Madam President

GJESTEKOMMENTAR: Vil en kvinnelig president i USA være forskjellig fra en mannlig president?

Madeleine Albright var USAs første kvinnelige utenriksminister. Hun var en sterk pådriver bak Natos første militære aksjon som fant sted i Bosnia i 1995. Foto: Zach Gibson / TT NYHETSBYRÅN

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I forrige uke var det tyve politikere fra det demokratiske partiet som hadde meldt seg på den lange kampen om å bli USAs neste president ved valget tredje november neste år. Seks av dem er kvinner. USA har aldri trengt å bytte ut tiltaleformen «Mister President» med «Madam President». Om en kvinne vinner presidentembetet neste år, kan vi forvente at politikken får et annet innhold enn det som mannlige presidenter har levert i alle år?

Kvinnelige utenrikspolitikere

Et slikt spørsmål kan trolig best besvares ved å studere kvinnelige ledere i amerikansk utenrikspolitikk. Dette er politikkområdet der den amerikanske presidenten er mest enerådende, og hvor han har størst gjennomslagskraft. Tradisjonelt har amerikansk partipolitikk stoppet ved Atlanterhavskysten i øst, Stillehavskysten i vest, mot Canada i nord og mot Mexico i sør. Utenfor disse grensene har amerikansk utenrikspolitikk blitt ført av presidenten, utenriksdepartementet og sikkerhetspolitikere. Og fram til 1980-tallet var alle disse posisjonene besatt av menn.

I boka Women as Foreign Policy Leaders. National Security and Gender Politics in Superpower America, analyserer statsviteren Sylvia Bashevkin fire kvinnelige politikere og viser at de alle har hatt meningsfull innflytelse på utenriks- og sikkerhetspolitikken. I tillegg har de også hatt innflytelse på kvinners rettigheter.

Ingen pasifistiske engler

Jeane Kirkpatrick ble i 1981 utnevnt som FN-ambassadør av president Ronald Reagan. For første gang satt en kvinne ved regjeringsbordet med medansvar for landets utenrikspolitikk. Madeleine Albright ble i 1993 først utnevnt som FN-ambassadør og deretter i 1997 utnevnt til første kvinnelige utenriksminister av president Bill Clinton. Condoleezza Rice ble i 2001 utnevnt til første kvinnelige sikkerhetsrådgiver, og i 2005 utnevnt til utenriksminister av president Georg Bush. Og i 2009 ble Hillary Clinton utnevnt til utenriksminister av president Barack Obama.

Bashevkin er spesielt opptatt av å studere hvilke feministiske verdier disse lederne ga uttrykk for før de kom inn i politikken. Hun studerte også om de klarte å få gjennomslag for disse verdiene i utenrikspolitikken som gjennom historien har vært dominert av menn, maskulinitet, og militærmakt. Ingen av dem, hevder, Bashevkin, var «pasifistiske engler» som unnlot å vise USAs militære muskler. Ei heller la de bort feministiske verdier

Fra OL-boikott til bomber

Både Kirkpatrick og Rice ble skuffet over den demokratiske president Jimmy Carters forsiktige utenrikspolitikk. Spesielt var de skuffet over at USAs reaksjon på Sovjets invasjon i Afghanistan i 1979 var å boikotte de olympiske sommerleker i Moskva i 1980. Begge orienterte seg derfor til den mer aggressive utenrikspolitikken til det republikanske partiet. Kirkpatrick understreker i boka Making War to Keep Peace at USA må anvende sine rike ressurser forsiktig og hverken la naivisme eller overmot avspore landets interesser.

Albright tok klare grep på to områder. Hun var en sterk pådriver i USAs engasjement bak Natos første militære aksjon som fant sted i Bosnia i 1995 og senere i Kosovo i 1999. I tillegg engasjerte hun seg sterkt i det internasjonale nettverket av kvinnelige diplomater, reiste krav om mer likhet mellom menn og kvinner og større selvstendighet for jenter og kvinner. En viktig sak var at voldtekt aldri skal aksepteres som et våpen i krig.

Etter terrorist-angrepet på USA 11. september 2001 var Rice sterkt delaktig i Bush-administrasjonens proaktive doktrine om forkjøpsangrep. Først kom bombingen i Afghanistan og deretter invasjonen av Irak. Doktrinen forlangte å slå til mot terrorister og regimer før disse fikk mulighet til å angripe USA. Den dystre baksiden som fulgte doktrinen var bruk av tortur for å tvinge informasjon ut av krigsfanger.

Som tidligere førstedame i USA, senator og presidentkandidat kunne Clinton mobilisere et omfattende internasjonalt nettverk. Militært inntok hun en aktiv rolle i Natos intervensjon i Libya i 2011. «Hillary-doktrinen» om smart makt krevde at kvinners rettigheter og vold mot kvinner skulle kobles sammen med USAs sikkerhetspolitiske interesser. Muligheter og rettigheter for kvinner og jenter var den uferdige oppgaven i dette århundre.

En Madam President

Bashevkin konkluderer at Kirkpatrick, Rice, Albright og Clinton viste kontinuitet i sine politiske prioriteringer. De fire lederne fremmet de samme feminine og sikkerhetspolitiske verdier de lenge hadde stått for da de gikk inn i sine maktposisjoner. I motsetning til en forventning om at feministiske verdier ville gå tapt i utenrikspolitikken, forsvant ikke deres politiske prioriteringer ut bakdøra da de besatte posisjonene i den maskuline verden. Gjennom lederskap i utenriks- og sikkerhetspolitikken gjorde alle de fire kvinnene, og man kan gjerne kalle dem feministhauker, sine presidenter bedre.

Kvinner er likevel ikke noe mer ensartet gruppe enn menn. Enhver politiker må finne kompromisser mellom verdisyn, prioriteringer og det mandatet som velgerne gir gjennom valg. Prioriteringene, partitilhørigheten og velgermandatet gir politikere både muligheter og begrensninger. Selv for den politikeren som en gang skal bli titulert Madam President.

  • Gunnar Grendstads siste gjestekommentarer
  • Øvrige gjestekommentarer

Les også

  1. – Skal politikeres ungdomssynder ha foreldelsesfrist?

  2. USAs Høyesterett klarer ikke å ta bort retten til fri abort

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Utenrikspolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Sirdal-ordfører: – Kan i verste fall ta dager før strømmen er tilbake

  2. Dette er den nye tv-serien du skal sjå

  3. – Vi må nok bruke dagen til å måke oss ut av hytta

  4. Bare tre nye smittede i Stavanger og Sandnes, ingen i Sola

  5. Sykkelbutikk i Sandnes har gått konkurs: Ti mister jobben

  6. Slåssing utenfor ungdomsklubb på Bryne