Kinas storslåtte parader skjuler landet svake sider

GJESTEKOMMENTAR: I en omskiftelig tid lengter mange kinesere etter gode, gamle dager. Xi Jinping svarer med å maskere sin autoritære statskapitalisme med gamle maoistiske slagord og en Mao-lik personkultus rundt seg selv. Han kjemper for å holde det gigantiske landet samlet.

Publisert: Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

1. oktober ble 70-årsdagen for Kommunistpartiets styre i Kina feiret. Over 100.000 mennesker deltok i paraden i Beijing, som var spekket av historisk nostalgi – inkludert gode, gamle Mao – og demonstrasjon av landets militærmakt. Mark Schiefelbein, AP/NTB scanpix

Donald Trump fikk endelig se den typen militærparade han lengter etter. Dessverre var for ham var det i Beijing, ikke i Washington. Du husker kanskje at Trump i 2018 instruerte Pentagon om å få til et slikt overdådig våpenshow for å demonstrere USAs makt. Da nyheten om kostnadene ble kjent – anslagsvis 92 millioner dollar – forkastet han planen og nøyde seg med en langt mer beskjeden arrangement 4. juli-feiring i 2019.

Xi Jinpings U-sving

President Xi Jinping møter ikke slike hindringer, og han arrangerte et dundrende show til minne om Kinas 70 år med kommuniststyre, komplett med hundrevis av stridsvogner, 70 flåter (rullene scener), fly og en kjernefysisk rakett som kan unngå det amerikanske rakettforsvaret. Da Xi inspiserte troppene, ropte han: «Hei, kamerater!» Soldatene ropte tilbake: «Hei, leder!»

Trump var helt sikkert misunnelig. I en sjelden gest av raushet og vennlighet mot Kina tvitret han sin gratulasjon.

Det kinesiske forsvarets stolthet for tiden, raketten DF-17, som det amerikanske rakettforsvaret angivelig ikke skal kunne oppdage. Ng Han Guan, AP/NTB scanpix

Én av de 70 flåtene som hyllet revolusjonen og folekrepublikkens første 70 år. Ng Han Guan, AP/NTB scanpix

Xi har foretatt et slående brudd med Kinas nære fortid. Etter at han kom til makten, har han på mange måter økt statens rolle i økonomien, strammet til den politiske kontrollen og undertrykkelsen og framelsket en gjenopplivning av maoismen. Hva forklarer denne svingen tilbake?

Statsvitere ved University of Pittsburgh og University of Michigan gjennomførte nylig 77 dybdeintervjuer med kinesiske borgere og konkluderte med at noen faktisk har en lengsel etter de gode, gamle dagene. I rapporten «Understanding ‘Red Memory’ in Contemporary China» (Å forstå «det røde minnet» i det moderne Kina) beskriver forskerne dette som «reflekterende hjemlengsel» etter en tidligere, enklere tid før det raske tempoet i vekst og globalisering førte til en virvelvind av endringer i alle sider av det kinesiske samfunnet.

Sagt på en annen måte: Mange kinesere lengter etter å «make China great again».

Sovjet fordømte sine gamle ledere og deres ideologi og feiltrinn. Den feilen ønsker Kina ikke å gjøre, så Mao er fortsatt med. Mark Schiefelbein, AP/NTB scanpix

Mao-nostalgien

Den gjenopplivede feiringen av Mao-tidens ideologi, sanger og læresetninger har slått mange i Vesten som bisarre. Mao Zedong kastet tross alt Kina inn i noen av landets dypeste kriser – fra «det store spranget framover» til «kulturrevolusjonen», som drepte og tvangsflyttet titall av millioner kinesere. Men Kommunistpartiet ser ut til å ha erkjent at nostalgien være ekstremt nyttig i tider med uopphørlige endringer. For et tiår siden arrangerte Bo Xilai, en sentral lederskikkelse i partiet, massemønstringer der det ble sunget revolusjonær-patriotiske sanger. Bo ble senere utstøtt og fengslet, men Xi har etterlignet hans tilnærming.

