Fellesskapet dannes på den enkelte skole og i klassemiljøet, i friskolene også, – ikke i et innbilt fellesskap av alle landets offentlige skoler

GJESTEKOMMENTAR: Ap i Stavanger har nok en gang reist en debatt om friskoler og privatskoler. Men retorikken man bruker kan være mer ekskluderende enn friskolene.

Steinerskolen i Stavanger vinterpyntet i et arkivbilde fra 2008, da skolen skåret høyest i Stavanger i de nasjonale prøvene i lesing for femte klassetrinn, selv med skolestart først på andre trinn. Foto: Fredrik Refvem

  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

I Aftenbladet den 26. januar skriver Arbeiderpartiets Dag Mossige om religiøse privatskoler. De forsterker tendensen til ekkokamre i samfunnet og tapper «fellesskolen» for ressurser, heter det. Derfor foreslår han å kutte statsstøtten til dem. Bakgrunnen er at de siste ti årene har tallet på elever i privatskoler økt fra 2 til 4 prosent i grunnskolealder. I videregående har tallet ligget stabilt rundt 7–8 prosent.

Selv om Mossige er mest opptatt av religiøse privatskoler, ligger det i argumentasjonen en negativ holdning til ikke-offentlige skoler generelt. Jeg vil prøve å rydde litt opp i dette temaet, som jeg opplever at mange vet for lite om.

For ordens skyld: Jeg jobber selv på en friskole, Steinerskolen videregående.

Kommersielle privatskoler og friskoler

Mange bruker ordet privatskole som en samlebetegnelse for alle ikke-offentlige skoler, men det er viktig å skille mellom kommersielle privatskoler og friskoler.

Kommersielle privatskoler har egne opptaksregler og kan ta ut profitt. Siden de ikke får offentlig støtte, er de lite regulert av myndighetene. Skoleplassen er dyr, og tilbudet er i praksis for de rikeste. I Norge fins det få slike skoler.

Friskoler er noe annet. De er godkjent fordi de tilbyr et pedagogisk alternativ (steiner- og montessoriskoler) eller et livssynsalternativ (kristne friskoler og én humanistskole). I tillegg er det noen med spesielle fagtilbud, som toppidrett. Friskolene får offentlig støtte, slik at skoleplassen blir rimelig og de fleste har råd til å sende barna der. Det er ikke lov å «sile» elever. Det er lite som tyder på at norske friskoler har et elitepreg med de beste lærerne og mest ressurssterke elevene, og det er liten fare for at de skaper et kvalitetsskille i den norske skolen. Friskoler er heller ingen lukrativ geskjeft. Det er ikke tillatt å ta ut fortjeneste, i det store og hele er de temmelig idealistiske foretak med mye dugnadsarbeid og ofte lavere lønn.

«Fellesskolen» – et stigmatiserende begrep

I argumentasjonen skaper Mossige og Ap et inntrykk av at det i seg selv er et problem ikke å gå i offentlig skole. Når man er så opptatt av inkludering, er det paradoksalt at man i retorikk er så ekskluderende. De som går på friskoler, er ikke en del av det norske «vi», antydes det («vi har lært hverandre å kjenne gjennom fellesskolen»). Når Ap og venstresiden bruker det egenkonstruerte, politisk ladede begrepet «fellesskolen» kun om den offentlige skolen, ikke om de andre likeverdige tilbudene, antydes at det er i den offentlige skolen det norske fellesskapet er.

Realiteten er at friskolene er en integrert del av det norske skolesystemet. De er underlagt opplæringsloven og følger strenge krav og regler fra myndighetene, får jevnlige tilsyn, har godkjent og likeverdig læreplan, tar nasjonale prøver, har samme opptaksregler og samme elevrettigheter. Dessuten har friskolene tett samarbeid med kommunen og instanser som PPT og BUP. Friskolene utgjør i seg selv ingen trussel mot det norske «vi». Fellesskapet dannes på den enkelte skole og i klassemiljøet, ikke i et abstrakt «innbilt fellesskap» av alle landets offentlige skoler.

Vi kan like det eller ikke, men i et demokrati må foreldre ha retten til å velge opplæring for sine barn. Dette er en del av livssynsfriheten og slås fast i FNs menneskerettighetserklæring. Spørsmålet er altså ikke om vi vil ha alternative opplæringstilbud eller ikke, spørsmålet er hvordan de reguleres. I Norge har vi en streng lovgiving, godkjenning kan kun skje med et anerkjent pedagogisk eller livssynsmessig alternativ (pluss noen få spesielle fagtilbud) som tilbyr jevngod opplæring som den offentlige. I 2015 ble det også presisert i friskoleloven at friskolene ikke må medføre vesentlige negative konsekvenser for den offentlige skolen i kommunen.

Skal staten finansiere?

I Norge mottar friskolene 85 prosent i statsstøtte, de resterende 15 prosentene kan dekkes inn av foreldrebetaling. Logikken er at pengene følger eleven – hver skoleplass i en friskole betyr én skoleplass mindre i offentlig skole, og dermed lavere kostnader. Friskoler betyr altså ikke i utgangspunktet økte utgifter for staten, siden man betaler kun 85 prosent for en elev i friskolen. Men dette er et komplisert regnestykke når alle faktorer tas i betraktning. Spesielt i små kommuner kan opprettelse av friskoler gripe negativt inn i økonomien til den offentlige skolen.

Ap i Stavanger ønsker altså å fjerne statsstøtten til livssynsbaserte friskolene. Men om man er opptatt av segregering, bør man tenke seg grundig om. Uten statsstøtte vil skoleplassen bli svært dyr og et alternativ kun for de rikeste. Da får man virkelig segregering. Og minst like viktig: Det vil innebære et administrativt og pedagogisk frislipp av skolene – myndighetene mister kontroll og innsyn, og faren for religiøs ensretting vil bare øke. Elevene vil heller ikke få de samme rettigheter.

Ja, det kan være utfordringer knyttet til religiøse friskoler. Men det norske fellesskapet består også av religiøse grupperinger, som har rett til å velge opplæring for sine barn. Dette er en avveining man må gjøre i hver enkelt sak.

Jeg mener at man må stille strenge krav for å gi løyve, slik friskoleloven fastsetter. Og man må for all del unngå å stigmatisere elever i friskoler ved å legge det fram som at de står utenfor fellesskapet. Det er en retorikk som kan være mer ekskluderende enn friskolene selv.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «’Livsmestring’ inn i skolens læreplan – og en psykologisert skole?»

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Hva skolen bør lære barn om klimaet og klodens fremtid»

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Det er ikke akkurat et problem at dagens unge har for lite skjermtid»

Les også

  1. Ap-folk i Stavanger vil fjerne støtten til religiøse friskoler

  2. Friskoler undergraver ikke fellesskapet, Dag Mossige. De gjør det rikere

  3. Jeg er skeptisk til religiøse skoler av alle slag. Mange har dobbeltroller som styreleder i skolen og pastor i menigheten

  4. – Ap viser igjen sitt sanne ansikt mot friskolene

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Skole
  4. Skolepolitikk
  5. Dag Mossige

Mest lest akkurat nå

  1. Kafé-ansatt på Kvadrat smittet av korona

  2. Smitte ved seks skoler i Stavanger – nær 300 elever i karantene

  3. Time kommune legger seg flate – beklager reaksjonen mot biblioteksjefen

  4. Barn i Sandnes i karantene etter mutert virus i Klepp

  5. Derfor oppsto hullet i bakken på Ledaal

  6. Mutert korona­virus påvist i Klepp