Evangelisk-kristne som støtter Trump, truer kristendommens omdømme i USA

GJESTEKOMMENTAR: Evangelisk-kristne i USA har alliert seg med de fordomsfulle og fremmedfiendtlige, og det er vanskelig å anerkjenne dem som kristne. Ikke-troende viser langt større nestekjærlighet.

Publisert: Publisert:
  • Michael Gerson
    Politisk kommentator, The Washington Post

Evangelisk-kristne står bak president Donald Trump i tykt og tynt, på tross av at han splitter asylsøker-familier, kutter i hjelp mot hungersnød, lyver uten skam, sprer konspirasjonsteorier, opptrer kvinnefiendtlig og rasistisk og så videre og så videre… – men hvis han banner offentlig, reagerer de. Foto: Wilfredo Lee, AP/NTB scanpix og Carolyn Caster AP/NTB scanpix (innfelt)

  1. Leserne mener

Jeg har en tilståelse: Jeg er en av de fem gjenværende amerikanere som er ukomfortabel med vulgaritet, blir satt ut av banning og blir fornærmet av blasfemi. Banning blir nå generelt sett på som et tegn på ekthet, men er oftere uttrykk for sinne og aggresjon. Jeg tror ikke at politisk debatt blir styrket av språkbruk som passer bedre i barslagsmål. Jeg tror at presidentverdigheten blir svekket av offentlig drittslenging og krenkelse av det hellige. Og det bryr meg ikke det minste om du mener dette er gammeldags.

Så jeg har sannsynligvis mer sympati enn de fleste med delstatssenator Paul Hardesty i West Virginia og hans opprørte innbyggere. Etter en tale av Donald Trump nylig fikk Hardesty – som er pro-Trump og demokrat – telefoner fra kristne som klaget på presidentens bruk av ordet «goddamn». I et brev til Trump skriver Hardesty at han er «rystet av det faktum at du velger å misbruke Herrens navn ved to ulike anledninger».

Dette er neppe et grunnlag for nasjonal oppmerksomhet rundt hva som sømmer seg, men jeg vil ikke avvise folk som er opprørt av den dampende, stinkende kloakken i Trumps offentlige retorikk. Dette er et problem av proporsjoner.

Rystende kontraster

I et intervju i Politico medgir Hardesty at evangelisk-kristne (som tar Bibelen bokstavelig, ord for ord; red.mrk.) har vært villige til å overse mange av presidentens karakterbrister, men han våget seg til å si at når det gjelder blasfemi, kan «Trumps evangelisk-kristne base være mindre tilgivende».

Tenk på dette utsagnet i lys av noen nylige hendelser:

  • Trump-administrasjonen virker innstilt på å sende en budsjettpakke til Kongressen med mer enn 4 milliarder i budsjettkutt i diplomati og bistand. De foreslåtte kutten vil sannsynligvis ramme innsatsen for å bekjempe spredning av ebola, programmer for matsikkerhet og ernæring over store deler av Afrika, bistand til land som merker flyktningkrisen mest og demokrati-støtte i Venezuela, Ukraina og Tibet.
  • Presidenten fortsetter å stemple flyktninger som en nasjonal sikkerhetstrussel, uten det minste bevis. I år satte Trump-administrasjonen et tak på 30.000 for antall flyktninger som kan bosette seg i USA – det laveste siden flyktningprogrammet ble opprettet i 1980. Og nå vurderer administrasjonen å kutte dette tallet til nesten null neste år.
  • Ved grensen mot Mexico har Trump-administrasjonen strammet inn asylreglene og gjort det vanskelige å få beskyttelse når familiemedlemmer er truet. Og den nekter migranter å søke asyl hvis de kommer fra et tredjeland. Administrasjonens politikk med å splitte familier, voldelige behandling av migranter, forvirring om innvandringspolitikken og generelle inkompetanse har bidratt til en humanitær krise på begge sider av grensen.

Det finnes et åpenbart svar til Hardesty og andre fornærmede evangelisk-kristne: Massive budsjettkutt i programmer mot hungersnød i Afrika, å nekte å ta imot desperate flyktninger fra Syria og å skille gråtende barn fra sine foreldre ved grensen er akseptabelt, – men å misbruke Guds navn er å gå for langt? Patologiske løgner, å spre konspirasjonsteorier, kvinnehat, rasistiske kommentarer og dehumanisering av andre er tillatt, – men å banne er på en eller annen måte å gå over streken?

Donald Trump deltar i bønn i en menighet under valgkampen i 2016. I dag står han – tross sin ukristelige oppførsel og politikk – enda sterkere blant evangelisk-kristne i USA enn før han ble valgt. Foto: Evan Vucci, AP/NTB scanpix

Avslørende om nestekjærligheten

Hvordan vi tar ut vårt sinne sier mye om oss. Føler vi et brudd på en religiøs regel som verre enn brudd på menneskeverd? Prioriterer vi vår religiøsitet framfor medmennesker – framfor vår teori om mennesker og deres retter?

Denne typen fariseiske fortrinn for regler framfor mennesker avslører et stort gap i åndelig utdanning. I et meningsmåling utført av Pew Research Center i fjor svarte bare 25 prosent av hvite evangelisk-kristne at USA har et ansvar for å ta imot flyktninger, mens 65 prosent av ikke-troende stadfestet denne plikten. Hva kan forklare dette gapet på 40 prosentpoeng i inkludering og nestekjærlighet. For enkelte ikke-troende avslører dette grusomhet, korrupsjon og hykleri i hjertet av den kristne tro. Men tradisjonelt har mange av de organisasjonene som hjelper forfulgte til å flykte, vært kristelige organisasjoner.

Ukristelig

Problemet er ikke kristendommen, men den moralske dannelsen av kristne. Får de synet på flyktninger fra kristelige kilder? Eller får de sitt syn fra Fox News, radio-talk-show og Donald Trump? Jeg mistenker det siste. Og dyrkelsen av politiske idoler er til sjuende og sist et åndelig problem – en annen dype blasfemi.

Disse utfordringene går dypere enn til bare politikken. Mange hvite evangelisk-kristne har en tro som appellerer til det komfortable framfor å ta side for mennesker i nød. De har alliert seg med de fordomsfulle og fremmedfiendtlige og risikerer med det omdømmet til det kristne budskapet. Og, slik de går fram på enkelte svært offentlige måter, er det vanskelig å anerkjenne dem som kristne.

Michael Gerson er oppdratt i en evangelisk-kristen familie og har politisk plassert seg hos Republikanerne. I tillegg til å være fast spaltist i The Washington Post, er han programleder for et konservativt talkshow, In Principle, på Public Broadcasting Service (PBS). I perioden 2001–2006 var Gerson sjef-taleskriver for president George W. Bush, samt politisk seniorrådgiver i årene 2000–2006. Denne uken skriver Michael Gerson i stedet for Fareed Zakaria, som har en ukes ferie. Red.mrk.

Publisert: