Korona kan endre alt

KOMMENTAR: Koronakrisen kan være med på å endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger hvis vi skal nå klimamålene.

Publisert: Publisert:

Fossile energikilder blir utkonkurrert. Franske Total og japanske Marubeni bygger nå ut solkraft i gassnasjonen Qatar som vil gi strøm til 1,57 cent per kilowattime, – den billigste strømmen som noensinne er produsert. Foto: Total

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

«2020 kan godt være året som endrer alt», sa Fatih Birol, sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA) under ONS tirsdag. Han mener at koronakrisen har vist oss to ting: Hvor avhengige vi er av energi, til kommunikasjon, transport og – ikke minst – håndsprit, som oftest er et petrokjemisk produkt.

Og, den har minnet oss om hvor kritisk klima og miljø er. I år har utslippene av klimagasser gått drastisk ned, og mindre forurensing i mange storbyer har gitt mange et nytt syn på tilværelsen.

Les også

ONS i nedstrippet digital versjon

Les også

Fred. Olsen har 2000 ansatte i fornybar­selskapene – kun 80 er i Norge

Utslippene faller

Ifølge IEA gikk den globale etterspørselen etter energi ned med 3,8 prosent i første kvartal i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Hvis det fortsetter på samme måte, regner byrået med at etterspørselen for hele året vil gå ned med 6 prosent. Det vil i tilfelle være det største fallet på 70 år.

Utslipp av CO₂ falt med mer enn 5 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor, hovedsakelig på grunn av utslippskutt fra kull på 8 prosent, 4,5 prosent fra olje og 2,3 prosent fra gass. Utslipp falt mer enn etterspørselen av energi fordi etterspørselen etter de mest energiintensive energiformene falt mest.

IEA venter at CO₂-utslippene vil falle med 8 prosent for hele året, sammenlignet med 2019. Det ville i tilfelle vært det største fallet noensinne, og seks ganger så stort som under finanskrisen i 2009.

Les også

Oljebransje-rapport: – Ungdommen er drevet av egoisme

Ren energi i hjertet

Etter finanskrisen økte utslippene i 2010 igjen fordi verden gikk tilbake til sånn som det hadde vært.

«Spørsmålet er om det samme kommer til å skje denne gangen, eller om vi kommer til å prøve å holde på det vi har nå», sa Birol. Han var tydelig på at dette avhenger mye av hvilke redningspakker myndighetene kommer med, og hvilke insentiver de gir for endring.

«80 prosent av utslippene i verden kommer fra energisektoren. Uten at vi fikser dette problemet, kan vi ikke fikse klimaproblemet. Ren energi må være i hjertet av den globale økonomien. Det blir utfordrende, men jeg har et håp for det er en holdningsendring nå hos flere og flere lands myndigheter.»

Les også

Oljeselskapene fikk skattelettelse. Nå vil kraftselskapene ha det samme.

Stikk til Thunberg

Energi- og klimaekspert Michael Liebreich har fulgt nøye med på energimarkedene gjennom New Energy Finance, som han etablerte i 2004. Og nå som uavhengig konsulent. Han var i sitt innlegg opptatt av hva som skjedde før koronakrisen, og kom med et lite stikk til Greta Thunberg og andre aktivister som sier at «de voksne ikke har gjort noe» for å få ned utslippene.

«Det er ikke sant», sa Liebreich.

Grunnen er at utslipp ikke lenger har sammenheng med økonomisk vekst. For i perioden 2013–2019 gikk utslippene opp. Men brutto nasjonalprodukt (BNP) globalt økte mye mer enn utslippene. CO₂-utslippene økte med 3 prosent, mens BNP gikk opp med 23 prosent.

«Vi vet alle at vi må få ned utslippene for å takle klimaendringene. Utslippene må ned til null, men for å få det til må vi først se toppen. Og vi er mye nærmere enn vi tror, nettopp fordi økonomisk vekst ikke lenger henger sammen med utslipp», sa han.

Les også

Ukens grønne tips: Er økologisk vin og naturvin mer klimavennlig?

Endringer

Mye skyldes endringer i energimarkedene. Andelen fornybar energi har økt kraftig de siste årene, gass har overtatt fra kull og energieffektiviteten har gått opp.

I tillegg har prisen på fornybar energi falt drastisk. For eksempel settes det stadig nye rekorder i lav pris på solenergi. Tidligere i år annonserte franske Total og japanske Marubeni at prisen på strøm fra deres solenergianlegg i Qatar vil være på 1,57 cent per kilowattime. Det er den billigste strømmen noensinne produsert i verden, ifølge Leibreich.

«Nå snakker vi ikke om energi som kan være konkurransedyktig med konvensjonell energi lenger, men om strøm som er mye, mye billigere», sa han.

Les også

Equinors konkurrenter skjerper klimamål: – Da må vi også speede opp

Les også

Nytt rekordår for havvind i 2019: Venter ny rekord i år – tross korona

Kull er ut

To tredjedeler av verdens befolkning bor i områder der fornybar energi er den billigste formen for energi. Bruken av kull til å generere elektrisitet var på topp i Europa i 2012, og har vært stabil siden.

I USA var kullbruken på topp i 2007. President Donald Trump har sagt at han skulle «ende krigen mot kull», men det er faktisk økonomien som bestemmer hva som er lønnsomt. Og det er kull ikke lenger.

I løpet av første halvår i år ble det for første gang på mange tiår lagt ned flere kullkraftverk enn startet opp nye.

Gass er også i fare, dersom batterier blir billigere og varer lengre. Leibreich mener at sol- og vindenergi kan fortsette veksten til å utgjøre opp mot 70 prosent av markedet med dagens teknologi og eksisterende markedsstrukturer. De resterende prosentene må dekkes opp av ny teknologi.

Les også

Equinor og Ørsted med ambisiøse havvindplaner: Vil 47-doble dagens kapasitet

Les også

Equinor lanserer ny klimaplan: Vil halvere utslipp på norske skip innen 10 år

Kan endre alt

Alle oljeselskaper og eksperter snakker om når toppen på oljeetterspørselen vil komme. Noen mener at det vil skje i løpet av de neste årene. Mens andre, som ExxonMobil og Saudi Aramco, mener det ikke vil skje før nærmere 2040.

Spørsmålet nå er om koronakrisen har endret folks holdninger og vaner så mye at vi kommer til å ta med oss disse videre. Vil vi fortsette å møtes på nett, jobbe hjemmefra, enten litt eller mye? Vil vi slutte å reise så mye og fortsette å sykle til jobben? Det er alt dette som vil bestemme om utslippene går opp igjen når dette er over, eller ikke.

Koronakrisen kan være det som framskynder både toppen på oljeetterspørselen og utslippene. Både selskaper og enkeltmennesker hadde allerede før den inntraff begynt å tenke mer på bærekraft og klima. Og sjansen for at vi tar med oss en del av det vi har lært av denne krisen, er større nå enn for ti år siden.

Så selv om koronapandemien er en krise for både mennesker og økonomi, kan den kanskje også føre noe godt med seg. Det kan være det verden trenger hvis vi skal nå klimamålene.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. «Verken Equinor eller norske myndigheter kan tillate seg å legge til rette for korrupsjon»

  2. «Høyre kjører på med det trygge, forutsigbare og litt kjedelige. Og med Erna som stjerna. Det er et lurt valg»

  3. – Hvis Boris Johnsons gambling feiler, er Stor­brit­annia ille ute

  4. – Den som ikke klarer å følge med når pengene flyttes fra fossilt til forny­bart, blir sittende igjen med svarte­per

  5. – Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

  6. Norske myndig­heter bør sette Norge i fører­setet når energi­markedene endrer seg og vi skal takle utslipps­kutt

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Energi
  3. Klima
  4. Oljepris
  5. Greta Thunberg