Vi som jobber i helsevesenet må også få ta ukloke valg

GJESTEKOMMENTAR: Til pårørende som mener at vi bør kunne takke nei til hjelp av uvaksinert helsepersonell. Hva om vi i helsevesenet nektet å hjelpe folk som har røykt, spist eller ligget på seg sykdommer?

Til de som ønsker tvangsvaksinering av helsepersonell, har Natasja Askelund et klart budskap, helsepersonell skal ha samme frihet til å ta ufornuftige valg som andre.
  • Natasja Askelund
    Natasja Askelund
    Billedkunstner
Publisert: Publisert:

Selv har jeg vaksinert meg tre ganger, og er klar for dose fire når som helst. Det er komplett uforståelig, og rimelig frekt av alle de som nekter å vaksinere seg.

MEN vi har et prinsipp i Norge, det skal være frivillig å motta helsehjelp. Det er lov å gjøre ukloke valg. I helsevesenet treffer du dem hele tiden: de har røykt, spist, hoppet i fallskjerm, hatt ubeskyttet sex, drukket, svømt med haier, og bokset på seg hjerneskade, men det er ikke min oppgave verken å dømme eller tvinge noen til noe som helst. Jeg skal hjelpe folk uavhengig av hvor teite, umoralske eller egoistiske de er eller har vært.

Jeg elsker jobben min

Jeg tok fagbrev som helsefagarbeider i fjor. Jeg vil helst bare være på atelieret, men har i alle år vært mer eller mindre avhengig av å ha en pengejobb. Jeg har undervist, vasket, og vært i Den kulturelle skolesekken. Av alle jobbene jeg har hatt, har jeg likt best å jobbe i eldreomsorgen. Jeg har likt den friheten turnusarbeidet har gitt meg. Til min forundring har jeg oppdaget at jeg brenner for eldreomsorgen. Det er et givende arbeid, interessant og engasjerende. Jeg har i flere år arbeidet med mennesker som har demens. Denne pasientgruppen er spesielt sårbar. De mangler ofte språk, og fordi de glemmer, er hverdagslige gjøremål som å kle på seg, spise og pusse tennene ikke bare vanskelige å utføre, men oppleves som skremmende og uforståelige. Jeg er glad i jobben min. Jeg er flink og gjør en god jobb.

Jeg liker å møte folk med livserfaringer, og utfordringer jeg ellers aldri ville møte. Det er spennende å prøve å bli kjent med mennesker som har vært tannleger, husmødre, eller brukt livet på å reise verden rundt, men som nå trenger omsorg, trøst og hjelp til å være seg selv. Det er en gave å få bli med inn i noens liv å prøve å gjøre dagen god, i tråd med den enkelte sin moral, etikk og holdninger.

Les også

Angsten for å snakke høyt

Les også

Når Nerdrum ikke teller

Men orker jeg mer?

Fagbrevet skulle være en slags forsikring om jobbsikkerhet. Men nå lurer jeg på om jeg vil dette lenger? Jeg lurer på om jeg orker å prøve å gjøre en oppgave som er mer eller mindre umulig. Jeg begynner å bli rasende forbanna. Fordi det virker som om folk, politikere, «de andre» tror at de som jobber i helsevesenet er helt annerledes enn dem selv. At de som jobber i helsevesenet på et underlig vis ikke bare har evner og muligheter andre ikke har, men at de burde frasi seg rettigheter som ellers blir sett på som viktige prinsipper i samfunnet.

Da pandemien slo til fikk jeg et statlig arbeidsstipend. I retningslinjene for å motta stipend står det at du ikke kan jobbe mer enn 50 % utenom kunstjobbing. Min første innskytelse var da å ringe Kulturrådet fordi jeg så for meg at jeg måtte trå til som helsearbeider. Jeg var innstilt på å legge fra meg stipendet for å ta min del av dugnaden. Fantasiene på jobb om hva som ventet oss, handlet om ukevis innestengt på sykehjemmet i gule smittevernfrakker sammen med døende pasienter. Som jeg sa til en kollega: «Jeg er villig til å gå med en gulrot i rauå, hvis det er det som skal til.»

Vi jobbet, andre klagde

Vi har ledd litt av det. Men i påsken, da hyttefolket gikk av hengslene fordi de måtte holde seg hjemme, var helsearbeideren på jobb. 17. mai, da alle klagde fordi de ikke kunne gå i tog, var helsearbeideren på jobb. Julaften, da man ikke kunne samle storfamilien, var helsearbeideren på jobb. Nyttårsaften, da man ikke kunne skåle i champagne og hive seg rundt halsen på naboen, var helsearbeideren på jobb.

Da resten av Stavanger feiret gjenåpning og ordføreren mente det ville gi feil signaler å avlyse festen, folk la ut selfies i «Fargegadå» som var stappfull av dansende fulle folk, fikk helsevesenet nye restriksjoner og måtte på med munnbindet igjen. Når handlings og økonomiplanen diskuteres i kommunestyret uka etter og man skal løse bemanningsproblemene og tilby folk hele stillinger i eldreomsorgen, er løsningen at man må jobbe flere helger i året, og lengre vakter for å få det til å gå opp.

Nå mumles det om tvangsvaksinering av Helsevesenet. NRK hadde nylig en sak om pårørende i Molde som var overrasket over at uvaksinerte helsearbeidere fikk arbeide på sykehjemmet, og Erlend Svardal Bø, stortingsrepresentant for Høyre, sa i Dagsnytt 18 16. desember at helsepersonell som var i kontakt med noen av de mest sårbare blant oss, måtte ta de relevante vaksinene, at det ikke var tvang, men et yrkeskrav.

Vi vil leve som andre

Så her er poenget til alle dere politikere, eller andre som har absurde forestillinger om eldreomsorgen. Til Kari Raustein, som går og «besøker våre eldre, og har klump i halsen når du går derfra», og som tror at en aktivitetsløype i gangen er løsningen. Til Dag Mossige, som vil ha mer kvalitet i eldreomsorgen og tenker at det løses med lengre helgevakter. Til pårørende i Molde som mener at man må kunne takke nei til hjelp av uvaksinerte: Helsevesenet er som andre vesener. Vi som jobber i eldreomsorgen er som andre folk. Vi har familie, vi vil reise på hyttetur i påsken, vi vil velge hvordan vi lever våre liv, vi vil feire jul med storfamilien, vi vil sove lenge på søndagen, og de fleste av oss vil gjøre en god jobb. Vi brenner for jobben vår. Vi vil passe på faren din, eller moren din, eller mannen din. Vi vil at han skal ha en god dag. Vi vil ikke du skal gå hjem med klump i halsen, men være trygg for at vi passer på til neste gang du kommer på besøk.

Da resten av Stavanger feiret gjenåpning, og ordføreren mente det ville gi feil signaler å avlyse festen, folk la ut selfies i «Fargegadå» som var stappfull av dansende fulle folk, fikk helsevesenet nye restriksjoner og måtte på med munnbindet igjen.

Les også

  1. Om det vi bryr oss om og det vi burde bry oss mer om

Publisert:
  1. Eldreomsorg
  2. Gjestekommentar
  3. Dag Mossige
  4. Kari Raustein

Mest lest akkurat nå

  1. Testet positivt? Dette gjør du

  2. Skamslått Borgli vil gå nye runder om huset i Oalsgata

  3. Konen var skeptisk da de ringte fra «Mesternes mester»: – Hun hadde aldri sett meg grine før

  4. Har du lagt merke til er at kampropet «ubuntu» er borte. Hva skjedde?

  5. Stavanger-investorer sprøyter penger inn i e-sport-satsing - vil ikke røpe beløpet

  6. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise