Mamma, (pappa), barn

KOMMENTAR: Veien til sorteringssamfunnet er brolagt med politiske vedtak. Og skal ikke enslige menn snart kunne kreve hjelp fra staten til å skaffe seg egne barn?

Teknologien trumfer politikken. Det er oppskriften på politisk kaos og mange etiske dilemmaer, mener kommentator Harald Birkevold. Foto: NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Jeg har brukt noen dager til å tenke på bioteknologi og de endringene som Stortinget vedtok tirsdag, og klarer fortsatt ikke å begripe hvorfor dette vedtaket feires som en seier på venstresida.

Hadde det ikke vært for at Erna Solberg bestemte seg for å hente hjem en norsk IS-kvinne fra Syria, ville det ikke vært flertall i Stortinget. Men med Frp ute av regjeringen var det altså duket for et benkeforslag om liberalisering.

For opposisjonen var initiativet et politisk kinderegg. Etter nesten tre koronamåneder med Erna og Bent i alle kanaler ble det endelig mulig for anonyme størrelser som Jonas Gahr Støre, Siv Jensen og hva han nå heter i SV, å tre fram fra skyggene Dessuten er vedtaket et etterlengtet takk for sist til KrF og leder Kjell Ingolf Ropstad, som nå står tilbake som de siste tiårenes kanskje mest naive politiker.

Spillet

Eller er han nå det? Ropstad, som vant den interne maktkampen i KrF og fikk ta partiet mot høyre i politikken, sa at han hadde fått løfter om en fortsatt restriktiv bioteknologi-politikk. Kanskje har Ropstad alltid visst at kampen mot lovendringer på biotek-området uansett er tapt. Brukte han og hans allierte, som landbruksminister Olaug Bollestad, bare de midlene de måtte for å kvitte seg med den venstrevridde Knut Arild Hareide som partileder?

Slikt kan man tenke på, hvis man er politisk interessert. Og så kan man skrive og snakke om dette spillet og vurdere for og imot om dette vedtaket, der flertallet på Stortinget vil tvinge regjeringen til å gjennomføre en politikk den er imot, var en politisk genistrek eller ikke.

Liv og død

Men egentlig dreier dette seg om liv og død. Bioteknologi er et område hvor halen logrer med hunden. For det er biologi og teknologi som setter premissene for den politiske prosessen. Enten det er snakk om testing for arvelige sykdommer, forskning på befruktede egg, eggdonasjon, surrogati eller andre omstridte temaer, er det et faktum at disse mulighetene finnes. Og det er også et faktum at når de først finnes, vil de bli benyttet, – et eller annet sted.

Norske statsborgere har allerede i årevis benyttet seg av surrogatmødre i utlandet. Norske borgere har allerede i årevis dratt utenlands for å få assistert befruktning. Tilbud om utvidet testing for avvik i gener og kromosomer er allerede standard i mange land som likner Norge.

Saken dreier seg i stor grad om hvilke rettigheter man så skal ha uten å måtte sette seg på flyet til Delhi eller København. Hvor langt skal statens forpliktelse overfor dem som ønsker seg barn, strekke seg?

Exit kjernefamilie

En seier for likestillingen, hører jeg mange si om de endringene som nå skal gjøre det mulig for enslige kvinner å kreve assistert befruktning. Et endelig oppgjør med patriarkatet og forestillingen om kjernefamilien som den ideelle familieformen.

Men dersom det er en «menneskerett» for kvinner å få barn, selv om de er for gamle, og selv om de ikke er i et parforhold, – hvorfor skulle ikke enslige menn kunne ha de samme rettighetene? Dette fører fram til en diskusjon om at såkalt altruistisk surrogati, der en kvinne sier seg villig til å bære fram et barn for en annen person, også må tillates, rett og slett fordi det er en logisk forlengelse av det som allerede er vedtatt.

Hva med barna?

Det er åpenbart at det finnes fullgode alternativer til mamma, pappa, barn. Ønskede og elskede barn kan ha det godt i en masse ulike familieformer. Og biologisk slektskap er selvsagt ingen garanti for lykke.

Men jeg savner en diskusjon om hva kombinasjonen av nye familieformer, teknologi og lovpålagte rettigheter vil ha å si for barna, som kan ha en biologisk mor og far (det har jo alle), samt en kvinne som bar fram barnet, samt eventuelt de personene som blir foreldre i juridisk forstand. Spørsmålet «hvem er jeg?», som de fleste av oss stiller oss i løpet av livet, blir mildest talt komplisert. Og barn som bare har én foresatt, vil selvsagt også kunne stå mer utsatt til dersom det skulle tilstøte denne noe.

Kombinasjonen av teknologi og ideologi er en mektig kraft. Det er sannsynligvis naivt å tro at det er mulig å holde tilbake utviklingen i retning av større og større muligheter til å «designe» barn ved å kunne velge ikke bare kjønn, men også andre ønskelige egenskaper ved barnet. I Danmark velger om lag 98 prosent abort hvis de får vite at barnet har Downs syndrom.

Motstemmer trengs

Men i og med at denne veien er brolagt med så enormt mange etiske dilemmaer, må jeg innrømme at jeg har stor sans for motstemmene. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig med KrF i mange av begrunnelsene for motstanden mot lovendringene, er jeg overbevist om at de kritiske spørsmålene må stilles. For det finnes ingen enkle svar her.

Allerede i dag er det et faktum at om lag 40 prosent av alle gutter i Norge ikke vil få en partner. Kvinner velger dem rett og slett vekk. I stedet resirkuleres de mest attraktive mennene i flere barnekull. Teknologi har potensial til å gå videre og nærmest eliminere mannen fra den likningen. Hva vil skje da?

Ikke vet jeg, men jeg er overbevist om at det vil oppstå problemstillinger vi knapt har fantasi til å forestille oss i dag.

Les også

  1. Bent Høie og KrF tapte i Stortinget: Advarer mot flere aborter, eksperimenter og leting etter svake

Publisert:
  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Bioteknologi
  3. Stortinget
  4. Politikk
  5. Eggdonasjon

Mest lest akkurat nå

  1. Bodde hjemme selv om han ble beordret på karantenehotell: – Jeg har ikke brutt noen regler

  2. Tidligere Dortmund-helt om Haaland: – Han er ikke verdensklasse

  3. Dette skjer i OL lørdag

  4. – I det skjøre, politiske fellesskapet som oppstod etter 22. juli burde det nå vera høgresida sin tur til å gå opp og dra. Frp kan begynna.

  5. Dette sier de lokale lagene før cupfesten: – Pinlig om de taper

  6. Lokalpolitikere i krass debatt om 22. juli-oppgjøret: – Kommunister som vil ta fra oss alt av frihet og trygghet