Kan psykoanalytisk tenkning bidra i debatten om kjønn og kjønnsidentitet?

GJESTEKOMMENTAR: Å bli bevisst og integrere det motsatte kjønnet i seg selv er en viktig ledd i et menneskets psykologiske modning.

Publisert: Publisert:

Alle opplever ikke at de helt klart er gutt eller helt sikkert jente. Hvordan skal vi se på fenomenet transkjønn? Foto: NTB scanpix

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker

I det siste årene er det blitt større bevissthet om transpersoner og økt toleranse for ulike kjønnsuttrykk, og det synes å være på gang en revolusjon i måten man tenker om kjønn og identitet på. Dette er kompliserte spørsmål som involverer biologi, samfunn og kjønnsroller, religion, ideologi, psykologi og menneskesyn. Og for den enkelte dreier seg om dypt personlige oppfatninger om hvem man er.

Allerede Buddha hevdet for 2500 år siden at oppfatningen av at vi har et fast «selv» er en illusjon. Og vi som var unge på nittitallet husker mye snakk om hvor frigjørende det skulle være med en slags postmoderne «lek med identiteter». Selv om noen i dag synes å leke med kjønnsidentiteter ganske fritt, virker det som at det for en del er langt mer alvorlig. Den vanligste formuleringen er at man opplever å være «født i feil kropp». I dette synes å ligge en tanke om at det finnes én (kjønns)identitet dypt der inne, uavhengig av kroppen, som må bli avdekket og realisert.

Psykoanalysens syn

Hvordan forholder så psykoanalysen seg til spørsmålet om identitet? Psykoanalytisk tenkning var en viktig del av seksti- og syttitallets motkultur, – ja, nærmest en del av standardvokabularet til intellektuelle. I dag er den mindre framtredende, ikke minst innen vitenskapelig psykologi, men den canadiske psykologen og akademiske superstjernen Jordan Peterson er blant dem som er sterkt påvirket av psykoanalysens gudfedre Jung og Freud. I forelesningen Biblical Series 1 sammenfatter han det psykoanalytiske (dybdepsykologiske) synet på identitet som at vi egentlig består av en løs samling av indre personligheter, hver med egne motivasjoner, følelser, oppfatninger og beveggrunner. De er mer eller mindre ubevisste, de er relativt autonome og man har begrenset kontroll over dem.

Vi kan for eksempel ha én slik «delpersonlighet» som strever etter uavhengighet og frihet, og en annen som behøver trygghet og stabilitet. Om man identifiserer seg kun med én av disse delpersonlighetene og ignorerer eller undertrykker den andre, vil det etter hvert begynne å murre i psyken, noe føles galt, et udefinert ubehag – den ignorerte siden krever å bli sett. Til slutt vil den kunne slå tilbake og nesten tilrane seg kontroll over personligheten. Det er som den sier: «Jeg er her! Anerkjenn meg!»

For å bli en helstøpt og sunn personlighet er det altså ikke om å gjøre å finne og dyrke fram sin ene «identitet», men snarere å lære sine ulike indre krefter og delpersonligheter å kjenne og gi dem rom for utfoldelse. Den bevisste kjernen i personligheten, ofte kalt egoet, medierer og megler mellom dem og prøve å knytte dem sammen til en noenlunde velfungerende enhet. Men noen av dem kan likevel være mer dominerende og sterkere knyttet til ens identitet.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Vakre hanner og kresne hunner; ny forståelse av evolusjonen?»

Anima og animus

Slike delpersonligheter, komplekser eller hva en kaller det, henter ladning fra enda dypere og mer ubevisste lag i psyken, såkalte arketyper. I denne sammenheng er det interessant at den sveitsiske psykologen Carl Jung mente vi alle har en arketyp av motsatt kjønn. Menns kvinnelige side kalte han «anima» og kvinners mannlige side «animus». Å bli bevisst og integrere det motsatte kjønnet i seg selv er en viktig ledd i et menneskets psykologiske modning. I et typisk utviklingsforløp vil man først utvikle sitt biologiske kjønns rolle og identitet til fulle, mannen blir «mann» og kvinnen «kvinne». Det motsatte kjønn lever først og fremst som et slags ubevisst «idealbilde» i psyken. Men gradvis vil man kunne bli mer bevisst på den motsattkjønnede siden av seg selv og integrere det motsatte kjønns egenskaper. Ofte i andre halvdel av livet – hvor man faktisk får litt drahjelp av biologien idet både kvinners østrogennivå og menns testosteronnivå synker.

Dette er en slags «normalutvikling», men selvsagt finnes det andre dynamikker. Mennesker som bryter kjønnsgrenser og identifiserer seg med det motsatte kjønn er kjent fra alle kulturer, og rommet for individuelle kjønnsuttrykk og utprøvinger bør være stort. Normalspekteret rommer alt fra nærmest karikerte uttrykk for det motsatte kjønn (type dragartister), til langt mer differensierte og dyptloddende uttrykk – i en slik grad at det utgjør ens grunnleggende identitet.

I et psykoanalytisk perspektiv, spesielt det jungianske, kan det tenkes at transpersoner faktisk er i dypere kontakt med sine ubevisste sider enn andre. Ifølge Jung kan kontakt med den motsattkjønnede siden av seg selv tyde på et gjennombrudd i utforskningen av sin ubevisste psyke. Det er kanskje ikke uten grunn at mange kulturer har betraktet mennesker som overskrider kjønnsgrensene som hellige. De er på en måte «grepet» av dype krefter i psyken, så mektige at det er lett å oppleve dem som «guddommelige».

Les også

Erik Tunstad: «It’s a Man’s world»

Et fruktbart perspektiv?

Poenget med denne enkle skisseringen av psykoanalysen, eller mer presist dybdepsykologien, er ikke å påstå at det er det eneste rette perspektivet på et så komplisert tema. Det er mer for å løfte fram en halvveis glemt tankegang som kanskje kan være fruktbar for noen: Å arbeide med levende «delpersonligheter», ikke først og fremst som en uforpliktende lek med identiteter, men som en prosess med å mest mulig bli seg selv.

Publisert:

Les også

  1. Hvorfor skal jeg som transperson «ikke forvente» å få jobben?

  2. – Jeg har aldri vært fortrolig med det. Helt siden barneskolen visste jeg at det var noe som ikke stemte

  3. «Friends» anklages for homofobi og rasisme. Kan vi fortsatt se på 90-tallsserien?

Mest lest akkurat nå

  1. Warholm reagerer på at Ingebrigtsen fikk kongepokalen: – Jeg vil ha en begrunnelse

  2. Bytyqi med ny drømmescoring da Viking slo tilbake

  3. Se Gospel Church her

  4. Bilbrann på fylksvei 44

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Familie følte seg forgiftet – hadde spist sønnens hasjbrownies

  1. Kjønn
  2. Psykologi
  3. Kropp
  4. Gjestekommentar
  5. Jørg Arne Jørgensen