Det er årsaker til at dyr får rettigheter, og vi kan alle gjøre vårt

GJESTEKOMMENTAR: «Vi er lettet over at Rafiki har fått rettferdighet», sier Sam Mwandha, direktør i Uganda Wildlife Authority, ifølge NRK. Mannen som drepte en fjellgorilla fikk 11 år i fengsel.

Publisert: Publisert:

Fjellgorillaen Rafiki ble drept, og drapsmannen fikk 11 år i fengsel. Arten er utryddingstruet. De siste årene har bestanden vokst til over 1000 individer. Den sjeldne fjellgorillaen lever i Virunga-fjellene på grensen mellom DR Kongo, Rwanda og Uganda, samt i Bwindi Impenetrable National Park i Uganda. Foto: Joshua Guenther/AP/NTB scanpix

  • Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist

11 års fengsel er vel i overkant, men fjellgorillaen er snart utryddet, og straffen er et forsvar for det biologiske mangfold.

Men les sitatet over en gang til – jeg vet ikke om det er juridisk formelt – men direktøren fokuserer på individet Rafiki.

Dette er en langt fra original tanke: Også dyr kan ha individuelle rettigheter.

Les også

Bård Vegar Solhjell: «Naturopplevingar på raudliste»

Blodig historie

Har du reist litt rundt, vet du at vi europeere har kommet et stykke vei. Generelt behandler vi dyr godt. Men vi trenger ikke gå langt tilbake før det så helt annerledes ut:

I 1500-tallets London var «bjørnegården» populær underholdning: Forestillingen startet med en ape bundet til hesteryggen. For ekstra effekt hadde de kledd den opp i menneskeklær. Arrangøren slapp deretter inn hundene. De rev apen i småbiter. Hesten kunne klare seg litt lenger, men ikke etter at også bjørnen ble sluppet ut. Da, til tilskuernes fryd, ble det som måtte være igjen av aper, hester og hunder forvandlet til en skrikende, blodsprutende pøl.

Romerne gjorde noe av det samme med mennesker. 1500-tallseuropeerne begrenset sitt «Colosseum» til dyr. Vi har i dag ført sivilisasjonen videre, dyr får noe som likner rettigheter.

Bestialsk her og der

Det er selvsagt et problem med å gi dyr rettigheter: Vi spiser dem, og har gjort det lenge. Og ikke alltid med samme omtanke.

Biologen Tim Flannery forteller om et måltid på Ny-Guinea: Hans venner fanget en fugl, la den – levende – i en kjele og satte den over flammene. Flannery reagerte på lyden av dyrets kamp under grytelokket. Flammene stekte nedenfra, det var ingen vei ut. Det var da hans innfødte venner berolige ham: «Slapp av, den dør snart.»

Hvorfor de ikke drepte fuglen før de begynte å koke den, er jo et spørsmål – et spørsmål som nok handler om hvordan man betrakter verden rundt seg. Ikke alle «ville» er verken «edle» eller naturlig økologiske.

En nettside om den amerikanske urbefolkning, www.nativetech.org, understreker det samme poenget, når de presenterer følgende oppskrift, hentet fra urbefolkningens kjøkken:

Også vi nordmenn koker dyr levende. Foto: Jan Tore Glenjen

Stekt skilpadde:
Ingredienser: En skilpadde. Et bål.

Fremgangsmåte:
Legg skilpadden på ryggen i bålet.
Når du hører skallet knekke, er maten ferdig.

Omtrent slik vi behandler blåskjell, krabber og hummer, altså. Og garantert slik også våre europeiske forfedre tilberedte sine skilpadder (hvilket vises av funn etter neandertalere).

Noen har sikkert også sett hvordan dyr mishandles før slakting i anledning muslimske eller jødiske høytider.

Les også

Erik Tunstad: «Gjør en klimapsykose at vi ikke ser at den eksplosive utryddingen av arter truer livet på Jorden?»

Menneskelige egenskaper

Steven Pinker går i sin bok «The Better Angels of Our Nature» gjennom det han kaller «The Rights Revolution» (rettighetsrevolusjonen) – hvordan stadig nye grupper får rettigheter. Etter arbeidere, kvinner, barn, homoseksuelle og så videre, står nå også dyrene for tur, mener han.

Det kan være en trøst, men et blikk på hvordan vi fremdeles behandler fjærkre i bur, eller kveg på bås, gir oss et ekstra incitament til å kutte ned på kjøttforbruket. (Trenger du enda mer motivasjon, les Philip Lymberys bøker «Farmageddon» og «Dead Zone». Det er ikke bare den muslimske (halal) eller jødiske (kosher) kjøttindustrien som har noe å ta fatt i.)

Men ting skjer: I 1999 forbød New Zealand og USA dyreforsøk på aper. Hvorvidt en sjimpanse kan tilkjennes personlige rettigheter ble en debatt i Østerrike i 2005, da retten bestemte at en ape ikke kan være en person. Spania var uenig, da landet i 2008 tilkjente menneskeaper grunnleggende menneskerettigheter. I argumentasjonen anføres deres kognitive evner, samt evnen til å føle frykt, sjalusi og kjærlighet.

Men hvorfor ikke smerte? Filosofen Jeremy Bentham skrev det slik: «Spørsmålet er ikke om dyrene kan tenke eller snakke, men om de kan lide.» Kan en hummer lide? Eller en skilpadde?

Les også

Erik Tunstad: «Insektene trenger hjelp»

Les også

Erik Tunstad: «Birøkt og alt annet som ikke hjelper»

Etter at fjellgorillaen Rafiki ble drept i Bwindi Impenetrable National Park, er det født to nye babyer. Foto: Uganda Wildlife Authority/AP/NTB scanpix

Også her handler det om penger

Men tilbake til gorillaen Rafiki. Fengselsstraffen i Uganda må ses i lys av dyrets pengeverdi. Gorillaer trekker turister, og turister avler penger. Så myndighetene gjør lurt i å beskytte dem mot snikskyttere.

Gorillaer lever i regnskog, og verdens regnskoger forsvinner – fordi det også er penger å tjene på å soya og palmeolje.

Så – en god strategi for oss som er bekymret for regnskogenes fremtid, er å gjøre de tropiske regnskogene mer lønnsomme som levende enn som døde. Én ting vi kan gjøre, er å reise til de landene som ha regnskog, og bruke en masse penger der.

Det er nok av ryggsekkturister der fra før, men de lever som regel på sparebluss og tørre skalker. Det vi bør gjøre, om ikke annet enn av idealistiske grunner, er å bruke penger som om du var på Kanariøyene – på hoteller, barer, restauranter, taxier, butikker og guider. Kjøp! Bruk! Forbruk! Og hjelp økonomien til å gå rundt, la naturen bli lønnsom!

Det er først når folk har penger nok til å fø ungene sine, det er først når de slipper å bekymre seg for om det er mat på bordet også i morgen – det er først da folk får overskudd til å tenke på natur og miljø. Og det er først da det ikke er så lett for pengesmarte investorer å tuske til seg milliardinntekter på folkets bekostning. Og det er først da vi kan sikre regnskogens fremtid.

En flybillett til Uganda eller Borneo, eller hvor som helst, koster ikke mye mer enn en tur til Kanariøyene.

Og du får mye mer å fortelle om etterpå.

Publisert:

Les også

  1. Makaber svanedød er anmeldt

  2. Det er planer om en stor næringpark i Hetland­skogen. Innsenderen ønsker å tale hubroens, havørnens og muse­våkens sak

Mest lest akkurat nå

  1. Warholm reagerer på at Ingebrigtsen fikk kongepokalen: – Jeg vil ha en begrunnelse

  2. Bytyqi med ny drømmescoring da Viking slo tilbake

  3. Bilbrann på fylksvei 44

  4. Se Gospel Church her

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Front­kolli­sjon på E39 i Lyngdal

  1. Dyr
  2. Natur
  3. Regnskog
  4. Gjestekommentar
  5. Erik Tunstad