I en fersk bok, «China's New Red Guards: The Return of Radicalism and the Rebirth of Mao Zedong» (Kina nye røde garder: Radikalismens retur og gjenfødelsen av Mao Zedong»), argumenterer Jude Blanchette med at vi ikke har erkjent de dype, interne splittelsene i Kinas kommunistparti de siste tiårene, der mange er misfornøyd med at landet går i stadig mer kapitalistisk retning. «Partiet, som lenge hadde studert Sovjets tilbakegang», skriver han, «føler seg utsatt på sin venstre flanke, og den mest effektive måten å utfordre Beijing på [fra venstre] er fortsatt å peke på avstanden mellom landets sosialistiske ambisjoner og realiteten i den autoritære statskapitalismen.»

Faktisk har Xi sagt at en av de viktigste grunnene til Sovjetunionens kollaps var at kommunistpartiet i Moskva tok avstand fra sine tidligere ledere og deres ideologi.

Les også

Magasin: «Da Stalin mistet grepet om Stavanger»

Klart brudd med Dengs reformer

Markeringen av 70 års kommuniststyre i Kina ble gjort med storslåtte parader og store bilder av den, på ubestemt tid, kinesiske presidenten, generalsekretæren i Kommunistpartiet og formannen i Den sentrale militærkommisjon, – altså av Xi Jinping. Mark Schiefelbein, AP/NTB scanpix

Et sentralt aspekt ved Kinas maoistiske vekkelse er tilbakevendingen til personkultusen. Tidlig i sitt styre dyrket Xi bildet av «far Xi». Senere har han fått avviklet lovens begrensninger for hvor lenge han kan sitte ved makten, etablert sin egen «tanke» som sammenlignbar med Maos filosofi, og generelt forkastet ideen om kollektiv ledelse.

Alt dette markerer en slående reversering av Deng Xiaopings visjon for Kina. Deng, som på 1980-tallet innledet de reformene som skapte Kinas moderne økonomi, ga et par ekstraordinært åpne og ærlige intervjuer til den legendariske, italienske journalisten Oriana Fallaci. I disse lovpriste han Mao, men var åpen om den store lederens største feil. Da han ble presset av Fallaci om hvordan disse feilene kunne bli unngått å bli gjort på nytt, svarte Deng at feilgrepene var et resultat av Maos personkultus, hans insistering på å utnevne sin etterfølger og hans posisjon som leder på livstid. Deng forklarte at ikke noe av dette ville bli tillatt i det nye Kina.

Xi har ignorert Dengs advarsler.

Ingen ubevegelig koloss

Amerikanere har en tendens til å se på Kina som en ubevegelig monolitt, et bilde som blir oppmuntret av Kommunistpartiet og dets storslåtte parader. I realiteten er Kina et enormt stort og komplekst samfunn som gjennomgår store endringer. Xi forsøker å holde landet sammen og holde på kontrollen over et dynamisk samfunn uten å provosere fram motreaksjoner. Derfor har Xi, med landets militærmakt på utstilling, også vært forsiktig med å bruke noe av den for å dempe opptøyene i Hongkong.

Samfunn som er trygge nok til nådeløst å kritisere sine ledere, etterforske sine presidenter, latterliggjøre militærparader og ærlig undersøke sin fortid, kan framstå som rotete, kaotiske og splittede. Men i det lange løp er de mer motstandsdyktige og stabile.

Fotogalleri fra 70-årsjubileet i Beijing:

Les også

Flere kinesiske krigsskip kan bli å se i arktiske farvann

Les også

Taiwanere i Norge saksøker staten – vil ikke bli stemplet som kinesere

Les også

Equinor inngår vindsamarbeid i Kina

Les også

Asia fosser fram, mens EU er opptatt med brexit

Les også

Zakaria: «Demonstrasjonene i Hongkong minner oss om Kinas sårbarhet»

Les også

Zakaria: «Trumps normbrytende oppførsel passer inn i et globalt mønster»

Publisert: