Ut med teknologi, inn med mennesker

KOMMENTAR: Vi har nok teknologi til at vi kan gjøre omtrent det vi vil. Men jobben er nå å få innbyggerne til å forstå hva en smartby handler om, og hvorfor det er relevant for dem.

Publisert: Publisert:
Hilde Øvrebekk
Kommentator

Life actually er navnet på konferansen og utstillingen til Nordic Edge i år Nordic Edge

Det er fem år siden det første Nordic Edge-arrangementet ble sparket på beina i løpet av kort tid i Stavanger. Visjonen var å bli et ONS for smartbyer. Og om det ikke helt ennå trekker like mange deltakere som oljemessen, er det imponerende at Nordic Edge på så få år har klart å etablere seg som den ledende konferansen for smartbyer i Norden.

Det er til tider til og med litt som å gå til Preikestolen, ifølge en kollega. Det er kinesere overalt. Og deltakere fra rundt 50 andre land.

Hva er det de kommer hit for å høre om? Det handler om teknologi som skal gjøre livet i byene litt enklere for folk, som parkeringsapper og nye strømmålere. Og det handler om ting som kan effektivisere for eksempel driften av kommunale bygg og søppeltømming. Og om ny teknologi som kan gjøre det enklere for eldre å bo hjemme lenger.

Det er bare noen få eksempler på det en smartby kan være. Og det er enkelt å forstå dersom vi sier at det er penger å spare for kommunen. Eller for oss forbrukere hvis vi kan se når og hvorfor vi bruker mer penger på strøm.

Life actually

Life actually, eller på norsk: Livet faktisk, er tittelen Nordic Edge har gitt årets konferanse og utstilling. Grunnen de gir er at teknologi er det som skal til for å få til endring. Men det er folk som er det viktigste for å få til utviklingen av samfunn som er gode å bo i og som er bærekraftige.

For en god by å bo i handler om mer enn søppeltømming og smarte kumlokk. Det handler om mennesker. Og etter at all den smarte teknologien har blitt diskutert i en årrekke, er det nå menneskene som igjen skal være i sentrum.

Administrerende direktør i Atea Steinar Sønsteby sa i et innlegg på konferansen at han mener vi i denne delen av verden har kommet til et teknologisk vendepunkt.

Det han mener med dette er at for bare fem til 10 år siden var det ikke alt som var tilgjengelig for alle. I dag er det i prinsippet det, og i tillegg er vi tilgjengelige digitalt 24 timer i døgnet.

Det finnes dermed muligheter nå som ikke var der tidligere.

Forståelse

Men selv om denne teknologien er tilgjengelig, forstår vi som innbyggere hva den skal brukes til og hva meningen er?

Ikke ifølge en undersøkelse utført av analyseselskapet Rambøll sommen med Universitetet i Århus og Nordic Edge.

I undersøkelsen spurte de 4000 av innbyggerne i fire av de største nordiske byene om hva de tenkte om smartbyer.

Resultatene viste at 31 prosent av finnene hadde skjønt meningen med smartbyer, mens i resten av Norden var forståelsen heller liten. Bare 17 prosent av innbyggerne skjønte hva det gikk i.

Direktør i Rambøll, Neel Strøbæk, sa at den største jobben nå var å få innsikt i hva folk tenker og hva deres behov er. Alle skal være med, men hvordan får vi dem med, var spørsmålet hun stilte.

Undersøkelsen viste at innbyggerne ikke nødvendigvis var opptatt av det utviklerne av teknologien var opptatt av. Det som opptar flest folk er ting som eldreomsorg, trafikk og i en viss grad bekjempelse av kriminalitet.

Det finnes mange smarte løsninger og mye teknologi, men folk synes ikke å ha tatt innover seg hva det egentlig betyr.

Strøbæk mener derfor at kommunene må være flinkere på å dra innbyggerne inn i prosessene, i alt fra byplanlegging til planlegging av sykkelveier og nye løsninger. Folk må få komme med forslag, og det må gjøres på nye måter.

Etikk

I tillegg til å være relevant må en smartby også ta innover seg det etiske perspektivet. For en smartby er avhengig av at byen din vet hvem du er for å sikre at akkurat du får de tjenestene som er skreddersydd for deg.

Hvor mye informasjon er vi som innbyggere villige til å dele med myndighetene?

Ifølge undersøkelsen fra Rambøll er en stor andel av folk villige til å dele sine data. Og de stoler på myndighetene.

Samtidig må folk være sikre på at de dataene som blir samlet inn om dem blir behandlet på en god og sikker måte.

I dokumentarfilmen The great hack på Netflix kan vi se hvordan analysefirmaet Cambridge Analytica brukte data de tilegnet seg gjennom Facebook til å manipulere både valget i USA og Brexit-avstemningen i Storbritannia.

Det er selvfølgelig satt på spissen, men tar vi i bruk teknologi og kombinerer det med store mengder data om innbyggerne i en by vil det naturligvis oppstå etiske dilemmaer.

Vi kan bruke denne teknologien til å for eksempel overvåkning av vårt eget hus. Men hva om da om politiet kommer på døren og vil ha tilgang til dette materialet, skal du da gi dem tilgang?

De fleste innbyggerne ønsker ikke å bli overvåket, og da oppstår det etiske dilemmaer maskiner ikke kan ta seg av.

Byer i endring

Ny teknologi gjør at vi vil se store endringer, både i måten ting fungerer rundt oss og også i måten vi jobber på.

Det vil ikke lenger være nok å bare være sykepleier, du må også ha digital kompetanse. De som jobbet med å sjekke kumlokk er erstattet av sensorer. Flere vil oppleve at de må tilegne seg ny kompetanse og at de må skifte jobb oftere enn før.

Men forstår vi egentlig rekkevidden av dette? Hvis bare 17 prosent av befolkningen i de nordiske landene, som er helt i toppskjiktet når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, ikke forstår konseptet med smartbyen, er det kanskje på tide å gjøre som Strøbæk fra Rambøll sier.

Det er imponerende med en smartbykonferanse som trekker 5000 deltakere fra hele verden. Men det er også på tide å få folk med i prosessene. Og å finne bedre måter å gjøre dette på og å få folk til å forstå hva det betyr for dem.

En smartby må være relevant for sine innbyggere.

Publisert: