Et ubetimelig angrep

KOMMENTAR: Man er ikke Putin-tilhenger fordi man peker på det opplagte: At strømkablene og markedet, ikke bare krigen, påvirker strømprisene i Sør-Norge.

SVs stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa har fått krass kritikk etter at hun skrev et innlegg i Klassekampen om at det er markedet og strømkablene som er skyld i de høye strømprisene i Norge.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I partilederdebatten i NRK forrige uke sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det ikke er markedskreftene som herjer i Europa.

«Putin herjer i Europa», sa han høyrøstet, og ifølge en rekke medier og kommentatorer «parkerte» han dermed det han mente var enkle løsninger på strømspørsmålene.

Sammen med Høyre, Venstre og MDG, mente Støre at vi må være solidariske med Europa gjennom å fortsette å eksportere kraft.

For ifølge disse partiene er det bare den russiske presidentens feil at gassprisene er høye. Den tanken synes å også ha festet seg i deler av mediene her i landet.

Les også

Yngve, du er ikke den eneste som undrer deg over strømkablene

Krass kritikk

For da stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa fra SV denne uken i et innlegg i Klassekampen slo tilbake mot denne påstanden, og pekte på at «solidaritet mot Putins aggresjon verkar altså å ha blitt det fremste argumentet mot oss som vil få demokratisk kontroll over straumprisane, i staden for å overlata prissettinga til marknaden», fikk hun voldsom kritikk.

I Dagbladet kunne vi lese at Fiskaa snur opp ned på de siste dagers strømdebatt. I en lederartikkel heter det at hun «unntar Putin for ansvaret for de høye strømprisene vi er vitne til i Norge».

«Det er tydeligvis fortsatt nødvendig å minne SV på hva som er årsaken til de galopperende strømprisene: Det er Vladimir Putin og hans brutale og meningsløse krigføring i Ukraina,» mente Dagbladet.

Så sauset avisens lederskribent debatten om Nato i SV sammen med debatten om grunnene til strømkrisen.

Også politikere fra andre partier kastet seg på kritikken av Fiskaa:

– Det ser ut som SV prøver å renvaske Putin når de sier at han ikke har skyld i de høye strømprisene i Europa, sa Venstre-leder Guri Melby til Dagbladet.

– Putin må glede seg over at Fiskaa og hennes meningsfeller går rett på limpinnen, sa Høyres energipolitiske talsmann Nikolai Astrup.

Les også

Vestre etter strømstøtte-møte: Vi nærmer oss

Helt riktig

Men det Fiskaa peker på er helt riktig. Det er klart vi blir påvirket av de høye prisene i Europa, og at Putin har mye av skylden for det.

Men det at vi blir så sterkt eksponert for disse prisene akkurat nå skyldes markedsliberalisering i strømmarkedet og de to nye kablene som gjør at vi er enda tettere knyttet til Europa enn tidligere.

Å si at kablene historisk sett har hjulpet oss, betyr ikke at de kommer til å fortsette å gjøre det. Det må være lov å si. Det må også være lov å peke på at markedsliberaliseringen av handelen med strøm er kritikkverdig.

«Det dei er villige til å betala for straumen vår, set også prisnivået for straumsal i den delen av Noreg som er tettast kopla på den europeiske marknaden. Straumprisane i Midt- og Nord-Noreg er som kjent upåverka av den tyske mangelen på gass,» skriver Fiskaa.

Les også

Energilovens «far» om strømsjokket: – Har ikke rom for sånne sprett i kraftprisen

Andre grunner

Krigen og mindre tilgang på russisk gass er en viktig årsak til kraftmangelen i Europa. Men det er langt fra den eneste grunnen. Strømkrisen i Europa begynte for alvor i fjor høst, lenge før Russland invaderte Ukraina.

Og den ble verre da Tyskland rett før jul i fjor stengte ned halvparten av sine kjernekraftverk, uten å ha en god løsning for balansekraften for vind og sol. Disse produserte i overkant av 32 TWh i året.

I tillegg har Frankrike har hatt problemer med sine kjernekraftverk.

97 prosent av kraftflyten gjennom kabelen til Storbritannia er eksport. Også kablene til Nederland og Tyskland fungerer i størst grad som eksportkabler.

I rapporten «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021–2040» har NVE gjort anslag for hvordan kraftflyten vil være i de to nyeste kablene de neste tiårene. De spår at det blir noe mer import, men at kablene i hovedsak vil brukes til eksport også i 2040.

Les også

Ville du tatt en strømavtale på 50 øre? – Med begge hender

Limpinner

Det må det være legitimt å stille spørsmål om både begrensninger i eksport, markedsliberalisme i strømmarkedet og om grunnene til at prisene i Sør-Norge nå er så høye som de er.

For Europa betyr det vi klarer å eksportere av kraft til Europa minimalt, i forhold til for eksempel betydningen av eksporten av gass fra Norge. Da må det være lov å mene at strømeksport og det å ødelegge vårt eget strømmarked ikke er det som betyr å være solidariske.

Uten å bli beskyldt for å renvaske Putin.

For kanskje det ikke er Fiskaa som har «gått på limpinnen», men heller de som ikke klarer eller vil se at det er andre sammenhenger som ligger til grunn for de ekstremt høye strømprisene i deler av Norge akkurat nå.

Publisert: