Klimakrisen kunne kanskje ha vært unngått dersom vi hadde lyttet til William Nordhaus

KOMMENTAR: Det er en høy, global avgift på utslipp som virkelig kan få ned utslippene av klimagasser. Dette har en mann prøvd å få oss til å lytte til i 40 år.

Publisert: Publisert:

Yale-professor William Nordhaus har i flere tiår jobbet for at de som slipper ut klimagasser, skal betale for seg. Foto: Michelle McLoughlin, Reuters/NTB Scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

8. oktober la regjeringen fram forslag til statsbudsjett. Samme dag publiserte FNs klimapanels (IPCC) siste rapport.

Skal vi unngå en klimakatastrofe og klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå, må vi halvere verdens utslipp innen 2030, skrev de i rapporten. Mange mente denne rapporten var mye viktigere enn statsbudsjettet.

Men det skjedde noe annet også denne dagen. Yale-professor William Nordhaus ble tildelt Nobelprisen i økonomi for å ha «integrert klimaendringer i langsiktig makroøkonomisk analyse».

Tildelingen ble av mange beskrevet som en tydelig melding om at vi ikke lenger kan diskutere vår økonomiske framtid uten å ta med de enorme kostnadene klimaendringer vil føre med seg.

Les også

La regjeringsforhandlingane bli til ein klima-auksjon!

Les også

«Verden er i brann»

Begynte i 1975

Nordhaus begynte å studere følgene av klimaendringer på økonomien allerede i 1975. Det var på samme tid som de første advarslene kom fra klimaforskere om at klimagassutslipp var i ferd med å gjøre noe med temperaturene på jorden.

I 1992 lanserte han en modell som viste hvordan økonomisk vekst påvirker utslippene av klimagasser. Dette vil til slutt vil føre til økonomiske ødeleggelser for samfunnet, eksempelvis i landbruket og på eiendommer langs kysten.

Modellene viste også at de som stod for disse utslippene, ikke betalte noe for skaden de påførte samfunnet.

Nordhaus mente at det eneste rette var å sette en global pris på CO₂ og andre klimagasser. Enkelt fortalt: Den som slipper ut mest, skal betale mest.

Selv har Nordhaus uttalt at «dersom prisen var høyere, ville folk ha andre muligheter, som fornybar energi. Det er ikke en oppskrift som smaker godt, men det er den som kommer til å virke».

Les også

Hadia Tajik ikke enig med AUF om «oljå»

Kunne vært starten

Og det så ut som at noe kunne skje. I 1992 signerte en rekke statsledere, inkludert den amerikanske presidenten George H.W. Bush, FNs Klimakonvensjon.

Nordhaus’ modell fikk til og med støtte fra den anerkjente økonomen og tidligere nobelprisvinneren Milton Friedman.

Det kunne ha vært starten på en global økonomisk politikk som kunne forhindret at vi er der vi er i dag.

Men så ble Nordhaus’ modell motarbeidet av ulike interesseorganisasjoner og store industrier som mente de ville tape penger på at det ble innført en pris på utslipp.

Konservative politiske krefter i USA snakket teorien ned, og mente det ville føre til en storstilt nedbygging av industrien i landet.

Norges CO₂-avgift

I Norge ble en CO₂-avgift innført i 1991. Kvoteprisen per tonn CO₂ fra landbasert industri, petroleumsvirksomhet og luftfart, som er omfattet av EUs kvotesystem, er på rundt 50 kroner. Petroleumssektoren og innenriks luftfart må i tillegg betale en CO₂-avgift på nesten 500 kroner per tonn.

Men selv om CO₂-avgiften er relativt høy, synes den ikke å ha fungert i større grad.

Utslipp av klimagasser i Norge var i 1990 på 51,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, viser tall fra statsbudsjettet for 2019. I fjor var de på 52,4 millioner tonn.

Målet er at utslippene skal kuttes til 45,3 millioner tonn i 2030, litt over 13 prosent fra i dag. Altså milevis under målet fra FN om kutt globalt på 50 prosent innen 2030.

Til tross for gode intensjoner i Jeløya-avtalen tidligere i år om å innføre en CO₂-avgift for alle sektorer på 500 kroner, viste heller ikke regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett vilje til å gjøre endringer i skattesystemet og å øke prisen for å slippe ut klimagasser.

Les også

Helgeintervjuet: – Ingen har vondt av litt hardt arbeid

Kvotesystem

Verken i Norge eller andre steder i verden er det altså gjort noe særlig for å hindre mer utslipp av klimagasser.

I EU går også utslippene opp, spesielt i Tyskland, der nedstengningen av kjernekraftverk har ført til økt bruk av kull.

EUs kvotesystem, sier Nordhaus i et intervju i The New York Times, har så langt vært en fullstendig fiasko. Problemet er at det har vært for mange kvoter i omløp, og prisene har falt slik at det har blitt nesten gratis å slippe ut klimagasser.

EU har nylig besluttet at de skal begynne å fjerne antallet kvoter fra markedet i et raskere tempo, slik at prisen økes naturlig. Det er et tiltak som muligens kan ha en effekt.

Nordhaus har uttalt at han ikke har troen på at Parisavtalen fra 2015 vil endre noe. Dette er fordi den er frivillig, og at de tiltakene som er satt inn, ikke er gode nok for å få ned utslippene.

Les også

Klimatiltak trenger ikke bety lavere livskvalitet

Lys å skimte

Men det kan være lys å skimte i tunnelen.

Flere land og delstater i Canada og USA har nå begynt å teste ut Nordhaus’ modell og teste ulike måter å få selskaper til å betale for utslipp.

En gruppe tidligere republikanere i USA og flere store selskaper planlegger å jobbe for å få innført en avgift på 40 dollar per tonn CO2.

Oljeselskaper som ExxonMobil, BP, Shell og Equinor støtter innføringen av en global avgift på CO2. Dette både fordi de ønsker å kutte utslipp og fordi det er kull som kommer til å bli den store taperen dersom avgifter blir innført. I tillegg ønsker flere å beskytte seg fra eventuelle framtidige søksmål, der selskapene kan få skylden for klimaendringene.

Verdens politikere har visst om klimaendringene i flere tiår. De har hatt en løsning i 26 år.

I sin siste bok, «The climate casino» fra 2013, skriver Nordhaus at «klima er et kasino fordi vi tar alvorlig risiko med vår planet og med oss selv. Men vi trenger ikke gå inn på det kasinoet, vi kan ta tak nå og minske risikoen».

Nordhaus har et håp om at politikerne kan klare å snu dette.

La oss håpe at lyset i tunnelen ikke er et tog.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Rydd opp nå, og gi barn og unge den psykiske helsehjelpen de har rett på!

  2. De enorme tapene i USA er en fortelling om feilgrep, og en påminnelse til Equinor om at heller ikke de kan alt

  3. «Sp og Frp har mange likheter, men det er langt fra sikkert at de som par er en god match for Norge»

  4. EØS-avtalen kan bli het potet i valgkampen neste år

  5. Når vi lar algoritmer i sosiale medier manipulere oss

  6. Vi må tørre å diskutere rammevilkårene for olje- og gassnæringen

Les også

  1. Er globaliseringen bærekraftig?

  2. Nikolai Astrup: – I Norge har vi alle trukket et vinnerlodd

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Fornybar energi
  3. Politikk
  4. CO2
  5. Klima