Gassen alle glemte

KOMMENTAR: At vi nå er så tett knyttet til gass­markedene i Europa er det som driver strøm­prisene opp. Vi har blitt et nød­aggregat for Europa.

De høye strømprisene skyldes høye gasspriser i det europeiske markedet, som vi er nært knyttet til gjennom nye kabler.
Publisert: Publisert:

Forrige uke kranglet Frp-leder Sylvi Listhaug og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om hvem som hadde skylden for de høye strømprisene.

«Listhaug bør si unnskyld», sa Vedum. Han pekte på at Frp’s olje- og energiminister Tord Lien i 2013 sa at det var viktig å få strømprisene opp og mente det var viktig å bygge nye utenlandskabler.

Men hvis det er en konkurranse om å legge skylden på noen, har Sp like stor skyld for det som har skjedd med strømprisene.

I 2008 sa partiets olje- og energiminister Åslaug Haga at Norge skulle bli «Europas grønne batteri». Etterfølgeren fra samme parti, Terje Riis-Johansen, sa at dette skulle skje med vannkraft og havvind. Og Ola Borten Moe fulgte etter i 2012 og la til rette for byggingen av kablene til England og Tyskland.

I 2011 sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre følgende: «For et grønnere Europa er salg av norsk vannkraft positivt. Visjonen om at Norge kan bli et grønt batteri for Europa ved at våre vannkraftmagasiner utgjør 50 prosent av Europas lagringskapasitet av fornybar kraft, er spennende og må følges opp.»

Sannheten er at strømkablene var villet politikk fra både Stoltenberg- og Solberg-regjeringen.

Les også

EUs grønne gass

Les også

Dette kjøpesenteret på Jæren varmes opp av en bossplass – som også gir billig strøm til 500 hus

Energiewende

Samtidig med at vi i Norge diskuterte flere strømkabler til England og Tyskland, la Tyskland grunnlaget for en energipolitisk snuoperasjon – «die Energiewende».

En kontroversiell del av denne planen var å stenge ned landets atomkraftverk innen utgangen av 2022. Ved siste årsskifte ble tre av seks kjernekraftverk i Tyskland stengt, de tre siste står for tur i år.

Beslutningen om å fase ut kjernekraftverk ble tatt i 2002, da Gerhard Schroeder var kansler. Angela Merkel reverserte denne beslutningen, men snudde igjen etter atomulykken i Fukushima i Japan i 2011.

Til sammen sto disse seks kjernekraftverkene for 12 prosent av Tysklands strøm. I Tyskland er planen at vind- og solkraft skal dekke 80 prosent av energibehovet fra fornybar energi innen 2030. Akkurat nå er de langt unna dette målet.

Så nå har Tyskland blitt mer avhengig av gass enn noensinne. For strømkablene som binder oss til Europa, binder oss ikke bare til vind- og solkraft. Og fornybar kraft kan ikke erstatte atomkraft.

Men det visste vel de norske politikerne som godkjente kablene? Eller?

Les også

Høyre vil fortsette elektrifiseringen av sokkelen

Gassen

Nå er det den tette tilknytningen til det europeiske gassmarkedet som påvirker strømprisene mest.

Hovedgassrørledningen som frakter gass fra Russland til Europa går gjennom Ukraina. I 2018 begynte byggingen av Nord Stream 2. Denne kan levere gass fra Russland til Europa uten å gå innom Ukraina.

De vestlige oljeselskapene som var med fra begynnelsen, endte med å trekke seg fra prosjektet. Det russiske statseide selskapet Gazprom ferdigstilte det likevel. Den sto ferdig i fjor, men har ikke startet opp ennå. Og det er usikkert om den i det hele tatt vil skje.

Gassrørledningen har vært kontroversiell fra starten. Frykten er at president Vladimir Putin skulle kunne bruke den russiske gassen som pressmiddel i konflikter med Nato og vestlige land.

Les også

Nei til å sløse med energi

Konflikten

Og hva har skjedd nå? Både gassen og gassrørledningen Nord Stream 2 står sentralt i en eskalerende konflikt mellom Russland og Vesten om Ukraina.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) er det største problemet at det ikke kommer nok gass fra Russland til Europa, og spesielt Tyskland. Russland står for mer enn halvparten av gassimporten i Tysland. I fjerde kvartal i fjor reduserte de gasseksporten til Europa med 25 prosent, sammenlignet med samme tid året før.

Samtidig mener USA og Nato at det står mer enn 100.000 russiske tropper ved grensen til Ukraina, klare til å invadere. Og blant foreslåtte sanksjoner er å fortsette å utsette godkjenningen av Nord Stream 2. Tyske myndigheter snakker om å skrinlegge hele prosjektet.

Mens alt dette skjer øker gassprisene, og gasslagrene i Europa faller. Gassprisene er selvfølgelig svært godt nytt for AS Norge, der pengene renner inn. Men det er langt fra fullt så godt nytt for oss strømkunder.

Les også

Strømpris-krise med politisk sprengkraft

Slukker branner

Ikke noe av dette er helt uventet. Strømkablene ble bygget vel vitende om at i Tyskland planla de å legge ned 12 prosent av energiforsyningen sin. Og vel vitende om at gassforsyningen de satset på skulle komme i form av en svært kontroversiell rørledning. Og Russland har jo vist en rekke ganger at de har brukt gassen som et politisk pressmiddel.

«Noen få entusiaster tror fremdeles at Europas grønne batteri skal ligge i Norge. Sannsynligheten er større for at Norge blir et nødaggregat», skrev Steinar Mediaas, som var NRKs økonomikommentator, i 2013.

I dag ser det ut til at Mediaas fikk helt rett.

Og dette er ikke noe verken Frp kan skylde på Sp, eller som Vedum kan skylde på Listhaug. Denne strømkrisen er noe de både burde sett komme for lenge siden, og som de kunne ha gjort noe med.

Å begynne å forhandle med Tyskland om å redusere eksporten av strøm gjennom kabelen, som SV foreslår nå – etter at vi allerede har blitt et nødaggregat – virker nytteløst.

Nå driver regjeringen med å slukke en brann som begynte å ulme for mange år siden, og som virker svært vanskelig å stoppe. Hvis Ap/Sp-regjeringen ikke får til å løse de underliggende problemene, må vi leve med disse strømprisene i mange år framover.

Publisert: