Rapport fra konferanseutsatt sektor

KOMMENTAR: «Hva slags kommune ønsker du deg?» spurte Innovasjonskonferansen på Sola. Jeg ønsker meg en kommune som ikke driver med innovasjon, svarte jeg.

Solamøtet i januar, som ble avlyst i år, er Alle Konferansers Mor i vår region. Her ankommer stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) i 2018.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Konferanser er rare greier. Og digitale konferanser er enda rarere. Men sånn har det jo blitt, at mens man tidligere dro av gårde til et generisk konferansehotell og spiste lunkent popkorn og drodlet på hotellets notatblokk med hotellets elendige kulepenn og drakk middelmådig kaffe og minglet motvillig i pausene, sitter man nå og trykker foran den vante pc-skjermen. Enten det er snakk om politiske landsmøter, interne jobbmøter, kommunestyremøter, pressekonferanser – eller altså konferanser.

Derfor var det faktisk riktig forfriskende å kunne reise helt til Sola kulturhus for å holde et innlegg. Det var riktignok ikke noe publikum å snakke om, kun noen andre foredragsholdere og en innleid programleder, men likevel. En scene og en talerstol er ikke lenger hverdagskost.

Innovasjon på Sola

Innovasjonskonferansen på Sola har holdt det gående i noen år. Vanligvis er det full brakke i Kulturhuset når den går av stabelen. I år var det noen hundre som satt i de tusen hjem og fulgte med. Innovasjon, lærte jeg ved å følge med, kan defineres. Innovasjon er noe nytt. Som er nyttig. Og som er nyttiggjort.

En god idé som kan hjelpe oss til å gjøre ting raskere, bedre, enklere eller billigere er ikke mye verdt før den er satt ut i livet, altså nyttiggjort. Det er innlysende, egentlig, men verdt å tenke over likevel. Kanskje særlig i konferanseutsatt sektor.

Jeg vet ikke hvem som kom på dette geniale begrepet, men jeg leste det i alle fall først i et Facebook-innlegg fra Rødt-politiker og stortingskandidat Mímir Kristjánsson. Hvis det er han som er opphavsmannen, fortjener han evig anerkjennelse.

Myhre om framtida

For noen uker siden skrev nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, som er en god venn av meg, en kronikk i Dagsavisen der han gikk i rette med regjeringens forslag om å kutte ut historie og samfunnsfag i videregående skole, til fordel for et såkalt «framtidsfag». Der skriver han blant annet:

«Før koronaen traff oss samla næringsliv, politikere og et stort sjikt av konsulenter og rådgivere seg på konferanser landet rundt og snakka om framtida. Om hvordan framtida skal skapes med digitalisering, disrupsjon og innovasjon. Nå er det slutt på konferansene for ei stund, men tankesettet lever godt videre. Fornuftige bedrifter og institusjoner med tydelige samfunnsoppdrag og produkter annonserer etter strategidirektører med utdanning i innovasjon og erfaring med digitalisering. De skal gjerne jobbe i team med noen som driver med kommunikasjon og lage en visjon. For framtida. På en eller annen underlig måte ser det ut som ingen tror at det fornuftige samfunnsoppdraget eller de viktige produktene man lager i samtida kommer til å trengs i framtida.»

Nei til innovasjon!

«Hva slags kommune ønsker du deg?» var spørsmålet jeg hadde blitt stilt av arrangøren på Sola. Hvem er «jeg» i denne sammenhengen? Jeg er jo både journalist og innbygger på samme tid. Som journalist kan mine ønsker dreie seg om hvordan kommunen praktiserer offentlighetslov og forvaltningsregler, hvordan den forholder seg til omverdenens behov for og krav på innsyn og åpenhet rundt administrative og politiske prosesser og vedtak.

Som privatperson er jeg i en annen rolle, selvsagt. Som innbygger, skattebetaler, forelder, sønn, huseier, bilist og så videre.

Men svaret er i bunn og grunn det samme. Jeg ønsker meg en kommune som ikke driver med innovasjon.

Ja til innovasjoner!

Hva betyr det? Det betyr ikke at jeg mener at kommuner (eller fylker eller staten) ikke skal være innovative. Jeg er helt for at kommunen skal holde seg oppdatert på ny teknologi og nye ideer og bruke dem til nytte og glede for innbyggerne.

Det jeg mener er at livet i konferanseutsatt sektor kan føre til en del feilslutninger. Ikke minst om betydningen av konferanser.

Min påstand er at de fleste gode ideer ikke oppstår på konferanser, og at hvis vi tar en kikk på vellykkede gründere i vår region, har de færreste av dem hatt særlig utbytte av konferering. De har jobbet. Hardt. Denne harde jobbingen fører noen ganger til gjennombrudd som kan brukes, for eksempel av kommuner.

Smartby-visjonen

Stavanger er en smart by, eller skal i alle fall bli det. Visjonen om Smartby, vedtatt i kommunestyret i 2016, kan ha blitt klekket ut på en konferanse. Den har i alle fall en eim av popkorn. Men i bunn og grunn dreier den seg ikke om noe mer mystisk enn at vi skal ta i bruk teknologi som kan gi bedre og kanskje også billigere kommunale tjenester.

Kommunen skal altså egentlig bare drive med det den alltid har gjort. Og det er kanskje den største feilen som begås i konferanseutsatt sektor: En aldeles overdreven tro på at alt kommer til å forandre seg. Egentlig er det lite som forandrer seg. Folk trenger omsorg, helsetjenester, utdannelse, jobb, familie og en meningsfylt fritid. Teknologi er bare et redskap.

Den overdrevne troen på at spenstige visjoner og framtidsforelskelse skal endre alt, er en plage. Det aller meste fortsetter som før, helt upåvirket av tankene som tenkes i «ja-rommet» der de konferanseutsatte sitter og kaster ideer på hverandre. Det er en trøst i den tanken.

Les også

  1. Stavanger bruker en million på «Energihovedstad»-prosjekt

  2. Milliondryss over smartby-klyngen Nordic Edge

  3. Havvind-konferanse: Ordføraren bad folk bli heime

  4. Kronprins Haakon åpner Stavanger-messe digitalt fra slottstaket

Publisert:
  1. Innovasjon
  2. Smartby
  3. Digitalisering
  4. Teknologi

Mest lest akkurat nå

  1. Slik blir den nye korona­hverdagen fra mandag av

  2. Frustrert Fridjonsson ute i kulden: – Jeg er sint

  3. – Folk skal kunne spise som en konge med lue­sveis

  4. Drill og bor er trolig brukt for å ødelegge Stein­kjerringa

  5. Neste uke flyttes korona­vaksineringen i Stavanger

  6. Bonde dømt i ting­retten: - Han fore­trakk å la dyrene lide frem­for at de uverdige for­holdene skulle bli av­dekket