Feil å gi statsstøtte til en organisasjon som nører opp om farlige holdninger

KOMMENTAR: HRS støtter personangrep og brudd på straffeloven, og nører opp om islamhat og fremmedfiendtlighet. Hvorfor skal en slik organisasjon få millioner i statsstøtte?

Publisert: Publisert:

Hege Storhaug foran en heller skeptisk forsamling i Kåkå Kverulantkatedralen i 2016. Den islamfiendtlige organisasjonen hennes, Human Rights Service, får i år 1,8 millioner kroner i statsstøtte. Foto: Torstein Lillevik

  1. Leserne mener

I kommentarfeltet under et Facebook-innlegg om samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali skrev en 71 år gammel kvinne fra Bergen: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.»

I januar dømte Høyesterett kvinnen til 24 dagers betinget fengsel for å ha kommet med hatefulle ytringer. Hun ble dømt for brudd på straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen.

Under behandlingen av saken hevdet kvinnen at dette var en politisk ytring. Men i dommen heter det at ytringen er vurdert som en svært grov krenkelse, og som en betydelig nedvurdering av Jirde Alis menneskeverd.

Les også

Kvinnen (71) kalte Sumaya Jirde Ali en «korrupt kakerlakk». Nå er hun dømt

Les også

Det fine snakket om ytringsfridom

Kakerlakken

Hege Storhaug, nøkkelfigur i den islamfiendtlige organisasjonen Human Rights Service (HRS), skrev etter dommen at «det er lovligt å kalle islam kakerlakk og det som verre er, men kaller du somaliske Jirde Ali en kakerlakk, da skal du dømmes for hat».

Og så laget HRS en illustrasjon til teksten med et bilde av Jirde Ali sammen med en kakerlakk. Det førte til en anmeldelse for rasisme fra Antirasistisk Senter.

«Det er åpenbart at "noen" jobber intenst for å innskrenke ytringsfriheten. Samfunn der den frie ytringen knebles mer og mer har aldri vært samfunn vi liker å sammenlikne oss med», svarte Storhaug i en Facebook-post.

Hvem denne «noen» skal være, er ikke helt klart.

Les også

Fuck bestemor? Kan reaksjonene mot Sumaya Jirde Ali forståast?

Les også

Lurås er ingen dumming, han veit kva han gjer − tilgje han ikkje!

Hvorfor HRS?

Men hvorfor skal vi egentlig bry oss om HRS? Det er ikke problematisk i seg selv å komme med kritikk av islam. Det er fullt lovlig i Norge.

Det som er annerledes med HRS, er at de siden 2005 har mottatt 24,4 millioner kroner i statlige overføringer, ifølge Filter nyheter. I fjor gikk stiftelsen med et overskudd på 925.000 kroner. Organisasjonen får i år 1,8 millioner kroner gjennom statsbudsjettet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anbefalte i 2016 at HRS burde miste statsstøtten. I rapporten står det: «HRS har de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten.»

Likevel fortsatte statsstøtten. Men den ble flyttet fra en tilskuddsordning i Kunnskapsdepartementet som alle kan søke på, til en spesialpost i Justisdepartementets budsjett – som ingen andre kan søke på.

Les også

Aftenblad-leder i 2017: «HRS kan ikke få statsstøtte»

Les også

Omdal: Hvitskjortene marsjerer

Frp som våpendrager

Det er Frp som har vært pådriveren for at HRS skal få støtte fra deg og meg. Partiet har hevdet at det HRS driver med er en viktig del av innvandringsdebatten. Men er det det?

Uten tvil har den ytre høyrefløyen av Frp vært den største pådriveren for denne støtten. Denne fløyen viste seg nylig i form av en resolusjon vedtatt av fylkesstyret i Oslo Frp. Den ønsker å presse fram et veivalg under partiets landsmøte senere i år, og vil trekke partiet i en «patriotisk retning». Altså være del av Europa og USAs nye ytre høyreside. Blant annet vil de verne om nasjonalstaten, og ta et oppgjør med klimapolitikken, overnasjonal styring, EØS og immigrasjon, asyl og familiegjenforening.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har tidligere sagt han ønsker å ta Frp i en mer nasjonalkonservativ retning.

Les også

Høyreekstremismen kom på nettet allerede i 1983

Ny trusselvurdering

I kommentarfeltet på Hege Storhaugs Facebook-side, under en av tekstene om Jirde Ali, skriver en:

«Kan godt forstå at folk blir så forbannet at de kan lire av seg ord og uttrykk de vanligvis ikke bruker. Har selv problemer i blant med og holde igjen min vrede over det som skjer nå.»

En annen svarer at «når myndighetene undertrykker din rett å si fra, blir vreden større. Og kan føre til handling».

Og det er nettopp her det blir farlig. I sin årlige, åpne trusselvurdering slo PST i forrige uke fast at terrortrusselen fra høyreekstreme øker, og at den for første gang sidestilles med terrortrusselen fra islamister. Det var dobbelt så mange høyreekstreme terrorhandlinger i Vesten i fjor som året før.

Radikalisering til høyreekstremisme og oppfordring til voldsutøvelse skjer hovedsakelig i sosiale medier, ifølge PST. I tillegg til henvisninger til vold, benyttes ofte memer, referanser fra spill- og filmverdenen, ironi, sarkasme og ideologisk symbolikk. Disse nye terroristene jobber ofte alene, men blir inspirert i nettforum.

Les også

PST: Høyreekstreme og ekstreme islamister sidestilles som trusler i Norge i 2020

Les også

PST: Tips fra venner og familie ofte avgjørende for å stanse terror

I disse nettforumene ropes det ofte høyt om at det er «noen» eller myndighetene som prøver å kneble ytringsfriheten.

Men ytringsfrihet handler ikke om at det skal gå an å slenge hvilken dritt man vil om andre mennesker. Det handler om at alle har rett til å uttale seg om det man mener om en sak, uansett om andre liker den eller ikke. Denne rettigheten er nedfelt i grunnlovens paragraf 100, og den står sterkt. Derfor blir ikke noen dømt i en norsk rettssal hvis de velger å kalle religionen islam for en kakerlakk.

Det handler om å ha respekt for at folk har forskjellige meninger. Men dessverre ser vi dette i mange debatter på nett nå, at folk kommer med personangrep i stedet for å debattere sak.

Les også

Moskeer i Rogaland skjerper sikkerheten

Les også

Hvorfor er de politikerne som er aller reddest for «svenske tilstander» så lite redde for økende forskjeller?

Farlige holdninger

En del har tatt til orde for å fjerne paragraf 185 fra straffeloven. Men når debatten på internett og i sosiale medier har blitt så konfronterende, med både trusler og grove personlige krenkelser, trenger vi denne paragrafen. Den gjelder også andre minoriteter enn muslimer.

Å komme med kritikk av religion og religiøs praksis, er helt legitimt. Men en organisasjon som støtter opp om personangrep og brudd på straffeloven, og som er med på å nøre opp om farlige holdninger i samfunnet, bør ikke ligge inne som en fast post på statsbudsjettet.

Ett sted å begynne er at de må søke om støtte, som alle andre.

Publisert: