Vi trenger en rettsstatskommisjon

KOMMENTAR: Norge er en av de tydeligste og beste rettsstatene i verden, men det er ingen grunn til å slå seg til ro med det. Kanskje er det nettopp i en slik situasjon vi bør granske premissene for rettsstaten ekstra nøye?

Advokatforeningens nye leder, Jon Wessel-Aas.
  • Lars Helle
    Lars Helle
    Sjefredaktør
Publisert: Publisert:

Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, foreslo en rettsstatsmelding i sin årstale forrige måned. Han påviste flere huller i bildet av den norske, liberale rettsstaten. Og det fins enda flere sprekker og huller som både bør debatteres og tettes igjen. Hvor mange er det for eksempel som har mulighet til å få løst saken sin innenfor rettsstatens rammer?

Ikke så veldig mange, for det er et paradoks at det i det ellers så egalitære Norge kan være steindyrt å søke juridisk hjelp. Å ta en sak for retten eller for de etablerte klageorganene i forvaltningen, får taksameteret til å gå fortere enn en normal årslønn kan tåle.

Inntektsgrense står stille

Det er her vi burde hatt tilfredsstillende rettshjelpsordninger, men det har vi for øyeblikket ikke. Inntektsgrensen har stått stille på 246 000 kroner siden 2009. Wessel-Aas siterte en kvinne som på NRK fortalte at hun skulle prosedere sin egen sak i lagmannsretten, fordi hun ikke hadde råd til advokat. «Jeg tror det blir forferdelig. Jeg tror jeg kommer til å føle meg veldig alene[...] Det blir vondt, jeg gruer meg veldig,» sa hun.

Det norske samfunnet er stadig mer rettsliggjort. For rettssikkerheten er det derfor grunnleggende at innbyggerne har mulighet til å bli tatt på alvor innenfor disse rammene. Å kunne klage på det de mener er urettferdig behandling, å få et skikkelig forsvar, dersom de mistenkes for å ha gjort noe ulovlig eller rett og slett å mulighet til å ivareta de minimumsbehovene de har krav på etter lovgivning og menneskerettighetene.

I en tid med økt rettsliggjøring, mer internasjonalisering og større teknologistyring i samfunnet, må borgerne føle at de har verktøy til å håndtere dette. Den svake rettshjelpsordningen har gjort verktøykassen stadig mindre innholdsrik.

NAV-saken

Kunne NAV-saken, som ble rullet opp i fjor høst, blitt en mindre skandale dersom flere hadde fått bedre eller tidligere juridisk rådgivning? Og avdekket saken at det er en slags symbiose mellom maktapparat og byråkrati på den ene siden og juristene på den andre siden? NAV-saken viste nemlig stor mangel på vilje, og kunnskap, blant advokater og dommere til å se sakene fra andre vinkler enn myndighetenes. Dette er i seg selv et rettsstatsproblem.

Saker som handler om de største summene, er også saker som involverer personer og bedrifter med størst økonomisk bæreevne. Et skattekrav på 100 millioner kroner eller en erstatningstvist på tilsvarende beløp, vil garantert ha flere skarpskodde jurister som representerer alle syn enn en leilighetstvist som handler om småpenger. Problemer er at disse småpengene er store penger for de aller fleste.

Og for de fleste handler ikke tvisten om store skattepenger, men om jobbsikkerhet, barneomsorg, oppholdstillatelse, tvangsinngrep i psykiatri og barnevern, feilbehandling eller manglende utdanningstilbud. Det handler om personlig integritet, som retten til å nekte å vise legitimasjon, nekte å avgi DNA-prøver eller det handler om retten til å leve i fred for overvåking fra myndighetene.

For ikke å glemme det aller viktigste: det handler om å unngå at folk i straffesaker blir uskyldig dømt.

Digitalisering – et gode

Økt digitalisering bør kunne bidra positivt i et rettshjelpsperspektiv. Maskinlæring kan gi mer ensartede avgjørelser, saksbehandlingen kan bli mer effektiv og muligheten til å følge med på egen sak kan bli bedre. Dette forutsetter likevel at folk er fortrolige med de nye hjelpemidlene og at det legges til rette for at disse løsningene blir enkle i bruk.

Koronapandemien har utfordret rettssamfunnet. Mange essensielle rettigheter er delvis satt ut av spill, for eksempel retten til å bevege seg fritt. Dette er det stort sett gode og saklige grunner til, men for hver dag som går, forsvinner graden av midlertidighet.

En helt grunnleggende forutsetning for rettspleien, er offentlighetsprinsippet – at alle skal kunne følge rettens forhandlinger og at avgjørelser er åpent tilgjengelige. I år er også mye av dette satt i spill. Videoforhandlinger begrenser offentlighetens innsyn i rettsprosessene og hver enkelt borgers mulighet til selv å bedømme om det foregår en rettferdig rettergang.

Rettsstatskommisjon

Dette er i seg selv grunnlag for en utredning, for det er ikke tvil om at mange har fått noen ideer om hvordan framtidens rettsmøter kan avvikles. Ideer som ikke nødvendigvis er gode.

Det er altså ikke bare velstand i rettsstaten Norge. I et utkast til ny rettshjelpslov, som nå er ute på høring, er det fremmet en rekke viktige forslag, som kan avhjelpe noen av hullene og sprekkene i den allmenne rettssikkerheten. Blant annet foreslås en kraftig heving av inntektsgrensen for å få fri rettshjelp.

Advokatforeningen ber i tillegg om at Stortinget får en rettsstatsmelding, en tilstandsrapport for hvordan det står til med rettssikkerheten i landet. Det er en god tanke, som bør følges opp.

Samtidig er rettsutviklingen så rivende at det også er nødvendig å gå enda dypere i problemstillingene og premissene for en årlig rettsstatsmelding bør dessuten klargjøres. Derfor bør regjeringen sette ned en rettsstatskommisjon.

Les også

  1. «Julens budskap er at Mustafa må få bli»

  2. Hver dag med manglende åpenhet er én dag nærmere dette som en normaltilstand.

  3. I terroristens hode

  4. – Vis barnevernsbarna den respekten de fortjener

Publisert:
  1. Jon Wessel-Aas
  2. Norge
  3. Samfunnet
  4. Fri rettshjelp
  5. maskinlæring

Mest lest akkurat nå

  1. Flere unge kan ikke lenger bruke en vanlig datamaskin: – Holder ikke med et kurs

  2. Før var strømprisene lavest i Sør-Norge. Så skjedde det noe

  3. Bendi fra Sandnes skal til Bocuse d'Or: – Når jeg først har sagt at jeg skal gjøre noe, gjør jeg det

  4. Ryfast: Stenges to ganger i døgnet i 10 dager

  5. Marerittkveld for Haaland og Dortmund: Største tap i Champions League

  6. Disse har søkt på jobben som kultursjef i Stavanger