Den sjette utryddelsen på Jorden

GJESTEKOMMENTAR: Mennesket ødelegger naturen, arter dør ut. Men hvor mange? Er det for sent?

Publisert: Publisert:

Storparten av alle arter som har levd på Jorden, er utryddet, i til dels svært dramatiske perioder. Nå er vi også inne i noe som ligner, og det kan gå galt. Foto: NTB scanpix

  • Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist

Tallene varierer. Noen sier at alt liv vil dø om få år, noen at én art forsvinner hvert kvarter, mens andre prøver å roe ned: Ikke mer enn 800 arter er utryddet de siste 500 årene.

Så hva skal vi tro?

Boka «Den sjette utryddelsen» vekket oppmerksomhet, men biologen i meg ble irritert: Jorda har vært igjennom mye mer enn fem utryddelseshendelser, og mellom 20 og 30 av dem har vært store. Utryddelsen mellom Perm og Trias drepte nesten alt liv. Den utryddelsen alle kjenner, den som drepte dinosaurene, tok «bare» 75 prosent.

Langt færre arter dør i dag, men vi kan likevel være godt innenfor det vi mener med ordet «katastrofe».

Store tall

Hvor mye er mye?

Vitenskapen har registrert mindre enn to millioner arter. Relativt velfunderte estimater legger totalen i området rundt 10 millioner. Noen hevder det fem- eller tidoble. Det aller meste av det ukjente vil være småkryp – insekter og den slags i tropisk regnskog. Vi vet uansett og altså ikke hvor mange arter som finnes.

Noen av alle disse artene vil dø ut, selv uten menneskets påvirkning. Dette er den normale bakgrunnen vi måler katastrofene mot. Men vi vet ikke hvor stor normalutryddelsen er.

Og vi vet heller ikke hvor mange prosent av artene som forsvinner i den utryddelsen som foregår nå for tiden.

Vi bare antar at denne utryddelsen finner sted – og at det er vår skyld.

Jakt

Dette er en rimelig antagelse, men dette er ikke noe «vi» satte i gang – i betydningen «hvit, vestlig mann», «samfunnet», «kapitalismen» eller andre for tiden forslitte sjablonger. Ballet startet nemlig for veldig lenge siden.

Vi forestiller oss gjerne en katastrofe som noe som inntreffer med et brak, som en meteoritt. Flere av de store utryddelseskatastrofene har imidlertid foregått over hundretusener av år, og involverer kombinasjoner av klimaendringer, vulkanisme, jordskjelv, en og annen meteoritt og mye annet.

Denne gangen mener vi mennesket står bak.

Ulike mennesketyper spredte seg over kloden allerede for mer enn to millioner år siden – de nøt godt av at verden var et eneste stort Serengeti. Enorme dyreflokker vandret over kontinentene.

Men slik er det ikke lenger, og én forklaring er mer sannsynlig enn de andre: De første menneskene ble etterfulgt av de moderne Homo sapiens, som vandret ut av Afrika for mindre enn 100.000 år siden.

«Den sjette utryddelsen» begynte omtrent da. Vi jaktet, slaktet og spiste, og lenge før landbruk og byer, lenge før industri, forurensning og klimaangst, var nesten alle store dyr utryddet.

Noen eksempler: Det fantes flere titalls ulike arter elefanter da våre forfedre bega seg ut i verden – de møtte mammuter, mastodonter, gomphotherer, stegodoner med flere. I dag har vi tre gjenlevende.

Selv i Europa fantes det elefanter. De forsvant sammen med mammuter, irske kjempehjorter, flodhester, ulike neshorn, hulebjørner, hulehyener, huleleoparder, huleløver ...

Det samme skjedde i Australia. Da menneskene ankom dit for 60.000 år siden, møtte de et mangfold av nå historiske store dyr – et maurpinnsvin på størrelse med en gris, en vombat på to tonn, en pung-tapir på størrelse med en hest, en mer enn tre meter høy kenguru, en kjempestor emu, en pungløve, en kjempeskilpadde med horn, en varan større enn en nilkrokodille.

De fant dem, beundret dem – og spiste dem.

I Australia forsvant 90 prosent av alle store dyr, i Amerika 75 prosent – og i verden totalt: Mer enn 50 prosent – totalt 178 store arter – forsvant før år 1500.

2 prosent av alle kjente pattedyrarter – store som små - har dødd ut etter år 1500. Ser vi tapene over hele tidsperioden – tiden før og etter 1500 – ser vi at mellom 5 og 6 prosent av alle pattedyr er blitt utryddet så langt i menneskets historie. Tilsvarende tall for fuglene er 9 prosent.

Dette er de registrerte artene. Det avgjørende er om vi kan ekstrapolere fra det vi vet, til det vi ikke vet? Gjelder de prosentene vi kan regne ut, også for alle klodens ukjente arter?

Kan fort bli for sent

Uansett hvor mange arter som totalt finnes på jorda; under 10 prosent kvalifiserer ikke til pallplass på utryddelsestoppen. For å bli like ødeleggende som meteoritten som drepte dinosaurene, må vi utrydde nesten ti ganger flere. Det er kanskje en trøst at vi ennå ikke er i «den sjette utryddelsen»?

Det vi imidlertid ikke vet, er hva som skjer videre. Vår tids utryddelse har pågått i noen titusen år. Det er først nå de siste århundrene vi har fått skikkelig dreis på å ødelegge alt rundt oss.

Dette har, som tallene viste, så langt ikke ført til en dramatisk økning av utryddelser, sammenliknet med det det førindustrielle menneske klarte å få til.

En ting er imidlertid antall arter som lever eller dør. En annen ting er antallet individer. Flere rapporter har de siste årene meldt at det blir stadig færre – for eksempel insekter, småfugler, elefanter, neshorn – lista kan lett bli lang. For enkelte store dyr er det meldt en nedgang på mer enn 60 prosent de siste 40 årene. Arter med færre individer, dør raskere.

Foreløpig kan vi altså si at vi utrydder arter, at vi er i en utryddelsesepisode – men at den ser ikke ut til å bli blant de mest dramatiske i livets historie.

I tillegg ser vi at antallet individer stuper, samtidig med at vår tilsynelatende ustoppelige trang til å ødelegge natur ikke gjør det. Kombinasjonen gjør at dagens situasjon er svært farlig. Hvis ikke vi stanser ødeleggelsen av regnskogen, stanser raseringen av verdens våtmarker, slutter å… – ja, bare velg. Hvis ikke vi gjør alt dette, akkurat nå – kan det fort være for sent.

Publisert:

Les også

  1. Naturfotografene ser klimaendringene i Norge før de fleste andre. Se bildene de tar av utviklingen.

  2. Debatt: «Med dagens politikk vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050»

  3. Tigeren er i ferd med å bli utryddet

  4. – Er det så farlig med fremmede arter i naturen?

  5. «Jo, fremmede arter kan skade naturmangfoldet»

  6. – Istider er farlige klimaendringer, neanderthalerne overlevde bare 20 av dem

Mest lest akkurat nå

  1. Alle grønne land blir gule - ber alle la være å reise utenlands

  2. Trapper opp leteaksjonen ved Månafossen

  3. Tre i Stavanger og en i Sandnes i karantene

  4. Realitykjendiser dømt til fengsel for å ha filmet og delt sexvideo

  5. Grethe Moen går av som Petoro-sjef

  6. Statsministeren hasteinnkaller til pressekonferanse klokka 14

  1. Gjestekommentar
  2. Klimaendringer
  3. Natur
  4. Dyr