55 år med krise i Ap

KOMMENTAR: Har det vært for stort spillerom i Jonas Gahr Støres Ap til å drive maktspill og intriger, personlige vendettaer og soloutspill, lekkasjer til mediene og kokkeluring på bakrommet? Biografien om Reiulf Steen gir noen interessante perspektiver.

Publisert: Publisert:

Reiulf Steen (1933–2014) i mai 2012. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator

De siste dagene har jeg lest biografien om Reiulf Steen, ført i pennen av den uhyre produktive historikeren og forfatteren Hans Olav Lahlum. Politiske biografier er egentlig ikke noe som interesserer meg så mye som de sikkert burde, siden jeg jo arbeider som tidvis politisk kommentator.

Det er bare ikke alltid så lett for meg å bli grepet av hva Guttorm Hansen mente om Ronald Bye i 1967 eller deromkring, jeg ser ikke alltid relevansen i vår tid. Man må kanskje være mer av en politisk nerd – eller historiker – for skjønne verdien av slikt.

Når det er sagt, er det mye i denne biografien om et av Arbeiderpartiets og landets fremste politiske talenter som er interessant også i dag.

Sosialist!

For eksempel er det jo plutselig hyperaktuelt når jeg leser at Steen var blant dem i Ap som lengst insisterte på å kalle seg sosialist, lenge etter at Ap’s søsterpartier i Skandinavia hadde begynt å kalle seg sosialdemokrater. Og til tross for at begrepsbruken hans gjorde at Ap stadig ble angrepet fra høyresiden med spørsmål om hvordan partiet stilte seg til andre «sosialistiske» regimer i land de ikke nødvendigvis ville sammenlikne seg med.

Bernie Sanders i USA er i nøyaktig samme situasjon i dag, og han er til og med tilhenger av Nato.

Det er også både interessant og aktuelt i lys av dagens motgang for Arbeiderpartiet å registrere at heller ikke den er av ny dato. På sett og vis kan man hevde at Ap har vært i en slags sammenhengende krise etter Einar Gerhardsens siste år som statsminister fra 1963 til 1965.

Helt fra det ble klart at Ap ikke lenger var det suverene og statsbærende partiet i Norge, men tvert imot at Ap var sårbart både for borgerlige koalisjoner og for avskalling mot venstre, har partiet befunnet seg i en form for kontinuerlig eksistensiell grubling.

Klasse og parti

Reiulf Steen var en klassisk representant for arbeiderklassen – han mistet faren som sjuåring og vokste opp i fattige kår i Buskerud, på Sætre i Hurum. Da han fullførte folkeskolen i 1947, hadde familien fortsatt ikke innlagt vann i huset.

Men allerede tidlig i sin politiske løpebane kom Steen i kontakt – og konflikt – med Ap-folk med en annen form for bakgrunn. Akademikere, funksjonærer. Folk med et annet materielt utgangspunkt og derfor et annet perspektiv på samfunnet – og klassemotsetningene – enn det han hadde med seg.

Igjen er parallellen til dagens situasjon i Ap påfallende. I den pågående debatten om sosialdemokratiets krise er det vanlig, og etter min oppfatning også temmelig innlysende, å påpeke at moderne sosialdemokratiske partier har fjernet seg for langt fra den arbeiderklassen de i sin tid representerte.

En ny tid?

Jeg kan levende forestille meg hva Ap-legender som Gerhardsen, Lie og Steen hadde ment om at dagens Ap-ledelse rekrutterer sine rådgivere fra NHO og First House.

Til det kan det selvsagt innvendes at verken Gerhardsen, Lie eller Steen ville evnet å ta inn over seg hvor mye globalisering og digitalisering har endret rammebetingelsene for politikken. At en skrumpende andel arbeidstakere i kjeledress nødvendigvis må føre til at sosialdemokratiet må forsøke å få en bredere appell hos nye velgere.

Men fasiten for slike spørsmål kommer i samfunn som vårt annethvert år. Da er det valg. Og trenden er tydelig. Arbeiderpartiet er fortsatt størst, men partiet er ikke unikt. Med mindre det skjer noe uventet, vil Ap i løpet av to-tre stortingsvalgsykluser være et parti som andre partier. Gjerne vil Ap, Høyre, Sp og kanskje også MDG etablere seg som noenlunde jevnbyrdige i stemmer. Går Frp i en mer ytterliggående og nasjonalkonservativ retning, vil de neppe kunne vokse særlig mye i storbyene.

Angst og alkohol

Reiulf Steen slet med angst, han drakk for mye og hadde utenomekteskapelige forhold. Angsten og alkoholen gjorde ham uskikket til å bli statsminister, og han var til tider lammet av konfliktskyhet og usikkerhet i tøffe situasjoner. Han var også ofte i sterk tvil om han egentlig ville ha en politisk karriere, og ba for eksempel om å få slippe å fortsette som nestformann, som det het den gangen. Statsminister og partiformann Trygve Bratteli sa nei.

Når jeg leser dette (det meste er jo kjent fra før) tenker jeg at slike politikere skulle vi hatt flere av. Da tenker jeg ikke på verken angst eller alkoholproblemer, men på politikere som er litt motvillige til rollen de skal spille. Som reflekterer aktivt over sine motiver for å drive med politikk, og som ikke ser på politikken som en logisk endestasjon.

Takhøyden

Dette har jeg for eksempel tenkt på i forbindelse med at de Ap-talentene Jette F. Christensen og Marianne Marthinsen har sagt nei til gjenvalg til Stortinget. Er det egentlig en så voldsom tragedie at noen trekker seg? I et stort parti burde det ikke være det.

Takhøyden i Ap’s stortingsgruppe har blitt trukket fram. Er den høy nok? spør noen. Jeg lurer på om den i stedet har vært for høy. Har det i stedet vært for stort spillerom i Jonas Gahr Støres Ap til å drive maktspill og intriger, personlige vendettaer og soloutspill, lekkasjer til mediene og kokkeluring på bakrommet?

Igjen gir Steen-boka interessante perspektiver. Maktkamp og intriger er nærmest en del av partiets DNA, i alle fall i den lange tiden etter at Einar Gerhardsen og Haakon Lie styrte med hver sin jernhånd. Reiulf Steen var kanskje en mann av sin tid, men hans liv og tragedie har også en parallell i det partiet han alltid var en del av, og som var en stor del av ham.

Publisert:

Les også

  1. Nedtur for Arbeiderpartiet i ny måling: - Skikkelig dårlig

Mest lest akkurat nå

  1. Auglendstunnelen åpner lørdag

  2. Bilfører stoppet i Ryfast – for å sove

  3. Myndighetene fraråder unødvendig reise til utlandet. Men hva med unødvendig reise i Norge?

  4. Trapper opp leteaksjonen ved Månafossen

  5. Alle grønne land blir gule - ber alle la være å reise utenlands

  6. Lokalfotballen starter egen turnering: 16 lag påmeldt til nå

  1. Hans Olav Lahlum
  2. Arbeiderpartiet (Ap)
  3. Biografi
  4. Kommentar
  5. Kommentator Harald Birkevold