Still kritiske oljespørsmål

KOMMENTAR: Ap og Sp presset gjennom en altfor raus oljeskattepakke. Nå er det deres ansvar å sørge for at samfunnet og folk flest ikke betaler en enda høyere pris.

Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre var med å å få gjennomslag for en oljeskattepakke som oljenæringen ikke engang ba om.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I 2020 la Solberg-regjeringen fram det den kalte for en oljeskattepakke. Denne skulle sikre aktivitet i oljeindustrien og leverandørindustrien i nedgangstider.

Det endte med at Ap, Sp og Frp presset gjennom en pakke som ga oljenæringen et skattekutt de ikke engang ba om. Flere i oljenæringen mente at aktivitetsnivået hadde blitt like høyt uten skattekutt.

«Økte avskrivninger mot selskapsskatt og særskatt, slik næringen ønsket, ville vært billigere enn å øke friinntekten», sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i 2020. Men pakken ble vedtatt for å skape et bredt politisk flertall.

Les også

LO-sekretariatet forstår seg på norsk olje og gass’ betydning for Europa og det grønne skiftet

Historisk toppår

Oljeskattepakken fører til at det gis gunstig beskatning for alle utbygginger det leveres utbyggingsplaner (PUD) for innen utgangen av året. Når alle oljeselskapene nå skynder seg for å nå denne fristen, kan det bli et historisk toppår for Norge i antall utbyggingsplaner.

Det er «ventet at det blir levert PUD på et svært høyt antall prosjekter i år», opplyste SSB fredag. Statens skattepakke ventes å heve anslaget for oljeinvesteringer i 2023 markant.

Oljebransjen forsikret politikerne om at den var opptatt av å sikre verdier for samfunnet etter at de fikk den gunstige gavepakken fra politikerne.

Men frykten knyttet til oljeskattepakken har hele tiden vært at oljenæringen skal sette i gang med investeringer de ellers ikke ville gjort.

Ting tyder nå på at det er i ferd med å skje i enkelte tilfeller.

Les også

SV trur hurtigspor for havvind kan gje 200 nye turbinar

Wisting

Fredag skrev Aftenbladet/E24 om Equinors Wisting-felt i Barentshavet. I februar 2020 ble dette prosjektet lagt i skuffen fordi det ikke var regnet som lønnsomt.

Men etter at oljeskattepakken ble presset frem, ble prosjektet på magisk vis lønnsomt igjen, i alle fall for selskapet. Kostnaden for samfunnet som helhet kan bli noe annet.

Wisting-feltet skal elektrifiseres gjennom en 340 km lang kraftkabel. Da må det ha tilgang på kraft.

Ifølge Oljedirektoratets Kraft Fra Land-rapport fra 2020 trengs det 2,6 TWh. Kommer Wisting på toppen av dette, vil kraftetterspørselen i Finnmark øke med rundt 3 TWh. Dagens nett inn til Hammerfest har ikke nok kapasitet til å håndtere dette, og kraftprisene vil øke betydelig.

Dette vil kreve en ny 420 kV-ledning mellom Skaidi og Hammerfest, samt nye transformatorstasjoner i hver ende. Vindkraft-utbygginger kunne kanskje vært en løsning, men dette kommer i konflikt med både miljø- og reindriftsinteresser.

Les også

– Bli ingeniør, vi lover deg jobb

Gass

Et annet Equinor-felt, Johan Castberg, ligger 260 km fra land. Dette skal ikke elektrifiseres. Men selskapet fant i konse­kvens­utred­ningen at dersom de skulle elektrifisere dette feltet, ville overføringstapene vært på rundt 20 prosent. Det er mye tapt strøm som kan brukes til for eksempel andre nye næringer.

Elektrifisering ville dessuten ha forsinket Johan Castberg-prosjektet og gjort det ulønnsomt, sa Equinor i 2018.

Argumentet fra Equinor er at det mangler gass på Wisting, men det er ikke det argumentet de bruker i sin egen egen konsekvensutredning.

I Equinors konsekvensutredning av Wisting står det at selskapet svært tidlig la bort alternativet om å drifte feltet med egen gass. Bakgrunnen var klimamålene.

For som del av oljeskattepakken ble Stortinget enig om at olje- og gassindustrien skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2030.

CO₂-utslippene forbundet med å drive feltet med gassturbiner ville vært langt høyere enn ved å elektrifisere, ifølge Equinor.

Les også

Ta fornuften tilbake i klimapolitikken

Spørsmål

Både Høyres Sveinung Stensland og Frp’s Terje Halleland er nå kritiske til Wisting-prosjektet.

Stensland fordi han vil vite hvorfor Equinor utad argumenterer med gassmangel, når de i konsekvensutredningen argumenterer med klimamål. Og Halleland fordi Frp er imot elektrifisering som et klimatiltak.

«Dette skal være et industriutviklingsprosjekt, ikke et klimaprosjekt. Da taler de enten med to tunger, eller så formulerer de seg veldig rart», sa Halleland.

Flere har pekt på at Wisting-prosjektet er preget av hastverksarbeid. Blant andre Miljødirektoratet, som har levert en svært kritisk høringsuttalelse til konsekvensutredningen av feltet. De mener at det kunnskapsgrunnlaget Equinor så langt har presentert, gjør at prosjektet ikke er modent for godkjennelse.

Blant annet fordi konsekvensutredningen ikke inneholder et grunnlag for å gjøre en balansert vurdering av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet.

Les også

Kritisk til energimelding: – En plan for klimakatastrofe

Alle under lupen

Oljeskattepakken er anslått å koste staten rundt 10 milliarder kroner over tid. I revidert statsbudsjett ble det klart at denne får gå sin gang. Selv om pandemien er over og pengene omtrent flommer over for oljeselskapene.

Wisting er bare ett eksempel på de prosjektene som nå skal hastes gjennom for å dra nytte av de gode vilkårene i oljeskattepakken. Det er også andre prosjekter med planer om å elektrifisere som ikke var lønnsomt før oljeskattepakken.

Er vi klare for at oljeselskapene skal sette i gang potensielt samfunnsøkonomiske tapsprosjektet som øker både strømprisene og utbyggingen av vindkraft på land? Er landet virkelig tjent med at alle disse prosjektene blir godkjent?

Det er positivt at noen har begynt å stille kritiske spørsmål, men det burde alle politikerne på Stortinget og i regjeringen gjøre.

Les også

  1. Har regjeringen tenkt over følgene av det de la fram i sin tilleggs­melding til energi­meldingen?

  2. Heller gass­kraft med rensing enn land­strøm

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Nødvendig å protestere før og under fotball-VM i Qatar

  2. Næringsminister Vestre sier det må bli mindre snakk og mer handling. Det kan bli svært krevende å gjennomføre

  3. Kommentar: Den neste Nav-skandalen?

  4. Sannsynligheten for at Sp eller Frp faktisk vil kutte bensinavgiftene, er svært liten

  5. Velger Sandnes Ap Arne Espedal som ordfører­kandidat, er det fare for at de setter krokfot på seg selv

  6. Når ting er som verst for folk flest, bruker regjeringen mer penger på å dra oss baklengs inn i fortiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Johan Castberg
  3. Elektrifisering
  4. Norsk sokkel
  5. Equinor