Alle Frp’s problemer

KOMMENTAR: Fortsetter Frp med sitt solospill og nekter å støtte regjeringen, kan det bane vei for et regjeringsskifte til høsten.

Nestleder Sylvi Listhaug og leder Siv Jensen sier at Frp ikke lenger skal forhandle og ikke inngå noen kompromisser. Foto: Berit Roald, NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Det foregår en kamp i Frp for å få tilbake velgerne partiet har mistet siden de gikk ut av regjering i januar i fjor.

I en måling utført av Norfakta for Nationen og Klassekampen forrige uke fikk Frp en oppslutning på bare 6,4 prosent. Det er den laveste oppslutningen på 26 år.

Målingen viser, ifølge en analyse fra Pollofpolls, at bare 32 prosent av velgerne er lojale. Før partiet gikk ut av regjeringen var lojaliteten på 59 prosent.

16 prosent av velgerne har beveget seg til Høyre, og 15 prosent til Senterpartiet. 30 prosent av dem som tidligere har gitt sin stemme til Frp, sier nå at de ikke vet hva de vil stemme, men akkurat nå er det ikke Frp.

Les også

Kan Senterpartiet regjere med KrF? – Det vil jeg ikke svare på

«Dæven steike»

«Dæven steike», sa tidligere Frp-topp Per Sandberg til Nationen da han fikk høre tallene. Han mener det var feil å gå ut av regjering, og at det hadde vært lurt å fortsette å sitte med hånda på rattet og markedsføre de riktige statsrådene.

Det har han helt sikkert rett i, selv om partileder Siv Jensen mener de hadde regjeringsslitasje.

For før de gikk ut av regjering, i desember 2019, hadde partiet en oppslutning på over 11 prosent.

Frp har det siste året vinglet fram og tilbake mellom regjeringen og opposisjonen. De har vært støttespillere i den såkalte firerbanden, som består av Frp, SV, Ap og Sp. Nestleder Sylvi Listhaug har stått side om side med Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedum og stemt for forslag som har gått enda lenger i pengebruk enn det regjeringen har foreslått.

Pensjonister og flyktninger

«Vi har fremstått litt forvirret», sa Jensen til NRK denne uken.

Det har hun jo helt rett i. For Frp har stemt med opposisjonen for å forlenge permitteringsperioden helt til oktober, etter at koronapandemien forhåpentligvis er over. De hjelper plutselig studenter. Og de stemte med regjeringen for forslag om pensjon fra første krone. Som egentlig er et Ap-forslag, og som Frp har stemt mot i flere år.

Frp har også slått seg sammen med SV i et forsøk på å torpedere den ellers bredt forankrede pensjonsreformen.

Samtidig har de forhandlet budsjett med regjeringen. Frp-nestleder Sylvi Listhaug lovte i oktober at Frp ikke ville signere på noen avtale om statsbudsjettet hvis ikke regjeringen reduserte antallet kvoteflyktninger til under 3000. I desember signerte hun likevel på et statsbudsjett som åpnet for å ta imot 3000 kvoteflyktninger. Listhaug ga koronakrisen skylden.

I fjor kom det nesten ingen flyktninger til Norge, på grunn av koronapandemien. Så da ble det vanskeligere for Frp å snakke om sin store hjertesak, innvandring. Og da samtidig gå med på regjeringens krav om 3000 kvoteflyktninger, kan ikke akkurat ha styrket velgernes tillit til partiet.

Korona og nasjonalkonservative

Frp har lagt skylden for nedgangen på koronakrisen flere ganger. Selv om det for flere andre partier ikke ser ut til å ha påvirket i stor grad. KrF og Venstre sitter i regjering, men faller på meningsmålingene. SV og Senterpartiet er i opposisjon, men har hatt stor framgang.

Litt av skylden legges også på indre stridigheter. Spesielt i Oslo, der den nasjonalkonservative fløyen nærmest ble kastet på båten. I desember sa Listhaug at «nasjonalkonservativ er et begrep som jeg kjenner at jeg får litt frysninger av».

I Politisk kvarter på NRK tirsdag denne uken sa Siv Jensen, derimot, at det likevel var helt greit å være nasjonalkonservativ i Frp. «Sylvi har beklaget at hun brukte så sterke ord», sa Jensen.

Anders Jupskås og Knut Heidar ved C-REX, senteret for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, gjennomførte en medlemsundersøkelse i 2017 som viste at de nasjonalkonservative utgjorde rundt en tredjedel av Frp. Jensen ser nok at disse må ønskes hjertelig velkommen i partiet for at oppslutningen ikke skal falle enda mer.

Slår opp med alle

«Ikke late som du ikke mente det du sa. Ikke si som andre. Du må tenke sjæl», sang Trond-Viggo Torgersen en gang på 1980-tallet.

Kanskje det var dette Jensen og Listhaug tenkte på da de bestemte seg for å slå opp med alle og utelukke alle kompromisser.

I et intervju med VG denne uken varslet Listhaug og Jensen at de verken vil være en del av firerbanden eller et «støttehjul for regjeringen».

Når Frp nå skal fremme et forslag om å kutte i arbeidsgiverperioden i Stortinget, blir det uten forhandlinger.

«Vi kommer ikke til å sette oss ned ved et forhandlingsbord utover de diskusjonene som foregår i komiteene. Vi kommer til å fremme våre forslag og vi kommer til å støtte de av forslagene regjeringen har lagt frem, som vi er for. Så må andre parti da ta stilling til våre forslag», sa Listhaug til VG.

«Råpopulister»

Det er heller uklart hvordan denne planen skal fungere. Men kanskje det innebærer igjen å bli det Sandberg kalte «råpopulister».

Til Nationen sa han at Sp’s framvekst minner ham om da Carl I. Hagen lå høyt på målingene, med stor oppslutning om sin «misnøye»-linje. Sandberg kalte Sp «råpopulister», og sa han kjente seg igjen i grepene: «Ja til alt. Som betyr ingenting for noen.»

Når Frp nå skal kjøre sitt eget løp, kommer det til å skape store problemer for både regjering og opposisjon. Det setter i spill alle saker Frp tidligere har sagt de vil støtte regjeringen i. Og det hindrer opposisjonen fra å forhandle seg til flertall i Stortinget for å gå mot forslag fra regjeringen.

Frp har i en normalsituasjon lite å hente hos de rød-grønne dersom de skal få gjennom sin egen politikk. Men fortsetter Frp med sitt solospill og nekter å støtte regjeringen, kan det bane vei for et regjeringsskifte til høsten. Det spørs om det er en del av planen.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  2. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  3. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  4. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  5. Baklengs inn i framtiden?

  6. Problemet for Rødt er at ønsket om radikale endringer kan bli for skremmende for velgerne

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Politikk
  3. Kommentar
  4. Siv Jensen
  5. Sylvi Listhaug