Nå kan alt skje i Stavanger!

GJESTEKOMMENTAR: Denne uken ble det lagt frem to alter­native bud­sjett­er for Stav­anger kom­mune. Ett av dem er in­teres­sant fordi det blir ved­tatt og gjennom­ført. Det andre er vel så in­teres­sant fordi mindre­tallet frem­står samlet og kamp­klart før valget om knappe to år.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Det politiske mindretallet i Stavanger har fremstått som blodfattig og rådvilt siden det tapte makten etter valget i 2019. Spesielt Høyre, som hadde hevd på ordførerklubba i 24 år, fremsto lenge forvirret og handlingslammet. Nå har noen tydeligvis brettet opp ermene, og vi kan få en langt mer spennende politisk debatt i tiden fremover.

Nordtun leverer

I min forrige kommentar skrev jeg om hvordan mindretallet oppfattet de styrende partiene (Ap, MDG, SV, Sp, Rødt og FNB). Ord som gikk igjen var manglende raushet, kjølig debattklima og dårlig stemning. Selv presterte jeg å bruke overskriften «Nordtun hersker», en overskrift jeg selv synes var i overkant da jeg så den på trykk. Det er ikke belegg for å bruke den typen karakteristikk om ordførerens lederstil, hun får gode personlige skussmål fra samtlige jeg har snakket med i Stavanger-politikken. Korrekt overskrift hadde vært «Nordtun regjerer».

Det virker som det har vært vanskelig for Høyre, Frp, KrF, Venstre og Pensjonist­partiet (Pp) å finne de rette sakene å gå i klinsj med de styrende partiene på, og de har ikke fremstått som et alternativ til politikken som blir ført.

De som styrer har styrket eldreomsorg, skole, barnehager og barnevern. De rehabiliterer skoler, de finner mer penger til kultur og idrett og har innført gratis SFO for 1.-klassingene. I sitt siste budsjett, som ble lagt frem 25. november, har de til og med redusert eiendomsskatten, en stor og kostbar seier for FNB.

Sissel Knutsen Hegdals bragd

For mindretallspartiene er det altså vanskelig å finne de store sakene å kritisere flertallet på, for det meste går riktig vei. Da er det vel så interessant å se at mindretallet for første gang har gått sammen om å lage et felles budsjettforslag. Det er ingen sjanse for at budsjettet blir vedtatt, men det er et nesten like viktig dokument som det budsjettet som blir vedtatt.

Ulempen med å lage et felles budsjett når man er i mindretall, er at man inngår kompromisser uten at det har noen betydning. Sagt på en annen måte: Dersom man skal svelge en politisk kamel og stemme for noe man er imot, bør det være fordi man får gjennomslag for noe annet som er minst like viktig. I et alternativt budsjett har gjennomslagene ingenting å si, for de blir ikke vedtatt.

På den andre siden er det sprengkraft i signaleffekten av at Høyre, Frp, KrF, Venstre og Pp står sammen om et budsjett.

Som jeg har skrevet tidligere, hviler ordfører Nordtuns flertall på leirføtter. FNB ligger ikke an til å gjøre et like bra valg som sist, og det er usikkert om Rødt uten Mímir Kristjánsson og kamp mot Paradis-utbygging greier å nærme seg siste valgresultat.

Ideelt sett skulle altså Ap også hatt med seg KrF eller Venstre, eventuelt begge to, for å sikre seg en komfortabel margin for å kunne styre i neste periode. Når KrF og Venstre nå går sammen med resten av mindretallet og lager felles budsjett, betyr det at det er mindre sannsynlig at de bytter side i valg.

Høyres ordførerkandidat, Sissel Knutsen Hegdal, har tatt sjumilssteg nærmere ordførerkontoret når hun nå har greid å samle mindretallet om et felles alternativt budsjett. Det er litt av en bragd og gir oss et innblikk i hva vi kan vente oss fremover.

Hva er forskjellen?

Jeg sliter fortsatt litt med å finne hvilke saker som skal skape de store debattene mellom flertallet og mindretallet i tiden som kommer. Der flertallet vil redusere eiendomsskatten, vil mindretallet fjerne den helt.

Når det gjelder påplussinger til skoler, barnehager og eldreomsorg, er dette noe begge konstellasjonene gjør. Man vinner ikke valget på om man er 10 millioner kroner mer eller mindre for skole enn de andre.

Nå er det selvsagt større forskjeller enn dette mellom de to budsjettene. Blant annet reduserer mindretallet gjeldsgraden til 74 prosent mot slutten av perioden, mens flertallet går ut av perioden med en gjeldsgrad på 86 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn kommunedirektørens forslag. Så har riktignok mindretallet noen tvilsomme inndekninger, blant annet eiendomssalg for rett under 2 milliarder kroner.

Min analyse av velgerne i Stavanger er at de ikke er spesielt opptatt av enkeltsaker, med unntak av ved siste valgs anti-bompenge-bonanza. Tvert imot tror jeg de stemmer på partier som kan styre byen trygt, som er opptatt av næringsliv og arbeidsplasser, og som ellers ikke ønsker for mange sprell fra politikerne sine.

Begge disse beskrivelsene passer på de to ordførerkandidatene, Kari Nessa Nordtun og Sissel Knutsen Hegdal. Så får vi håpe at det blir litt tydeligere skillelinjer når vi nærmer oss valget. Budsjettforslagene er en grei start.

• Tidligere gjestekommentarer fra Trond Birkedal (og artikler der han er nevnt eller omtalt)
• Øvrige gjestekommentarer