men det ville vært mye verre om hun var tjukk. Og går man til Hollywood, finnes det cirka to skuespillere som er tjukke, nemlig Rebel Wilson og John Goodman, og begge spiller helst i komedier. Ellers er alle tynne.

Hvis du googler «plus size model», får du opp slike bilder. Er alle disse kvinnene tjukke?

Men hvorfor er det viktig å være vakker? I boken «Skjønnhetsmyten» (1992) utpeker Naomi Wolf myten om skjønnhet som den siste av de feminine idelogiene. Den tok over for husmormyten på 1950-tallet, og holder fremdeles stand. Skjønnhetsmytens fortelling er at kvaliteten kalt «det vakre» finnes objektivt og universelt, og at den er noe som kvinner bør strebe etter å eie. For at dette skal skje, må vi drive med «skjønnhetsarbeid», noe som blant annet innebærer at man går til aktive tiltak for å skjule grått hår og rynker, samt at man holder seg slank. Det ideologiske poenget med skjønnhetsmyten er kravene skal vende kvinner mot hverandre og mot seg selv, ved hjelp av følelser av at man ikke er ung, velkledd eller tynn nok. Kvinner har mer penger og makt enn noen gang tidligere, skriver Wolf, men hvis man dømmer samtiden ut fra synet vi har på oss selv, kan det som vi egentlig har det verre enn bestemødrene våre.

Mat er blitt et psykologisk, medisinsk, estetisk og kulturelt uttrykk.

Sunnhetsidealet

Samtidig er det viktig å notere seg at det ikke bare er kvinner som driver denne typen skjønnhetsarbeid. Hele vår kultur er besatt av føde og kroppsideal, og mat er blitt et psykologisk, medisinsk, estetisk og kulturelt uttrykk. Dermed er det mange artikler og bøker som fokuserer på at man skal være tynn fordi det er sunnere enn å være tjukk, og som gir oss velmenende oppskrifter på hvordan vi skal oppnå dette gjennom tur og trening og godt kosthold. Og vi kan vanskelig nekte for at fedme er et verdensomspennende problem. Tidligere denne måneden trykket The Guardian en artikkel som viste at siden 1975 har fedme økt i hvert eneste land i hele verden, inkludert land hvor det har vært hungersnød. Og sammenlignet med 1975 er sannsynligheten for at et gjennomsnittsmenneske er overvektig i dag, tre ganger så høy.

Les også

Trening reduserer faren for kreft

Les også

Eksperter: Dette er den ideelle treningen etter en fødsel

I stedet «drømte alle sammen om å flytte til Norge, eller Alaska, hvor vi kunne gå med digre, polstrede klær hele tiden og aldri vise frem en tomme hud».

Veggen er tjukk

Men vi kan heller ikke nekte for at «sunn» rimelig ofte brukes som et synonym for «tynn», og at poenget med å slanke seg både er at man skal få bedre helse og se vakrere ut. Et eksempel på dette er Berit Nordstrands bok fra 2015, som har den slående tittelen «12 uker til et sunnere liv og en smalere midje», som tydelig demonstrerer at «sunt» og «tynt» (og «vakkert») går hånd i hånd.

I «Kunsten å være kvinne» (2012) forteller Caitlin Moran at hun vokste opp i en familie av tjukkaser, men at de snakket høyt om det. Mens hun ble mobbet på skolen, ble ordet «tjukk» aldri brukt i hjemme hos Moran. I stedet «drømte alle sammen om å flytte til Norge, eller Alaska, hvor vi kunne gå med digre, polstrede klær hele tiden og aldri vise frem en tomme hud».

Les også

Barn i Norge kan få tilbud om fedmeoperasjon

Les også

- Fedmebølgen er ikke bare et samfunnsansvar, mange foreldre har også sviktet

Les også

Fedmeekspert: - Det er uforståelig, urimelig og diskriminerende

Slike lår er sjeldne på forsiden av Glamour. Men er Lena Dunham tjukk?

Lena Dunham beskriver en lignende oppvekst i et innlegg på Instagram tidligere i år, og sier at «kulemagen» gjorde at andre syntes hun så «rar» ut. «Jeg hatet ikke utseendet mitt», fortsetter hun, «men jeg hatet at kulturen stadig formidlet at det burde jeg».

Samtidig kjører magasinet Glamour i februar et uretusjert bilde av Dunham og de tre andre hovedrolleinnhaverne i TV-serien «Girls, hvor vi ser at tre er over gjennomsnittet tynne og én er normal (med cellulitter). Eller litt tjukk? Er Lena Dunham tjukk?

Nei, hun er ikke det (selv om artiklene om forsiden først og fremst kommenterer appelsinhuden på lårene hennes). Dessuten ville man ikke kalt henne tjukk i USA. «Plus sized», ville de sagt. Slik de sa om komikeren Amy Schumer, da hun ble inkludert i «plus sized»-utgaven til Glamour i fjor. Dette provoserte Schumer, og fikk henne til å gå ut og argumentere for at vi fjerner merkelapper som kategoriserer kroppen ut fra et tynnhetsideal. Dette er Caitlin Moran delvis enig i, men først må vi nøytralisere ordet «tjukk». Faktisk mener Moran at vi bør si det høyt helt til det fremstår som normalt, og gjerne peke på ting og kalle dem tjukke. Som i «veggen er tjukk» og «jeg tror Jesus var tjukk». Og når vi endelig har klart å nøytralisere ordet, kan vi gå over til å finne frem til en fornuftig normal-vekt. Den vekten heter «menneskeformet». Og den inneholder appelsinhud og ribbefett. Og ikke nødvendigvis smal midje.

Les også

Overvektige har tre ganger så mange sykedager

Les også

Nattarbeid kan føre til ulykker, overvekt og sykdom

Les også

Fredrik byttet ut adgangskortet på jobben med en chip i kroppen. Snart kan den kanskje erstatte pass og bankkort.

  • Noen tidligere gjestekommentarer fra Janne Stigen Drangsholt:

Les også

  1. Janne Stigen Drangsholt: Fantasier om normalitet

  2. Ikke vær så mego, da!

  3. Vi er alle sammen, liksom, gutta

  4. Klovnene kommer! Hva betyr det?

  5. Vi er naturen, det er ikke «oss» og «den»

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Janne Stigen Drangsholt
  3. Skjønnhet
  4. Helse
  5. Kvinner

Mest lest akkurat nå

  1. 122 nye smittede på Nord-Jæren, 10 innlagte på SUS

  2. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  3. Hytte nedbrent på Hommersåk

  4. Sjålet bil funnet i hage på Stokka

  5. – Ikke ta nakkegrep på de som velger annerledes

  6. Knut Arild Hareide flytter til Rogaland