Paris 2.0. – kanskje den siste sjansen til å kunne nå 1,5-gradersmålet

KOMMENTAR: Blir politikerne ikke enige om reglene for tiltak fra Parisavtalen i desember, er det kanskje for sent å hindre ekstreme klimaendringer.

Publisert: Publisert:

Sjefen for det internasjonale energibyrået Fatih Birol sier at det ikke er nok å snakke om elektrifisering. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Aldri har det blitt bygget ut så mye fornybar energi, og spesielt solenergi, ifølge sjefen for Det internasjonal energibyrået (IEA), Fatih Birol.

Solenergi økte i fjor med 34 prosent. Mye av veksten kom i Kina. Det skyldes blant annet et mål i landets siste femårsplan om å øke bruken av solcellepaneler. Men også fallet i prisene har hatt mye å si for at også andre land, som USA og India, nå ser sterk vekst i solenergi.

Siden 2010 har prisene for solenergianlegg falt med 70 prosent, og prisene er ventet å falle enda mer, ifølge IEAs siste «World Energy Outlook»-rapport.

Les også

Equinor klar til å bruke penger på regnskog

Rikmannsklubb

Både solkraft og vindkraft er på vei oppover, og gir strøm til stadig flere. For første gang har antallet mennesker som ikke har tilgang til noen former for energi, falt til under en milliard. I 2010 var antallet 1,4 milliarder. Mye skyldes solkraft.

IEA har tidligere fått kritikk for at de har vært for oljevennlige, og for at de ikke har klart å ta innover seg veksten i fornybar energi. Birol selv beskriver organisasjonen, som ble opprettet for 44 år siden av Henry Kissinger og hans venner, som en tidligere rikmannsklubb der bare de landene med best økonomi hadde tilgang.

Siden 2015 har dette endret seg, sier Birol. IEA ønsker nå å inkludere så mange land som mulig, og har i dag rundt 40 medlemmer og assosierte medlemmer.

De ønsker å bidra til at verden når målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid, sier Birol.

Les også

Meir kjøt og mjølk, pluss kraftige kutt i klimagass-utsleppa – går det?

Ikke fornøyd

Men til tross for at sol og vind nå er på full fart opp, er han fremdeles ikke helt fornøyd. På tirsdag holdt han et langt innlegg på Equinors årlige høstkonferanse. Den minnet i år mer om en klimakonferanse enn en oljekonferanse.

Det hjelper ikke om det vi bygger ut av ny infrastruktur ikke slipper ut så mye, dersom det vi allerede har er det som gjør at vi ikke når målet, sa Birol.

Under utarbeidingen av den siste rapporten hadde han derfor satt sine analytikere til å finne ut hvor mye av karbonbudsjettet innenfor 1,5-gradersmålet all infrastruktur på kloden i dag bruker opp.

Tallet er nedslående. For svaret er at vi allerede har brukt opp 95 prosent av dette budsjettet, og dersom vi fortsetter som i dag, vil kloden varmes opp med mye mer enn 1,5 grader.

For til tross for all utbyggingen av fornybar energi, går utslippene ikke ned. Tvert imot. I fjor nådde klimagassutslippene en ny topp, og dersom vi fortsetter som vi gjør nå, vil det bare fortsette.

Les også

Flertall for å kutte 80 prosent i klimagassutslipp

Rekordutslipp

Birol sier at mytene om at elektrifisering alene er det som skal redde verden, må slås hardt ned på. Utslipp fra personbiler, for eksempel, står for bare 8 prosent av de totale utslippene. At hele verden begynner å kjøre elbiler, vil derfor ikke holde. Det kan føre til at oljeetterspørselen vil nå en topp, og at lokal luftforurensning faller. Men det vil ikke gjøre mye for å redusere de totale utslippene.

Elektrifisering er, ifølge EIA, bare ett av de mange tiltakene vi er nødt til å sette inn dersom vi skal unngå ekstreme klimaendringer.

Den store, stygge ulven er kull, viser plansjene til Birol. Utslippene fra kullindustrien utgjør i dag en tredjedel av alle CO₂-utslippene i verden.

I Europa er kullfabrikkene rett over 40 år gamle og pensjonsklare. Men i Asia er kullfabrikkene i gjennomsnitt 11 år gamle og gir billig strøm til mange mennesker som ikke har så mye penger.

Det er et problem som må løses, og det er ikke lett, sier Birol.

Les også

Klimautfordringen: «Vår største svakhet ligger i at vi gir opp»

Mot alle odds

Egentlig mot alle odds, klarte nesten alle land i verden å bli enige om en avtale i Paris i 2015. Nå skal reglene for hvordan denne avtalen skal fungere i praksis utformes og vedtas.

Det skal skje i den polske byen Katowice på det 24. klimatoppmøtet siden i 1992 (COP24).

FNs klimapanels (IPCC) nyeste spesialrapport, som ble publisert tidligere i høst, viste at å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil kreve omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala vi aldri har sett før. Og det må skje raskt.

Dersom vi ikke gjør noe nå, er det bare hvis hele verden går i hi i 20 år at det er mulig å nå klimamålene fra Parisavtalen, ifølge Birol.

Men det er en ting å bli enige og å snakke om at det skal kuttes. Det er noe annet virkelig å klare å gjøre det.

Les også

Høyre-topp vil ha boikott av Esso og Shell – regjeringen er selv kunde

Regler

På COP24 skal det etter planen etableres en regelbok (Rule Book) for hvordan de ulike artiklene i Parisavtalen skal gjennomføres. Det har landenes myndigheter hatt tre år på seg å forberede.

Og da landene møttes i Bangkok i september, kom de godt i gang med dette arbeidet, ifølge Reuters.

Men det er fremdeles store utfordringer og uenigheter om flere tema før toppmøtet, ifølge sekretæren for FNs rammekonvensjon om klimaendringer, Patricia Espinosa. Hun snakket også på Equinors høstkonferanse.

Blant annet skal det være vanskelig å bli enige om hvor mye de fattigste landene i verden skal måtte betale for tiltak i deres land. Et annet mulig problem er at president Donald Trump trakk USA fra Parisavtalen i 2017, og Brasils nye president Jair Bolsonaro truer med det samme.

– Å nå målene fra Parisavtalen krever et lite mirakel, sa Fatih Birol.

Det er nå den virkelige testen kommer på om politikerne i nesten alle verdens land klarer å bli enige om noe som faktisk teller. Det kan være siste sjanse.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Koronaen tar ikke ferie. Vi kan ikke bare gi blaffen

  2. – Kanskje dette på en måte er de introvertes «hevn»

  3. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  4. Olje og klima er ikke motsetninger

  5. – Frp’s politiske U-svinger

  6. 3,6 milliarder til grønn omstilling er «peanøtter»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. CO2
  3. Fornybar energi
  4. Energi
  5. Vindkraft