Krigen mellom mat og drivstoff

KOMMENTAR: Ukraina-krigen har gjenopplivet debatten om vi skal bruke korn og olje til drivstoff eller mat. Svaret burde vært enkelt.

Diskusjonen om råvarer som raps burde brukes i matproduksjon eller framstilling av biodrivstoff, er spesielt viktig nå som krigen i Ukraina kan føre til matmangel.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Ukraina og Russland står for rundt en fjerdedel av produksjonen av hvete og bygg i verden, 15 prosent av mais og over 60 prosent av solsikkeolje. Etter Russlands invasjon av Ukraina, og på grunn av sanksjonene mot Russland, er det nå mangel på disse råvarene i verden.

FNs generalsekretær António Guterres sa nylig at hundrevis av millioner mennesker risikerer å havne i sult og nød som følge av matmangel forårsaket av krigen.

Krigen og mangelen på råvarer har blant annet ført til at matvareprisene steg med 5,6 prosent fra juni 2021 til juni 2022 i Norge, ifølge Konsumprisindeksen.

Samtidig brukes de samme råvarene og store deler av verdens dyrkede mark til produksjon av biodrivstoff som blandes inn i bensin og diesel.

Les også

Ny rapport: Økt bruk av biodrivstoff kan føre til avskoging på størrelse med Nederland

Biodrivstoff vs. mat

Biodrivstoff produseres fra biologisk råmateriale. Det skilles mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff. Førstnevnte framstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr. Sistnevnte lages av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk, altså råstoff som kan ikke utnyttes som mat eller dyrefôr.

Kort forklart blandes bioetanol, fra for eksempel sukker, mais, hvete eller rester av avfall, inn i bensin. Biodiesel kan produseres fra rapsolje, soyaolje og lignende fett.

Mange land har krav om innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel. Dette er for å redusere klimagassutslipp i transportsektoren.

Ifølge organisasjonen Transport and Environment, som jobber for å reversere EUs biodrivstoffpolitikk, fyller europeere 17.000 tonn matolje i bilene sine hver dag, og 10.000 tonn hvete brukes til produksjon av etanol som blandes i bensin.

Opp mot 40 prosent av maisproduksjonen i USA blir brukt til å produsere etanol som blandes i bensin, ifølge forskningsinstitusjonen World Resources Institute. Rundt 10 prosent av kornproduksjonen i Europa blir brukt til biodrivstoff.

Les også

Ny FN-rapport: Slik kan klimakatastrofen avverges

Noen for, noen mot

Da G7-landene – Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA – møttes i slutten av juni, var bruken av korn og olje i biodrivstoff ett av temaene.

Tyskland og Storbritannia foreslo å midlertidig redusere volumet biodrivstoff som blandes inn i drivstoff.

Storbritannias statsminister Boris Johnson sa at å redusere mengden biodrivstoff i bensin og diesel ville redusere prisen på avlinger betydelig i en tid der levekostnadene og matprisene øker over hele verden. Og at det ville bedre matsikkerheten globalt.

Forslaget fikk ikke støtte.

USAs president Joe Biden mente det var viktig å blande inn biodrivstoff i bensin og diesel for å holde drivstoffkostnadene nede. Samtidig som det er en del av planen for å nå klimamålene.

Les også

Minst 470.000 biler tåler ikke bensinen Stortinget har vedtatt å innføre

134 millioner liter biodrivstoff
i Norge i fjor var fremstilt av råvarer
som kunne ha blitt brukt som mat.

Åpent brev

Men er biodrivstoff egentlig et reelt klimatiltak? Bruker man utelukkende tall fra transportsektoren, viser det kutt i utslipp. Men en rekke forskere er kritiske til den globale effekten.

I juni skrev 38 forskere et åpent brev til myndighetene i EU-land og Europaparlamentet, der de var svært kritiske til biodrivstoff-planene i EUs «Fit for 55»-strategi.

Avlinger til bruk i biodrivstoff vil okkupere en femtedel av dyrket mark i Europa, skriver forskerne. Dette vil kreve at dyrket mark globalt utvides med et areal på størrelse med India, noe som vil føre til avskoging og redusert biodiversitet. Skog binder CO₂, og blir det mindre skog, øker utslippene.

Forskerne mener derfor at å klassifisere biodrivstoff som karbonnøytralt er feilslått, og at det i realiteten vil ha motsatt effekt enn det som er intensjonen.

Europa kunne erstattet hele den ukrainske eksporten av vegetabilsk olje gjennom kutt i biodieselbruken. Europa og USA kunne ha erstattet Ukrainas korneksport gjennom å halvere etanolbruken sin i bensin, ifølge forskerne.

Les også

Bare én miljøorganisasjon er ikke skeptisk til biodrivstoff

Norske krav

Norge har også et omsetningskrav for biodrivstoff i veitransport. Hovedkravet innebærer at de som selger drivstoff, må sørge for at 24,5 prosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk i 2022 er biodrivstoff.

75 prosent av dette biodrivstoffet i Norge var i fjor laget av avfall og rester, altså ikke fra matprodukter, ifølge tall fra Miljødirektoratet. Det ble likevel brukt 134 millioner liter biodrivstoff i Norge i fjor som var fremstilt av råvarer som kunne ha blitt brukt som mat.

Da Solberg-regjeringen i 2016 innførte omsetningskravet i Norge, etter press fra Venstre i budsjettforhandlingene, ble det solgt inn som et nytt eventyr for den norsk skogsindustrien, og at det ville føre til hundrevis av norske jobber. Det har ikke skjedd.

Les også

I skogenes land Finland kommer ikke biodieselen fra kvister og greiner, det har de lagt på hylla

Mat eller biodrivstoff

Ifølge analysefirmaet Gro Intelligence kunne de råvarene som brukes til biodrivstoff i dag, sørget for at 1,9 milliarder mennesker fikk i seg 2000 kalorier per dag hvert år.

Så er det virkelig moralsk riktig å fortsette å bruke disse råvarene til å fylle opp drivstofftankene, i en verden som står overfor en matkrise? Spesielt når biodrivstoff heller ikke har noen global effekt på klimagassutslipp, og dessuten fører til avskoging og miljøødeleggelser – og bidrar til høyere matpriser?

Svaret burde ha vært nei.

Dessverre ser det ut til at lobbyvirksomhet fra mektige grupper og trangen til å innføre symboltiltak gjør at politikere i både Norge og internasjonalt kommer til å fortsette med denne politikken.

Les også

  1. Slik var spillet bak det omstridte biovedtaket

  2. – Ikke utelukk bio­driv­stoff til offentlige aktører

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Gratis varme­pumper til alle!

  2. Strøm­krangelen mellom nord og sør er opp­konstruert, og parti­ledelsen i Ap heller bensin på bålet

  3. Å elek­trifisere flere platt­former på norsk sokkel nå vil være en full­stendig kata­stro­fal avgjør­else

  4. Det er så mange ting som ikke henger sammen i Bymiljøpakken at det er på tide med en helt ny gjennomgang

  5. «En statsminister bør snakke mindre som en direktør og mer som en handlekraftig politiker»

  6. Skal vi fylle mat i drivstofftanken midt under en matkrise? Svaret burde vært enkelt

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Biodrivstoff
  3. Matpriser
  4. Landbruk
  5. Boris Johnson