Det er havet vi skal leve av her i landet

Verdiene på, i og under havet er fortsatt Norges beste håp om en framtid med velstand og trygghet.

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
Lofotfisket er et naturgitt eventyr, en rikdom. Havet gir Norge mange slike formuer, og det er i havet framtidens næringer har best grobunn, skriver kommentator Harald Birkevold.
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Potensialet i havbruk er enormt. Kunnskap om og produksjon av mat fra havet har mulighet til å bli den nye, varige motoren i norsk økonomi. Men olje og gass er og vil være den overlegent viktigste inntektskilden for Norge i mange år framover.

Ingenting av dette er nytt for dem som i det hele tatt har fulgt med på debatten om hva vi skal leve av her til lands. Men det er likevel verdt å gjenta, for det er sentralt for å ta kloke valg om næringspolitikk og næringsutvikling.

Hva er "havrommet"?

Vestlandskonferansen, som i år gikk av stabelen i Stavanger, hadde et klart maritimt tilsnitt. Men det begynte på land. Vakre bilder av Vestlandet, med by og bygd, kyst og fjell, var av en eller annen grunn tonesatt med en dårlig coverversjon av Bruce Springsteens "My Hometown". Arrangørene kan neppe ha lyttet nøye til teksten, for den er triste greier. Sangen handler om å vokse opp i en by som er død, hvor butikkene står tomme og hvor industrien er nedlagt. Så galt er det tross alt ikke på Vestlandet, tross krisen som ble utløst av fallet i oljeprisen.

Og bare for å ha unnagjort surmulingen innledningsvis: Hva er det med dette uttrykket "havrommet", hvor kom det fra? Det er en uartig bieffekt av konferanser og komiteer at det dukker opp merkelige buzzwords som dette. Hva er galt med å bare kalle det "havet", eller "sjøen"?

Fiske-Per og sjøpølsa

Men når det nå er sagt, var det mye interessant å merke seg i de mange foredragene som ble holdt på hotel Clarion i Olavskleivå. Som nevnt er de fleste som er noenlunde orientert, klar over at olje- og gassindustrien er, og fortsatt vil være, den viktigste sektoren i norsk næringsliv. I antall arbeidsplasser, i verdiskaping, i direkte og indirekte inntekter til det offentlige. Mindre kjent for det brede publikum er nok det enorme potensialet som ligger i matproduksjon fra havet.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) påpekte at havnæringen skaper verdier for 100 milliarder i år, men han peker på muligheten for å nå 500 milliarder i 2050. Og mye av den økningen vil kunne handle om arter og teknologier vi ikke bruker i dag. Sjøpølse, for eksempel.

Norsk næringsliv har alltid vært basert på de ressursene vi har tilgjengelig. Skog. Elektrisk kraft. Fisk. Mineraler. Olje og gass. Slik har det vært i hundrevis av år, og slik må det fortsette.

Sjøpølsa, et dyr som ikke er påaktet i Norge og som bare spises av spesielt interesserte, kan oppnå en pris på 15.000 kroner kiloet i Kina og Japan, selv om den består 85 prosent vann. Det finnes enorme mengder av sjøpølse på sjøbunnen utenfor Norge, men i dag kaster vi det vi fanger.

LES OGSÅ:

Støre: - Det er havet som er neste kapittel for Norge

Laks banker ku

I 2050 vil verden ha kanskje 10 milliarder innbyggere, og vil trenge 70 prosent mer mat enn i dag. Havnæringene har mulighet til å produsere mer mat, mye mer effektivt enn på land. En laks, for eksempel, trenger ikke bruke energi på å holde seg oppreist. Den trenger heller ikke et stort og kraftig skjelett. Det betyr at mer av maten den spiser blir til kjøtt, altså proteiner. Det er effektivt og smart å produsere mat i havet, i tillegg til på land.

Norsk sjømateksport har nå en verdi på over 90 milliarder kroner, påpekte innovasjonsdirektør Hallgeir Halseth i oppdrettsgiganten Nutreco. Nesten en fjerdepart av dette er i dag oppdrettslaks. Men andre arter og ny teknologi kan gjøre laksen, som målt i antall tonn allerede er fire ganger større enn all annen dyreproduksjon i Norge, mindre dominerende. Mye av forskningen Nutreco driver for å skape denne framtiden, foregår i Stavanger.

Roboter på Lopphavet?

Teknologi og produksjon knyttet til mat fra havet er fullstendig logisk for Norge å drive med. Norsk næringsliv har alltid vært basert på de ressursene vi har tilgjengelig. Skog. Elektrisk kraft. Fisk. Mineraler. Olje og gass. Slik har det vært i hundrevis av år, og slik må det fortsette.

Det store spørsmålet er hvordan denne næringsstrukturen vil bli påvirket av den globale trenden i retning av robotisering og automatisering. Olje- og gassnæringen er allerede sterkt påvirket av dette. Mange nye felt som kommer i produksjon, er automatiske undervannsinstallasjoner. Hva med automatiske oppdrettsanlegg? Selvkjørende fiskebåter? Roboter som aldri sover, ikke lar seg friste til å fiske med feil maskevidde og ikke skal ha lønn, kan kanskje gjøre jobben til mange, mange fiskere? Roboter som renser laksen for lus og sjekker helsa til fisken i merdene kan gjøre mange arbeidsplasser overflødige.

Å Velstand, Velstand

Et annet spørsmål, som kanskje ikke er fullt så stort, men likevel opptar næringsforeningene langs kysten sterkt, er spørsmålet om regional organisering. Er en stor vestlandsregion, som Rogaland har sagt nei til, en forutsetning for å hente ut potensialet i vår rike kyst og enda rikere hav?

Toget går, og vi må være med, heter det fra næringsforeningshold. Men er det egentlig sant? Kjøttvekta betyr mye og yndlingshistorien er at det må skapes en motvekt til det fæle Oslo. Det spørs bare om ikke Bergen og bergenserne, med sine grandiose forestillinger om at de er Vestlandets hovedstad, er minst like provoserende for mange rogalendinger. Dersom Bergen strekker ut en hånd og viser reell vilje til deling av makt, kan det kanskje - kanskje - være realistisk å snu nei-vinden i Rogaland.

Publisert:
  1. Per Sandberg
  2. Laks
  3. Næringspolitikk
  4. Vestlandsregionen
  5. Oljeindustrien

Mest lest akkurat nå

  1. Eliteserieklubb vil kjøpe Jostein Ekeland

  2. Snø og vind: Kan bli krevende kjøreforhold til fjells fredag

  3. Hva tåler sykehusene før Norge må stenges ned? Det er ikke korona som er den største utfordringen

  4. Innkaller til hastemøte om høye strømpriser

  5. Gjert Ingebrigtsen mener folk gjør én klassisk feil når de trener

  6. Bryne-talent blir trolig klar for Viking innen kort tid